I Hovsherad ligger det gårder på rekke og rad. Nabogårdene til Caroline og Hans Arne Haugland har alle forskjellige typer kyr og ikke minst – ulike traktorer. Sammen med de tre jentene sine og storfamilien har de utviklet gården med campingplass og ikke minst en idyllisk besøkshage.

Hans Arne Haugland og Caroline Handeland har videreutviklet Haugland Gård & Hage med både besøkshage og campingplass, i tillegg til gårdsdriften der de holder den utrydningstruede kurasen Vestlandsk Raudkolle. 

Caroline, Hans Arne og de tre jentene på 7, 14 og 17 bor på 7-8 mål store Haugland Gård & Hage i Hovsherad. Bygda ligger et kvarters kjøretur fra Moi innover mot kystlyngheia Sletthei. 

Her har familien alt de trenger. Både barnehage, barneskole, idrettslag og en butikk finnes i bygda. Barneskolen er nylig blitt utvidet og inneholder nå også en innendørs skytebane og eget treningsrom. 

Ungdomsskolen må barna til Moi for å gå på, men å benytte skolebussen har fungert godt for familien. Det blir en noe lengre reisevei for den eldste som går på videregående, men hun bruker tiden til transport godt med å være sosial med andre medelever.

I flere måneder har Caroline Handeland dyrket frem blomster på alle ledige flater. Alt fra blomsterpotter til druebeger har blitt tatt i bruk for å forberede hagen på årets sesong i besøkshagen. Ute på plassen ligger årets nyskapning klar for å dekkes med roser. Ute klukker hønene i hønsegården, men kyrne er ikke å se denne dagen. Regnet øser ned nå Egersundregionen er på besøk.

Alle flater i huset med tilgang på lys og passende temperatur har blitt tatt i bruk for å dyrke frem de ulike plantetypene paret skal ha i besøkshagen. Hans Arne holder en av de store georgineknollene, mens Caroline sjekker hva plastbegeret inneholder. (Foto: Helene Holm)

– Det er en egen livsstil å drive gård, forteller hun. 

 I år er paret klare med ny campingplass, i tillegg til besøkshage og den ordinære gårdsdriften. Men fortsatt jobber Caroline i en deltidsstilling som hjelpepleier ved siden av jobben på Haugland Gård & Hage. 

Hun hadde ingen kjennskap til gårdsdrift før hun flyttet inn til Hans Arne i 2005. Selv om hun også er fra Hovsherad kommer ikke hun fra gård. Hennes familie hadde stor hage med drivhus, noe som nok kan ha påvirket hageinteressen. Det har hun gode minner fra.

– Jeg husker jeg brukte tid på å lage roseparfymer, ler Caroline.

Hun er leder av Lund hagelag. Når hun reiser på ferie er det først og fremst hager hun vil se. Caroline er selverklært hagegal.  

Georginer og roser finnes det mye av på Haugland Gård & Hage.

Skal ikke være perfekt

– Det starter med jorda. Det å få en plante til å trives handler om naturlige ting, som å bruke naturens kretsløp, forklarer Caroline. 

Det å dyrke mest mulig naturlig, uten sprøytemidler og med lave skuldre, har hele tiden vært drivkraften for hageprosjektet. Halmen som dekker plantene om vinteren har tidligere vært brukt hos kalvene. 

– Det skal ikke være så striglet, en hage skal ikke være perfekt, sier hun.

Paret har brukt flere år på å gradvis bygge ut hagen deres i Cottage Garden-stil. Den består av flere rom med et mangfold av roser, stauder, portaler, sittegrupper – og med en grønnsakshage i pallekarm med et stort utvalg grønnsaker. Besøkshagen har og et stort drivhus med tilhørende hage, en hønsegård, café og utestue. Nå åpner den straks for sesongen igjen.

Selvsagt finner du tresko fra bygdas egen treskofabrikk i gårdsbutikken til Caroline og Hans Arne. Når utsalget er åpent bugner det med ulike matvarere, blomsterbuketter og andre lokale råvarer fra Hovsherad. (Foto: Helene Holm)

Sanitæranlegg med dusj og toalett står klar for campinggjester, og gårdsutsalget er klart for å fylles med varer. Da vi var på besøk var det nesten bare et par unike tresko som sto klare i hyllene. 

