– Da Roy Hovland fortalte meg at jeg skulle jobbe med prosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass ble jeg kjempeglad, forteller Silje.

– I dette prosjektet kunne jeg bruke egne erfaringer, men jeg fikk også gjort mye research. Det gjør at jeg har lært mer enn jeg visste om dysleksi fra før, forteller hun.

Dysleksi er å ha det vanskelig med å lese og skrive. Dette kan komme i forskjellige varianter, men hovedprinsippet er at en med dysleksi har vansker med den tekniske delen av lesing og dermed også vansker med å avkode og forstå teksten.

Mer effektivt for alle

Aker Solutions Egersund er en av åtte bedrifter i Norge som er med på et pilotprosjekt om å lage en dysleksivennlig arbeidsplass. I samarbeid med Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge skal bedriftene forsøke å finne svaret på hvordan man tilrettelegger for dem med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.

– Vi opplever også at åpenhetskulturen rundt utfordringene ikke har kommet så langt som en skulle håpet. Det er enda mye tabu rundt dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker, slik at en holdning og kulturendring er essensielt. Dette ønsker vi å gjøre noe med, for å skape et trygt, inkluderende og åpent arbeidsmiljø, sier HR-rådgiver Ida Johansen. Hun leder prosjektgruppen som skal ta arbeidet videre i Aker Solutions Egersund.  

– Det er mye som tyder på at ved å innføre mange av tiltakene som tilrettelegger for utfordringene, også vil ha en positiv sideeffekt, nemlig generell effektivisering i informasjons- og kunnskapsformidling i organisasjonen, fortsetter hun.

Det som ble et viktig første steg i Aker Solutions Egersund var å kartlegge slik at de treffer de riktige tiltakene basert på den type organisasjon Aker Solutions Egersund er. Derfor har bedriften samlet en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Prosjektgruppen består av 5 ansatte: verftsdirektør, representant fra bedriftshelsetjenesten, HR og hovedvernombud. Styringsgruppen består av flere ansatte i forskjellige roller og fra forskjellige avdelinger på verftet.

– Alle i styringsgruppen har kloke innspill, erfaringer og tanker om hvilke tiltak som er nyttige. Prosjektgruppen jobber aktivt og kontinuerlig med tiltak og punkter som kommer frem i handlingsplanen som er laget i samarbeid med styringsgruppen, forklarer Johansen.

Bygger åpenhetskultur

Hun forteller videre at handlingsplanen er delt inn i to kategorier:

• raske tiltak som vi ser kan iverksettes snarest
• langvarige tiltak som dreier seg om kulturbygging og åpenhet

– Vi som bedrift må vise dette i handling, at Aker Solutions Egersund jobber for å være en dysleksivennlig arbeidsplass for å bygge opp en solid åpenhetskultur på sikt, understreker HR-rådgiveren.

– God og tydelig kommunikasjon vil være mer effektivt for alle, ikke bare de som har vansker med tekst, legger Silje Havsø til. Hun vil gjerne at Aker Solutions skal bruke mer lyd og film, da hun mener det kan gjøre det lettere for en med dysleksi.

Det kommer frem gjennom statistikk fra Dysleksi Norge at ca. 15 prosent i Norge har dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Men, det antas at det er noen mørketall og at så mange som 30-40 % har disse vanskene. Dette gir en pekepinn på at disse utfordringene er mye mer vanlig enn mange tror.

Det antas derfor også at prosentandelen med vansker er representativ i Aker Solutions Egersund, på lik linje med andre store organisasjoner og samfunnet generelt.

Ville ikke fortelle om dysleksien

Et annet aspekt ved prosjektet er mer åpenhet. Silje var i tvil om hun i det hele tatt skulle nevne noe om det for arbeidsgiveren. Det var først etter hun fikk vite at hun skulle jobbe med prosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass at hun fortalte om sine vansker med lesing og skriving. Reaksjonen til HR-leder Roy Hovland var så positiv at hun nå ikke lenger trenger å skjule utfordringene.

Mange som har dysleksi finner egne strategier for å takle utfordringene. Vanskene har ikke hindret Silje Havsø i å fullføre bacheloren i kommunikasjon og medier. Denne høsten er hun i gang med master i samfunnskommunikasjon, ved Universitetet i Agder.

