Flekkefjord Sparebank har åpnet kontorer i Nesgården, rett ved Egersund torg. Selv om banken nå er lokalbanken for enda flere i regionen er innstillingen fortsatt den samme som den har vært siden 1837. De skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene.

I Nesgården, rett ved torget i Egersund, har Flekkefjord Sparebank fått på plass skiltene til sitt nye kontor. Rune Andersen er kontorleder. (Foto: Helene Holm)

– Vi trenger en finansiell rådgiver med på laget i Egersund, sier Rune Andersen.

Rune er leder for Flekkefjord Sparebanks nyåpnede filial i Egersund. Da banken ønsket å etablere seg i Egersundregionen ble han hentet inn fra pensjonistenes rekker. Rune gikk av med pensjon høsten 2022 etter et langt liv i bankmiljøet. Han savnet kundekontakten og hadde mer å gi. 

Men, nå trenger han flere med på laget. 

Les mer og søk på stillingen her. 

Owe Salvesen var den første Rune fikk med seg til Egersundkontoret. Hans lange liv i fotballens tjeneste har gitt han godt nettverk, og det er ikke mange som ikke kjenner til Owe i en eller annen form. Han er allerede flink med mennesker og den siste tiden har han kurset seg godt i Flekkefjord Sparebanks systemer. 

– Det krever litt omstilling fra å være så aktiv som jeg har vært til nå å sitte mye mer i ro. Men den omstillingen skal jeg ta, forteller Salvesen.

Finner løsninger sammen

Selv om Flekkefjord sparebank har vokst ut av Flekkefjord er innstillingen fortsatt den samme som den har vært siden 1837. De skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene ­– fordi de mener at det er den beste måten de kan gi de gode rådene og bidra på veien videre. Både som bank og samfunnsaktør. De vil være den gode lokalbanken for enda flere, for hele regionen også utenfor Flekkefjord. Men de skal være lokalbanken.

– Jeg tror at Flekkefjord Sparebank kommer til å klare seg godt i Egersund. Folk liker å kunne snakke med folk. Her finner vi gode løsninger sammen, sier Salvesen.

Allerede har flere kunder funnet frem til 2. etasje i Nesgården. Bankens navnetrekk pryder flere sider av bygningen, så det bør være lett å finne frem for nye kunder. 

Kontoret mellom Rune Andersen og Owe Salvesen står foreløpig ledig i påvente av den rette finansielle rådgiveren kommer på plass. (Foto: Helene Holm)

Rune og Owe trenger en kollega til. De merker at de har et godt kundegrunnlag og har mye å holde på med. Heldigvis får de litt avlastning fra kontoret på Moi og i Flekkefjord, i påvente av den rette personen som skal få kontoret mellom dem. 

Gjerne en med nettverk

– Når man jobber i bank må man kunne snakke med alle slags folk. Det er det viktigste søkerne  til vår ledige stilling må kunne, sier Rune. 

Han ønsker seg enda en kollega som har et stort nettverk i Egersundregionen og som brenner for å videreutvikle lokalsamfunnet for alle som bor her. Banken ønsker seg fortrinnsvis en medarbeider som har erfaring med rådgivningsbasert salg og økonomi.

– Samtidig vektlegger vi personlige egenskaper høyt, skyter Heidi Nag Flikka inn. Hun er banksjef i Flekkefjord Sparebank. 

– I denne stillingen blir du en del av et faglig sterkt og hyggelig arbeidsmiljø som finner de beste løsningene sammen, understreker hun.

Les mer og søk på stillingen her. 

Flekkefjord Sparebank tegnet den første avtalen om å bli platinumpartner i Egersundregionen. Heidi Flikka Nag (t.v.) er banksjef i Flekkefjord Sparebank. Prosjektleder/markedsfører i Egersundregionen, Helene Holm til høyre.  (Foto: Vigdis Dikkanen, Flekkefjord Sparebank)

Vil bidra til lokal utvikling

Flekkefjord Sparebank er en aktiv og ansvarlig samfunnsaktør i regionen. Å drive en bank handler ikke bare om lån, sparing, sponsorater og gavefond. Det handler også om miljø, etikk og andre viktige samfunnsspørsmål.

Banken har gått inn som Egersundregionens første platinumpartner. De ønsker å være med på å skape vekst, stolthet i regionen og å få frem attraktiviteten i Dalane.

Målet med Egersundregionen er å stimulere studenter, arbeidstagere med relevant kompetanse og andre til å bosette seg og jobbe i Egersundregionen. Den digitale plattformen skal vise mangfoldet av jobb-, leve- og bomuligheter i regionen vår.