– Eik treskofabrikk holder til her i bygda. Det er ekstra koselig å kunne by på lokale produkter. Akkurat denne typer tresko får du bare tak i hos oss, røper Caroline.

Norges høyeste rosetårn

– For meg har det vært Clas fra første stund. Det var noe av det første jeg investerte i da jeg overtok driften av gården. 

Gården til Hans Arne og Caroline ligger ved den bevaringverdige kystlyngheia «Sletthei», i Lund kommune. Og langs samme strekning ligger flere gårder på rekke og rad, som alle har tatt for seg hver sin kurase. Her er det oppdrett av Dexter, Jersey, Brown Swiss og NRF. Ikke nok med det. Alle bøndene har forkjærlighet for hvert sitt traktormerke. 

En nybygget leketraktor står klar på campingplassen. Det skal selvsagt forestille en Clas. Det er ikke det eneste byggeprosjektet Hans Arne har brukt ledig tid på.

Han har også brukt våren på å bygge årets nye prosjekt: rosetårnet. Blir det Norges høyeste? 

Hans Arne forklarer hvordan rosetårnet skal bli når det er ferdig. Her står han ved siden av fundamentet. (Foto: Helene Holm)

– Jeg så et rosetårn da vi var på besøk i Haven i Hune.  Da slo det meg at dette hadde jeg ikke sett så mye av – kanskje vi kunne lage Norges høyeste. I følge Norsk roseforening har de ikke hørt om noen som har bygget så store rosetårn før, forteller han entusiastisk.

Rosetårnet blir 7-8 meter høyt med en åpen kjerne som man kan gå inn i og beundre rosene fra innsiden.

Bevaringsverdige kyr

Familien har drevet gård på tomta i fire generasjoner. Siden Hans Arne og Caroline overtok i 2005 har de gradvis startet på en plan å endre driften fra en tradisjonell gård til å utvikle den i en litt annen retning. De begynte arbeidet med å jobbe med den bevaringsverdige storferasen Vestlandsk Raudkolle, eller «Lyngdalskua», som den også kalles. Fjøset og beiteområdene ble bygget om til løsdrift. 

Vestlandsk Raudkolle heter kurasen de har på gården. Den er regnet for å være en god melkeku, men også ha godt kjøtt. 

 – Jeg tror dyra trives med det. jeg ser de leker og har det gøy, forteller Hans Arne.

Vestlandsk Raudkolle er en mye mindre kurase enn NRF-rasen, som er den vanligste i Norge. «Lyngdalskua» er regnet for å være en god kombinasjonsrase både på melk og kjøtt. I 2020 var det ca 230 avlskyr blant rasen, og den var svært kritisk truet. I løpet av perioden de har holdt denne kurasen på gården har antall mordyr på landsbasis økt og rasen er ikke like strekt utrydningstruet som før, men det er fortsatt en god vei å gå for å bevare denne rasen. (Kilde: vestlandsk-raudkolle.no)

– En annen fordel med at kyra får løpe ute og kose seg året rundt er at kjøttet også blir mye bedre, sier bonden. 

Det er Ollestad kjøtt, i nabobygda Ualand, som står for videre behandling. Slakteren har også sett en forbedring i kvaliteten på kjøttet, forteller Hans Arne fornøyd. 

Veggen og vinduet bak Caroline blir i løpet av sommeren dekket med tomatplanter, som du kan se på bildet under. En av årets nyplantede trær er ferskentreet. I løpet av april slo det ut i blomst og Caroline kunne sette i gang med bestøvningen. Det blir spennende å se om det vil bære frukter. (Foto: Helene Holm)

I løpet av sommeren dekkes sidevinduene i drivhuset av tomatplanter. Det skaper en frodig sone.