I sommer var Silje sammen med flere andre studenter med på «Utfordrende sommerjobber». Bedrifter i Egersundregionen søkte etter lokale studenter som ble ansatt i bedrifter for å løse utfordringer bedriften står overfor, eller få testet ut tilegnet kompetanse på andre måter. Det ga en unik mulighet til å skaffe seg relevant erfaring og bygge nettverk. I tillegg ble det arrangert sosiale sammenkomster i løpet av sommeren.

– Det var kjekt å treffe andre studenter også. I Aker Solutions var det mange studenter i sommerjobb. Jeg var ansvarlig for at vi skulle finne på noe sosialt sammen. Så vi spilte litt bingo, hadde quiz og sånne ting. Opplegget til Egersundregionen, hvor vi besøkte andre arbeidsplasser kombinert med å gjøre forskjellige aktiviteter, var spennende å være en del av, forteller hun.

– Gøy at vi får være med på ting vi ikke hadde gjort på egenhånd, som å være med på innsiden hos Berentsens Brygghus eller å spille golf i Maurholen. Jeg er bare lei for at jeg ikke fikk testet golfbanen, avslutter hun.

Se andre artikler om Utfordrende sommerjobber:

• Morten og August ble utfordret av Dalane Kraft
• – Det er et snodig stort teknisk miljø på en liten plass
• – Flere turister har ingen anelse om hva Egersund har å by på
• Fikk utfordrende sommerjobber hos Marine Technologies
• Nadia vil bidra til det grønne skiftet

– Nå er det fire år siden Kjersti kom på banen. At hun var villig til å dra dette i gang uten at man var sikre på hvordan dette kunne bli, og kunne gi oss denne drahjelpen, er ganske utrolig, forteller Bitten Fugelsnes, leder for Bystuå Egersund.

Sommeren 2019 ble det ledige lokaler i Egersund sentrum, nærmere bestemt i Torggården. I stedet for at lokalet skulle stå tomt, tok Kjersti grep om det sentrale lokalet og tenkte nye tanker. Hun hadde hørt Bitten Fugelsnes sine drømmer om en bystue og ønsket å utforske hva det ville si for kommunen å ha et slikt tilbud.

– Det var store diskusjoner i omstillingsstyret om dette var rett bruk av omstillingsmidler, da vi skal bidra til arbeidsplasser og næringsutvikling. Men det er likevel så viktig for samfunnet vi lever i. I disse dager låner vi lokalet til bransjetreff for å få flyktninger i arbeid, deler Kjersti Søyland Bye, mulighetsutvikler i Eigersund kommune.

I 2019 leide Eigersund kommune lokaler i Torvgården og stilte det til disposisjon for de som kunne ha noe å bidra med, som for eksempel Frivillighetssentralen, Dalane friluftsråd, Røde Kors, uteteamet, Eigersund folkebibliotek og alle andre som hadde initiativ til aktivitet.

De eneste kriteriene var at det ikke måtte være bedrifter fra konkurrerende bransjer med de eksisterende butikkene i sentrum. De som meldte seg i tillegg til Røde Kors var Amnesty og Human Etisk Forbund som trengte lokale en dag i måneden.

Fikk pågangsmot til å fortsette

Drømmen om en bystue var gjentatte ganger tatt opp av Bitten Fugelsnes i Egersund og Dalane Røde Kors. I samarbeid med andre aktører gikk de i gang med å arrangere ulike aktiviteter i det ledige lokalet kommunen leide.

– Det var dette som gjorde at vi turte å sette i gang, forteller leder i Egersund og Dalane Røde Kors, Turid Ramsland Mong.

– En bystue skal favne om de svakeste i samfunnet, den skal være et trygt rom der alle er velkomne. Jeg hadde så tro på at dette var liv laga. De som virkelig trenger et slikt tilbud ville ikke møtt opp på Slettebø eller på noen av de faste kursene Røde Kors arrangerer. Vi trengte et sted i sentrum, uttrykker Bitten Fugelsnes.

– Vi var helt sikre på at dette var et prosjekt vi skulle få til på sikt, men at det skulle skje så fort, det var uventet forteller hun videre.