– Dette kan bidra til å sikre driftsgrunnlaget for Egersundregionen de neste årene. Det er verdifullt for vår videre satsing. For regionen er det vel så viktig at Flekkefjord Sparebank som samfunnsaktør har mulighet til å gå inn med  sponsormidler til andre aktører i regionen som hjelper til med å skape gode bo- og levemuligheter for menneskene som bor og jobber her. Det er viktig for oss. Vi er avhengige av å ha lag og foreninger som er med på å skape aktiviteter og dermed gjøre hele regionen vår mer attraktiv, sier Helene Holm i Egersundregionen.

Her kan du lese mer om Flekkefjord Sparebank. 

Det arbeides intensivt for å øke kompetansen innen helse i Eigersund kommune. Tidlig innsats skal gi færre sykehusinnleggelser og tryggere pasientomsorg. Kommunen har derfor investert i VR-teknologi og satt i verk systematisk opplæring. Astrid van Hessing er en av dem som står i spissen for arbeidet.

Kofferten Astrid van Hessing har foran seg inneholder alt en helsearbeider trenger for å foreta målinger som skal forenkle og trygge alle ledd i helseomsorgen for pasientene. (Foto: Helene Holm)

Eigersund Kommune har anskaffet VR-briller som et treningsverktøy for helsepersonell. Med det digitale verktøyet kan både sykepleiere og helsefagarbeidere trene på ulike situasjoner de kan møte på i arbeidshverdagen.

– Det er helt nødvendig å ta i bruk alle verktøy vi kan for å trene oss som er tett på pasientenes hverdagsliv. Med godt trent helsepersonell kan vi sette inn tidlig innsats og forhindre at pasienter trenger sykehusinnleggelse, forteller Astrid van Hessing, faglig leder ved Lundeåne bo- og servicesenter. Alle ansatte ved Lundeåne har gjennomgått opplæring i programmene man kan øve på med VR-brillene.

Må øke kompetansen

– Hvem skal ta vare på en aldrende befolkning når vi ikke har nok unge? spør van Hessing retorisk.

Hun forklarer at tidligere var det flest barn og færrest eldre. Som kjent er vi midt i den bratteste stigningen i eldrebølgen, samtidig som antall fødsler går ned og vi har færre barn og unge. Det  betyr at det er færre til å ta vare på de eldste. I rusomsorgen blir også pasientene eldre og sykere enn før.

– Denne problemstillingen kan ikke ignoreres. Vi må forberede oss. Pasientene blir flere og eldre. Sykehusene har ikke kapasitet og pasientene som før fikk behandling på sykehus får oftere behandling i hjemmet. Dette legger press på kravet til økt kompetanse blant helsepersonellet i kommunene. Sykepleiere må ta over oppgaver som før var legedelegert og helsefagarbeidere må læres opp i sykepleieroppgaver. I tillegg skal dette selvsagt være forsvarlig og ikke gå utover pasientsikkerheten.

Det er her den nye teknologien kommer inn. Det digitale verktøyet er et tiltak for å effektivisere og systematisere kompetansebygging i helse- og omsorsavdelingen i Eigersund kommune. Van Hessing forteller om god støtte og samarbeid fra ledelsen i kommunen. 

– De er veldig lydhøre. Da vi foreslo at også andre avdelinger skulle ta i bruk de nye verktøyene tok det ikke lang tid før opplæringen av flere instruktører ble satt i gang. Det er viktig at alle som jobber med helse tar like målinger og «snakker samme språk». 

VR-brillene brukes systematisk i opplæringsøyemed. I tillegg forenkler det muligheten til helsepersonellet å øve på situasjoner de ikke står i så ofte. Her øver Daniella Reichel (i rødt) og Ann-Hilde Teigen fra avd 3abc på Lagård.  (Foto: Astrid van Hessing)

Alle skal kurses

Observasjonsverktøyet NEWS (National Early Warning Score)  er et av verktøyene man kan trene på ved hjelp av VR-brillene og er noe alle helsearbeidere skal kunne. NEWS er et godt verktøy for å følge pasientutvikling over tid og bidrar til bedre kommunikasjon mellom partene i helsevesenet. Den faglige lederen er tydelig engasjert da hun forteller om hvordan små nyanser i målinger man foretar kan indikasjoner på om behandling må settes i gang.