Hjelp fra familien – og kommunen

Alle prosjektene til Hans Arne og Caroline kunne ikke vært gjennomført uten god hjelp fra familien. Foreldrene til Hans Arne bor rett over gata og støtt og stadig er de i gang med et eller annet de ser paret trenger hjelp til. 

– Straks kommer også broren min for å spyle huset slik at det er klart for å males, forteller Caroline.

Det sjarmerende huset er fra 1920 og det krever sitt å holde tritt med vedlikeholdet. Da er det godt å ha familien tett ved for å bidra.

Paret har også fått økonomisk støtte til utvikling av besøkshage og campingplass fra Lund kommune. Ordfører Magnhild Eia kalte i følge Dalane Tidende konseptet innovativ næringsutvikling, som treffer midt i kommunens satsningsområder for kortreist, lokal matproduksjon og opplevelser, samt satsning på reiseliv og turisme, da hun foretok den offisielle åpningen i fjor. 

En spiselig hage er også en vakker hage.

I løpet av mai åpner campingplassen og i den forbindelse har hele storfamilien og venner igjen trådt til. Lekeplassen har fått Clas-traktoren sin, området er ryddet,  støpeprosjekter er unnagjort, støtter til planter i åkeren er laget og Carolines far har snekret bord og benker. 

Da ønsker vi familien i Hovsherad lykke til med årets sesong og det jordnære livet i Hovsherad.

Flekkefjord Sparebank har åpnet kontorer i Nesgården, rett ved Egersund torg. Selv om banken nå er lokalbanken for enda flere i regionen er innstillingen fortsatt den samme som den har vært siden 1837. De skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene.

I Nesgården, rett ved torget i Egersund, har Flekkefjord Sparebank fått på plass skiltene til sitt nye kontor. Rune Andersen er kontorleder. (Foto: Helene Holm)

– Vi trenger en finansiell rådgiver med på laget i Egersund, sier Rune Andersen.

Rune er leder for Flekkefjord Sparebanks nyåpnede filial i Egersund. Da banken ønsket å etablere seg i Egersundregionen ble han hentet inn fra pensjonistenes rekker. Rune gikk av med pensjon høsten 2022 etter et langt liv i bankmiljøet. Han savnet kundekontakten og hadde mer å gi. 

Men, nå trenger han flere med på laget. 

Les mer og søk på stillingen her. 

Owe Salvesen var den første Rune fikk med seg til Egersundkontoret. Hans lange liv i fotballens tjeneste har gitt han godt nettverk, og det er ikke mange som ikke kjenner til Owe i en eller annen form. Han er allerede flink med mennesker og den siste tiden har han kurset seg godt i Flekkefjord Sparebanks systemer. 

– Det krever litt omstilling fra å være så aktiv som jeg har vært til nå å sitte mye mer i ro. Men den omstillingen skal jeg ta, forteller Salvesen.

Finner løsninger sammen

Selv om Flekkefjord sparebank har vokst ut av Flekkefjord er innstillingen fortsatt den samme som den har vært siden 1837. De skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene ­– fordi de mener at det er den beste måten de kan gi de gode rådene og bidra på veien videre. Både som bank og samfunnsaktør. De vil være den gode lokalbanken for enda flere, for hele regionen også utenfor Flekkefjord. Men de skal være lokalbanken.

– Jeg tror at Flekkefjord Sparebank kommer til å klare seg godt i Egersund. Folk liker å kunne snakke med folk. Her finner vi gode løsninger sammen, sier Salvesen.

Allerede har flere kunder funnet frem til 2. etasje i Nesgården. Bankens navnetrekk pryder flere sider av bygningen, så det bør være lett å finne frem for nye kunder. 

Kontoret mellom Rune Andersen og Owe Salvesen står foreløpig ledig i påvente av den rette finansielle rådgiveren kommer på plass. (Foto: Helene Holm)

Rune og Owe trenger en kollega til. De merker at de har et godt kundegrunnlag og har mye å holde på med. Heldigvis får de litt avlastning fra kontoret på Moi og i Flekkefjord, i påvente av den rette personen som skal få kontoret mellom dem. 