Alt arbeidet som foregår i Bystuå er basert på frivillighet. Det var derfor en kjærkommen støtte under etablering at kommunen via omstillingsprosjektet kunne bidra med husleie for en periode slik at man kunne prøve seg frem med aktivitetstilbudene.

Med helikopterblikk på Eigersund kommune

– Etter at Kjersti tok saken opp i formannskapet og fortalte hvordan mer aktivitet i sentrum kunne hjelpe andre har vi virkelig fått sett behovet. En kan jo aldri være sikker på om man får til det man tenker i slike prosjekter, men vi fikk virkelig dokumentert behovet for en møteplass for alle, forteller Fugelsnes.

– Det er så spennende å kunne se på Eigersund med helikopterblikk og se på muligheter og utfordringer og kunne ta tak i forskjellige problemstillinger. En vet aldri nøyaktig hva som kommer til å bli utfallet, men det vet man heller ikke hvis ikke man forsøker, sier Søyland Bye.

– Du limer sammen mange forskjellige folk, og se hvilken nytte det har gitt, skryter Fugelsnes.

Næringsvirksomhet i Egersund Sentrum måtte etter hvert gå foran det frivillige arbeidet, og i en periode var derfor Bystuå lokalisert på ALTI Eikunda. Deretter ble det en liten retur til torget, før de rundt juletider 2022 fikk flytte inn i nåværende lokaler i bunnen av Lerviksbakken. I Storgata 39 har Advokat Stokkeland holdt til i mange år. Huset er malt i «Okka farger» og ligger sentralt til mellom nisjebutikker i sentrum. Her har de stort sett åpent hver mandag, onsdag og fredag mellom kl. 11-13, med språkkafé, håndarbeidstreff og barneaktiviteter på kveldstid og i helger.

– Våre nye landsmenn er veldig flinke til å bruke tilbudet og kommer ofte både før og etter de skal på voksenopplæringen. Der har vi jobbet mye med hvordan vi kan kommunisere sammen, fordi det finnes så mange ulike språk og dialekter. En kommer ikke alltid så langt med google translate. Men med bruk av bilder og tålmodighet får de øve på det norske språket, sier Fugelsnes.

Satser på ungdom, men trenger frivillige

Nå jobbes det med å fullføre en egen etasje spesielt rettet mot ungdom. Her skal det komme gamingutstyr, biljardbord og mange andre kjekke aktiviteter. Tilbudet åpner i første omgang annenhver lørdag. Men målet er å ha åpent i helgene for å gi de unge et sted å dra som er gratis og de vil trives. Familievernkontoret skal også låne lokalene jevnlig for åpne møter for skeiv ungdom.

– Det var stor glede da vi fikk mulighet til å kjøpe lokalene tidligere i sommer. Nå vet vi at vi kan bli værende her. Bystuå er kommet for å bli! forteller Turid entusiastisk.

– Alle organisasjoner trenger et lokomotiv, og Turid er et av dem. Hun var klokkeklar på at en bystue skulle vi få til. Og hun er knalldyktig på å søke om midler. Det er i stor grad hennes fortjeneste at vi har finansiering i orden til alt vi har fått til, forteller Bitten Fugelsnes.

– Vi har et klart behov for flere frivillige. Dette skjer ikke av seg selv. Så vi oppfordrer alle som kan ha litt tid til overs om å komme innom og se om det er noe de kan bidra med. Her trengs alt fra de som har tid til en kopp kaffe og snakke med andre, til ulike aktiviteter, håndarbeid, eller praktisk arbeid, avslutter Turid Ramsland Mong.

Energibransjen er i stor endring. I årene fremover skal det bygges ut mer enn noen gang før, samtidig som  driften av vannkraftverk må bli mest mulig effektiv for å kunne drive lønnsomt og bærekraftig. Allerede i 2018 startet Dalane Kraft utviklingen av KRAFTscada for å få et effektivt verktøy til å overvåke og fjernstyre egne anlegg.

Dalane Kraft har ledig stilling som avdelingsingeniør. Les mer her.