– Med økt kompetanse innen observasjonsferdigheter oppdager vi tidligere forverringer i pasienter og kan starte behandling som gjør at mange innleggelser blir unngått. Dette sparer sykehuset og samfunnet ressurser og sengeplasser. I tillegg sparer det pasienten for unødvendig reise og stress relatert til innleggelse. Eigersund har satt i gang flere tiltak for å heve kompetansen blant de ansatte ute i kommunen, både innen somatikk (fysisk sykdom) og psykiatri.

– Det å øve i trygge omgivelser og lære av feil gjør det trygt å være pasient i en akuttsituasjon. Da er personalet ekstra godt forberedt i sine roller, understreker Astrid van Hessing. 

Skårings/observasjonsverktøyet NEWS er innført på de fleste norske sykehus og i flere kommuner (legevakt, sykehjem og hjemmetjeneste). Helsepersonell i Eigersund kommune trener mye på å få verktøyet til å sitte i fingerspissene. (Foto: Helene Holm)

Foreløpig har kommunen investert i program som innholder kurs på ABCDE (førstehjelp) og BVC (Brøset violence checklist) på vold og trusler, i tillegg til NEWS som omtalt tidligere.

– VR briller er ikke nok alene, men det er godt verktøy og kan brukes både i planlagt internundervisning og hvis en skulle ha litt dødtid på jobb. Man kan ta på brillene og plutselig står du i et sykehusrom med en pasient hvor du skal ta målinger. Du kan blant annet kjenne hvordan brystet til pasienten beveger seg og kikke inn i munnen for å se om noe hindrer pusten, forklarer Astrid.

Under BVC-programmet kan man være med i et samtalerom med en utagerende pasient. Da skal man vurdere risiko for vold.

– Det er trygt å trene siden det ikke er ekte pasienter og det gir god mengdetrening. Mange unge i dag er vokst opp med hyppig bruk av teknologi, så her er det mange muligheter for økt bruksområde fremover. 

Når man bruker programmene til VR-brillene treffer du en virtuell pasient du kan kjenne på, undersøke og ta de nødvendige målingene den trenger. (Foto: Astrid van Hessing)

Pasientene trygges av det

Eigersund Kommune er med i KlinObs kommune (se faktaboks). Alle enhetene innen helse i Eigersund planlegger for å ha minst to ansatte med høyskole/universitetsutdannelse som blir utdannet som instruktører i denne modellen. Disse vil igjen ta ferdighetene tilbake til egen enhet der opplæring og bruk settes i system og trenes på regelmessig. Det simuleres pasient-case hvor de ansatte inntar sin rolle som han/hun vanligvis ville hatt på jobb (sykepleier/vernepleier/helsefagarbeider/assistent).

– Vi bruker NEWS mye i hverdagen også for at alle skal være trygge, både helsearbeideren og pasienten. Pasientene blir beroliget og føler seg ivaretatt av den ekstra oppmerksomheten. Det å foreta målinger i frisk tilstand gir et godt sammenligningsgrunnlag. Målingene kan også spare pasientene for en unødig time hos fastlegen om personalet kan gi dem en rask tilbakemelding på at de ikke har tegn til alvorlig sykdom.

For å sikre at lærlingene får lik opplæring uansett hvilken avdeling de jobber på har kommunen laget et eget årshjul for dem. (Foto: Eigersund kommune)

trening året rundt – også for lærlinger 

Eigersund kommune har laget et årshjul for ansatte innen helse, men har også utviklet et årshjul for lærlinger for å kunne sikre kompetansenivået til våre fremtidige helsefagarbeidere. Dermed sørger de for at alle ansatte regelmessig får økt sin kompetanse innenfor ulike temaer.

– Det å være helsefagarbeider er en utrolig viktig jobb inn mot folkehelsen fremover. Det er vår jobb i kommunen å sørge for at lærlingene kan gjøre gode vurderinger, samt å utvikle et godt klinisk blikk, sier van Hessing. 

Hun presiserer at det er et tverrfaglig samarbeid å arbeide innen helse. Helsefagarbeideren tilbringer som regel mest tid med pasienten og må kunne gjøre gode observasjoner som gis videre til sykepleier/vernepleier som igjen tar en vurdering og informerer en lege ved behov. Legen er igjen avhengig av sykepleiers vurdering for å kunne hjelpe pasienten på best mulig vis. 

– Sammen kan vi sørge for trygge pasientforløp, men da må alle involverte være trygge og rustet til å ta en større del av pasientomsorgen enn det som var vanlig tidligere.

Årshjulet for  alle ansatte i Helse og Omsorg er mer detaljert og omfattende, og illustrerer godt hvor systematisk det jobbes med kompetanseheving.  (Foto: Eigersund kommune)