Gjerne en med nettverk

– Når man jobber i bank må man kunne snakke med alle slags folk. Det er det viktigste søkerne  til vår ledige stilling må kunne, sier Rune. 

Han ønsker seg enda en kollega som har et stort nettverk i Egersundregionen og som brenner for å videreutvikle lokalsamfunnet for alle som bor her. Banken ønsker seg fortrinnsvis en medarbeider som har erfaring med rådgivningsbasert salg og økonomi.

– Samtidig vektlegger vi personlige egenskaper høyt, skyter Heidi Nag Flikka inn. Hun er banksjef i Flekkefjord Sparebank. 

– I denne stillingen blir du en del av et faglig sterkt og hyggelig arbeidsmiljø som finner de beste løsningene sammen, understreker hun.

Les mer og søk på stillingen her. 

Flekkefjord Sparebank tegnet den første avtalen om å bli platinumpartner i Egersundregionen. Heidi Flikka Nag (t.v.) er banksjef i Flekkefjord Sparebank. Prosjektleder/markedsfører i Egersundregionen, Helene Holm til høyre.  (Foto: Vigdis Dikkanen, Flekkefjord Sparebank)

Vil bidra til lokal utvikling

Flekkefjord Sparebank er en aktiv og ansvarlig samfunnsaktør i regionen. Å drive en bank handler ikke bare om lån, sparing, sponsorater og gavefond. Det handler også om miljø, etikk og andre viktige samfunnsspørsmål.

Banken har gått inn som Egersundregionens første platinumpartner. De ønsker å være med på å skape vekst, stolthet i regionen og å få frem attraktiviteten i Dalane.

Målet med Egersundregionen er å stimulere studenter, arbeidstagere med relevant kompetanse og andre til å bosette seg og jobbe i Egersundregionen. Den digitale plattformen skal vise mangfoldet av jobb-, leve- og bomuligheter i regionen vår.

– Dette kan bidra til å sikre driftsgrunnlaget for Egersundregionen de neste årene. Det er verdifullt for vår videre satsing. For regionen er det vel så viktig at Flekkefjord Sparebank som samfunnsaktør har mulighet til å gå inn med  sponsormidler til andre aktører i regionen som hjelper til med å skape gode bo- og levemuligheter for menneskene som bor og jobber her. Det er viktig for oss. Vi er avhengige av å ha lag og foreninger som er med på å skape aktiviteter og dermed gjøre hele regionen vår mer attraktiv, sier Helene Holm i Egersundregionen.

Her kan du lese mer om Flekkefjord Sparebank. 

Det arbeides intensivt for å øke kompetansen innen helse i Eigersund kommune. Tidlig innsats skal gi færre sykehusinnleggelser og tryggere pasientomsorg. Kommunen har derfor investert i VR-teknologi og satt i verk systematisk opplæring. Astrid van Hessing er en av dem som står i spissen for arbeidet.

Kofferten Astrid van Hessing har foran seg inneholder alt en helsearbeider trenger for å foreta målinger som skal forenkle og trygge alle ledd i helseomsorgen for pasientene. (Foto: Helene Holm)

Eigersund Kommune har anskaffet VR-briller som et treningsverktøy for helsepersonell. Med det digitale verktøyet kan både sykepleiere og helsefagarbeidere trene på ulike situasjoner de kan møte på i arbeidshverdagen.

– Det er helt nødvendig å ta i bruk alle verktøy vi kan for å trene oss som er tett på pasientenes hverdagsliv. Med godt trent helsepersonell kan vi sette inn tidlig innsats og forhindre at pasienter trenger sykehusinnleggelse, forteller Astrid van Hessing, faglig leder ved Lundeåne bo- og servicesenter. Alle ansatte ved Lundeåne har gjennomgått opplæring i programmene man kan øve på med VR-brillene.

Må øke kompetansen

– Hvem skal ta vare på en aldrende befolkning når vi ikke har nok unge? spør van Hessing retorisk.

Hun forklarer at tidligere var det flest barn og færrest eldre. Som kjent er vi midt i den bratteste stigningen i eldrebølgen, samtidig som antall fødsler går ned og vi har færre barn og unge. Det  betyr at det er færre til å ta vare på de eldste. I rusomsorgen blir også pasientene eldre og sykere enn før.

– Denne problemstillingen kan ikke ignoreres. Vi må forberede oss. Pasientene blir flere og eldre. Sykehusene har ikke kapasitet og pasientene som før fikk behandling på sykehus får oftere behandling i hjemmet. Dette legger press på kravet til økt kompetanse blant helsepersonellet i kommunene. Sykepleiere må ta over oppgaver som før var legedelegert og helsefagarbeidere må læres opp i sykepleieroppgaver. I tillegg skal dette selvsagt være forsvarlig og ikke gå utover pasientsikkerheten.

Det er her den nye teknologien kommer inn. Det digitale verktøyet er et tiltak for å effektivisere og systematisere kompetansebygging i helse- og omsorsavdelingen i Eigersund kommune. Van Hessing forteller om god støtte og samarbeid fra ledelsen i kommunen. 

– De er veldig lydhøre. Da vi foreslo at også andre avdelinger skulle ta i bruk de nye verktøyene tok det ikke lang tid før opplæringen av flere instruktører ble satt i gang. Det er viktig at alle som jobber med helse tar like målinger og «snakker samme språk». 

VR-brillene brukes systematisk i opplæringsøyemed. I tillegg forenkler det muligheten til helsepersonellet å øve på situasjoner de ikke står i så ofte. Her øver Daniella Reichel (i rødt) og Ann-Hilde Teigen fra avd 3abc på Lagård.  (Foto: Astrid van Hessing)

Alle skal kurses

Observasjonsverktøyet NEWS (National Early Warning Score)  er et av verktøyene man kan trene på ved hjelp av VR-brillene og er noe alle helsearbeidere skal kunne. NEWS er et godt verktøy for å følge pasientutvikling over tid og bidrar til bedre kommunikasjon mellom partene i helsevesenet. Den faglige lederen er tydelig engasjert da hun forteller om hvordan små nyanser i målinger man foretar kan indikasjoner på om behandling må settes i gang.

– Med økt kompetanse innen observasjonsferdigheter oppdager vi tidligere forverringer i pasienter og kan starte behandling som gjør at mange innleggelser blir unngått. Dette sparer sykehuset og samfunnet ressurser og sengeplasser. I tillegg sparer det pasienten for unødvendig reise og stress relatert til innleggelse. Eigersund har satt i gang flere tiltak for å heve kompetansen blant de ansatte ute i kommunen, både innen somatikk (fysisk sykdom) og psykiatri.

– Det å øve i trygge omgivelser og lære av feil gjør det trygt å være pasient i en akuttsituasjon. Da er personalet ekstra godt forberedt i sine roller, understreker Astrid van Hessing. 

Skårings/observasjonsverktøyet NEWS er innført på de fleste norske sykehus og i flere kommuner (legevakt, sykehjem og hjemmetjeneste). Helsepersonell i Eigersund kommune trener mye på å få verktøyet til å sitte i fingerspissene. (Foto: Helene Holm)

Foreløpig har kommunen investert i program som innholder kurs på ABCDE (førstehjelp) og BVC (Brøset violence checklist) på vold og trusler, i tillegg til NEWS som omtalt tidligere.

– VR briller er ikke nok alene, men det er godt verktøy og kan brukes både i planlagt internundervisning og hvis en skulle ha litt dødtid på jobb. Man kan ta på brillene og plutselig står du i et sykehusrom med en pasient hvor du skal ta målinger. Du kan blant annet kjenne hvordan brystet til pasienten beveger seg og kikke inn i munnen for å se om noe hindrer pusten, forklarer Astrid.

Under BVC-programmet kan man være med i et samtalerom med en utagerende pasient. Da skal man vurdere risiko for vold.

– Det er trygt å trene siden det ikke er ekte pasienter og det gir god mengdetrening. Mange unge i dag er vokst opp med hyppig bruk av teknologi, så her er det mange muligheter for økt bruksområde fremover. 

Når man bruker programmene til VR-brillene treffer du en virtuell pasient du kan kjenne på, undersøke og ta de nødvendige målingene den trenger. (Foto: Astrid van Hessing)

Pasientene trygges av det

Eigersund Kommune er med i KlinObs kommune (se faktaboks). Alle enhetene innen helse i Eigersund planlegger for å ha minst to ansatte med høyskole/universitetsutdannelse som blir utdannet som instruktører i denne modellen. Disse vil igjen ta ferdighetene tilbake til egen enhet der opplæring og bruk settes i system og trenes på regelmessig. Det simuleres pasient-case hvor de ansatte inntar sin rolle som han/hun vanligvis ville hatt på jobb (sykepleier/vernepleier/helsefagarbeider/assistent).

– Vi bruker NEWS mye i hverdagen også for at alle skal være trygge, både helsearbeideren og pasienten. Pasientene blir beroliget og føler seg ivaretatt av den ekstra oppmerksomheten. Det å foreta målinger i frisk tilstand gir et godt sammenligningsgrunnlag. Målingene kan også spare pasientene for en unødig time hos fastlegen om personalet kan gi dem en rask tilbakemelding på at de ikke har tegn til alvorlig sykdom.

For å sikre at lærlingene får lik opplæring uansett hvilken avdeling de jobber på har kommunen laget et eget årshjul for dem. (Foto: Eigersund kommune)

trening året rundt – også for lærlinger 

Eigersund kommune har laget et årshjul for ansatte innen helse, men har også utviklet et årshjul for lærlinger for å kunne sikre kompetansenivået til våre fremtidige helsefagarbeidere. Dermed sørger de for at alle ansatte regelmessig får økt sin kompetanse innenfor ulike temaer.

– Det å være helsefagarbeider er en utrolig viktig jobb inn mot folkehelsen fremover. Det er vår jobb i kommunen å sørge for at lærlingene kan gjøre gode vurderinger, samt å utvikle et godt klinisk blikk, sier van Hessing. 

Hun presiserer at det er et tverrfaglig samarbeid å arbeide innen helse. Helsefagarbeideren tilbringer som regel mest tid med pasienten og må kunne gjøre gode observasjoner som gis videre til sykepleier/vernepleier som igjen tar en vurdering og informerer en lege ved behov. Legen er igjen avhengig av sykepleiers vurdering for å kunne hjelpe pasienten på best mulig vis. 

– Sammen kan vi sørge for trygge pasientforløp, men da må alle involverte være trygge og rustet til å ta en større del av pasientomsorgen enn det som var vanlig tidligere.

Årshjulet for  alle ansatte i Helse og Omsorg er mer detaljert og omfattende, og illustrerer godt hvor systematisk det jobbes med kompetanseheving.  (Foto: Eigersund kommune)

Går du gjennom etasjene i Egersund Forum der NAVTOR har hovedkontoret sitt til kan du høre samtaler på tysk, engelsk, polsk, nederlandsk, norsk, ukrainsk og antagelig et par språk til. Det verdensledende selskapet har kunder fra over 60 land. 

NAVTOR har nå kontorer og møtelokaler spredt over tre etasjer i Egersund Forum. Bak fra venstre: Leif Skjørestad, Ine Akselberg Haneferd og Aleksandra Borowiec. Foran sitter Gunhild Olsen. (Foto: Helene Holm)

 – Ved sist opptelling hadde vi 16 nasjonaliteter her på huset, forteller Ine Akselberg Haneferd. Hun er Marketing & Communications Manager i NAVTOR.  

Bare det alene kunne forklart det engelske arbeidsspråket og yrkestitlene. Hvis man legger til at kundene til selskapet kommer fra over 60 land og har 10 kontorer over hele verden forsterker det behovet for en internasjonal profil.   

– Grådig kult

– Det er jo ingen hemmelighet at vi har vunnet en rekke priser gjennom årene. Nå sist vant vi SMART4SEA e-Navigation award, og jeg må si at det er grådig kult å jobbe i en bedrift som stadig utmerker seg. Det blir jo gøy for alle som jobber her, sier Ine Akselberg Haneferd. 

SMART4SEA-prisen gikk til NAVTOR for en oppdatert versjon av deres automatiske ruteplanlegger. Det kan lettest forklares som et GPS-system for båter, men i motsetning til når man kjører bil er det ganske mange flere muligheter. Systemet til NAVTOR beregner den beste og raskeste ruten skipet kan ta, men kan også gi alternativer så navigatøren kan velge den mest optimale.  

Aleksandra og Leif er glade for at kollegaene deres er så utviklingsorienterte. Det gjør det ekstra kjekt å fortsette produktutviklingen. (Foto: Helene Holm)

– Entusiasmen gjør det enkelt å jobbe med folk her i NAVTOR. De ansatte driver ting fremover og utvikler konstant nye løsninger, forteller Leif Skjørestad, som er Software Development Manager.

Leif forteller at de gjerne samarbeider med studenter på masteroppgaver og at fagområdene de jobber på er svært varierte. NAVTOR har en bred produktportefølje. 

– Folk flest er ikke klar over hvor stort NAVTOR faktisk er. Det er nå nærmere 9000 skip som har løsningen fra NAVTOR. Og man finner dem i alt  fra de store cruisebåtene som Caribbian Seas til laste- og frakteskip, forklarer Aleksandra, som jobber med kvalitetssystemer og HMS.

Konstant utvikling i alt-i-ett-løsningen

– Vi jobber blant annet med satelitter, skytjenester, maskinlæring og AI (kunstig intelligens) for å hjelpe kundene våre til å ta riktige beslutninger for å spare både kostnader og ikke minst miljøet, sier Leif.

NAVTOR leverer et digitalt økosystem for at skip skal kunne seile smart og trygt på sjøen. Når et skip skal seile på havet vil det være en rekke forskjellige lover og regler som skal følges. Med integrerte løsninger fra NAVTOR får du alt på en plass. Både sjøkart, ruteplanlegging, informasjon om de ulike havnene, værdata, sporing og alt du ellers måtte trenge for å ferdes på sjøen. Det digitale systemet oppdateres hele tiden slik at oppdatert informasjon hele tiden er tilgjengelig.  

I den integrerte løsningen fra NAVTOR får du oppdaterte sjøkart, men også alt annet du trenger for å ferdes trygt på havet. (Foto: NAVTOR)

– Når vi søker etter utviklere ønsker vi oss ofte noen som har godt med erfaring fra før. Siden vi jobber med utvikling trenger vi de beste hodene vi kan få tak i, for her har man konkrete utfordringer å jobbe med. Vi bygger løsninger ingen har sett før, utdyper Leif.

– Men også personer som har vært på sjøen og forstår hva dette handler om er interessante kandidater for oss. Det er ofte sånn at de som har vært ute på skip både har ideer og erfaringer som er nyttige for oss i utviklingen. 

For ordens skyld: NAVTOR har et stort behov for flere utviklere i flere ulike kategorier. Alt fra sommerjobber og åpen søknad til senior utviklere. Sjekk de utlyste stillingene her.

God prosess for nyansatte

Det er ikke bare utviklere som trengs på NAVTOR. Et så stort selskap trenger folk i mange ulike posisjoner. 

– Det er mange muligheter i NAVTOR, understreker Gunhild Olsen, Global HR-manager. 

Gunhild Olsen (t.v.) begynte i jobben som Global HR-manager høsten 2022. Hun hadde ikke planer om å flytte hjem igjen til Egersund, men måtte gripe anledningen da NAVTOR lyste ut HR-stillingen. (Foto: Helene Holm)

Gunhild er relativt fersk i jobben selv. Egersunderen hadde ingen planer om å flytte hjem igjen fra Oslo. I hvert fall ikke før om noen år. Men, det er sjeldent denne typer HR-jobber dukker opp. Så hun valgte å søke og fikk jobben. 

– Jeg ble så positivt overrasket over den gode prosessen som fulgte etter jeg ble ansatt. Før jeg hadde begynt i stillingen var jeg inkludert i invitasjoner til forskjellige aktiviteter som de ansatte skulle delta på.  Jeg opplevde prosessen som profesjonell og fremoverlent, sier hun.

Skal ha det best mulig

Nyansatte i NAVTOR får en god introduksjon til de ulike avdelingene i bedriften. Såkalt onboarding, for å bruke en moderne beskrivelse. Et eget opplæringsopplegg, mentorordning og tilrettelegging skal sørge for at nyansatte skal trives og ha det så greit som mulig. Det kan være små eller store ting. Som for eksempel å hjelpe tilflyttere å finne en plass å bo. NAVTOR er opptatt av at folkene deres skal ha det best mulig.

– Nå er det ikke sånn at Egersund er verdens ende, påpeker Leif med et smil om munnen. 

Han pendler med toget fra Stavanger inn til Egersund og trives godt med det. Han bruker pendlertiden på toget til å jobbe.

– Siden vi pendler i motsatt retning av den største pendlertrafikken er det ikke problemer med å finne arbeidsro mens vi reiser, understreker han. 

Det ryktes om en NAVTOR-ansatt som har løpt opp alle 7 etasjene i Egersund Forum på 28 sekunder. Men det er ikke denne trappa det løpes i. Det finnes også et innvendig trapperom i tillegg til denne flotte, dekorative svingtrappa. (Foto: Helene Holm)

Engasjert og sosialt miljø

– Her er det et stort og ungt miljø som jobber dedikert og med stort engasjement for å utvikle og videreutvikle produktene våre, forteller Aleksandra. 

– Vi jobber på nye og moderne måter. Det gir et godt klima for samarbeid, forteller hun.

Selv om Aleksandra beskriver miljøet som ungt, er det ansatte i alle aldre på hovedkontoret i Egersund. Der har NAVTOR spredt seg over tre etasjer. De har ansatte i mange nivåer, fra junior utviklere til ansatte med doktorgrad. Hverdagen beskriver de som hektisk og sosial. Og kanskje med et snev av konkurranseinstinkt. Aleksandra røper at det går rykter om at den interne trappeløp-konkurransen nå ledes av Børge med 28 sekunder på 7 etasjer. 

– Men det må være før lunsj. Etter en runde i kantina tror jeg ingen vil løpe i den farta opp trappene, humrer hun, og får med den kommentaren også sagt noe om den gode kvaliteten på kantinematen. 

Det er mange innflyttere i bedriften. NAVTOR har forstått viktigheten av å være sosialt inkluderende på fritiden til de ansatte. De har derfor tilrettelagt for «Navtivities». Det er rett og slett sosiale aktiviteter som arrangeres på rundgang mellom de ansatte.

– Vi jobber med innovative løsninger. Da må man også tenke kreativt i de mellommenneskelige relasjonene, forklarer Ine.

De NAVTOR-ansatte finner på mye kjekt sammen. (Foto: NAVTOR)

– Unik lokasjon

– Vi har jo alt vi trenger her. Det er en unik lokasjon!

Aleksandra er raskt til å gripe ordet når jeg ber dem si noe om hva de liker med beliggenheten til hovedkontoret. 

– Her er havn, fjell, snø, sol og kort vei til flyplassen. Man kan drive med seiling, mountainbike, musikk … og så er det kort vei til snø og skiaktiviteter! deler hun entusiastisk. 

– Det er mer muligheter i Egersund nå enn før, skyter Gunhild inn. Det har blitt en attraktiv plass å både bo og jobbe. For det handler jo ikke bare om jobben, selv om det selvsagt er viktig, legger hun til.

– I en internasjonal sammenheng er det kort vei til flyplassen fra Egersund, forteller Ine.

NAVTOR har kunder fra med hele verden og ser at reisetid til hovedkontoret ikke står tilbake for tilsvarende kontor andre steder i verden.

– Det er samtidig en ypperlig mulighet til å vise kunder og kontakter kontrastene i landskapet vårt på veien hit. Det er jo en opplevelse i seg selv, sier Ine Akselberg Haneferd.