– Over 100 års erfaring med å drifte småkraftverk har gitt oss det beste grunnlag til å utvikle et eget system som gir oss akkurat det vi har behov for. Utover våre egne 10 kraftverk drifter vi også 6 eksterne anlegg med en 24/7 hjemmevaktsordning. Det var derfor viktig for oss å utvikle en SCADAløsning som gjennom en innlogging ga oss tilgang til og full kontroll over ubegrenset antall kraftverk, forteller Andreas Tønnesen, teknisk leder.

En stor del av jobben for Morten og August har vært kartlegging og risikovurdering på Dalane Krafts damanlegg i hele Dalane.

Fra Nordsjøen til elkraftteknikk

Morten Vanglo Nodland er opprinnelig utdannet som brønntekniker med spesialisering innenfor semeteringsoperasjoner i Nordsjøen, men etter 4 år i SLB fant han ut at han ville prøve noe annet. Dermed studerer han nå elkraftteknikk på Høyskolen på Vestlandet i Bergen.

​​​​​​– Grunnen til at jeg valgte elkraftteknikk var nok en blanding av at det er en grunnmur i utviklingen av norsk industri, samtidig som det er enklere å forholde seg til det tunge maskineriet vi bruker i motsetning til kretskortene og mikroelektronikken vi har i datamaskiner og mobiltelefoner, forklarer han.

– Jeg stortrives på studiene og synes at Bergen har et fantastisk studentmiljø. Vi er en skikkelig oppegående gjeng i klassen og jeg er usikker på hvordan det hadde gått uten dem, forteller han om studiestedet.

– Det var en kjekk sommerjobb for min del og lærte en god del av ting som er utenfor min studieretning, samtidig som jeg lærte mye innen maskinteknikk i tillegg, sier August Haarr. Han studerer Maskinteknikk ved NTNU i Trondheim.

I sommer har Morten og August vært med på ulike aktiviteter sammen med andre studenter som er med på Egersundregionens «Utfordrende sommerjobber».

Det har vært en blanding av god mat, bedriftsbesøk og presentasjoner samt ulike aktiviteter. Første uken var det blant annet besøk og bedriftspresentasjoner hos Aker Solutions. Senere samme dag var det omvisning og presentasjon hos Marine Technologies og Egersund Energy Hub på Langholmen. Der fikk studentene også høre om U37 Dalane. Uke nummer to var mer sosial og studentene fikk en introduksjon til golf av Egersund Golfklubb. Det var det mange studenter som hadde lyst til å prøve. Tredje aktivitet begynte i Egersund Forum der studentene fikk besøke både Dalane Energi/Dalane Kraft og NAVTOR, før turen gikk videre til mat og omvisning på Berentsens Brygghus.

Ble utfordret av Dalane Kraft

– Jeg er veldig positivt overasket over konseptet, det var veldig spennende å komme i kontakt med de andre studentene som hadde sommerjobb i regionen og du ble kjent på en veldig naturlig måte gjennom en blanding av faglige og sosiale arrangementer. Det var også interessant å få en litt dypere innføring i hva de andre bedriftene holder på med, sier Morten, som gjerne skulle hørt enda mer om de forskjellige studentenes sommerprosjekter.

– Ved å være engasjert i Dalane Kraft sin sommerjobb lærte jeg mye. Det å stille spørsmål og være nysgjerrig lønte seg. Hadde absolutt anbefalt sommerjobb i Dalane Kraft! legger August til.

– Hva har deres sommerprosjekt gått ut på?
– I sommer har vi fått prøve oss på en blanding av å delta i den daglige driften, vedlikehold og forbedringsarbeidet som pågår, samtidig som vi fikk utfordret oss med litt prosjektarbeid. Prosjektet vi fikk tildelt var å automatisere og digitalisere styringsmekanismene i en demning. Dette er da en del av et enormt skifte der mer og mer av de regulerte vassdragene som brukes i energiproduksjon skal overvåkes og fjernstyres av digitale styringsystemer, forklarer Nodland.

 – De største utfordringene vi møtte på gjennom prosjektet var nok å gå fra «kontrollerte» forhold i klasserommet til å måtte ta avgjørelser og beregninger uten å ha kontroll på alle variablene. Dette var også det jeg synes gjorde prosjektet kjempespennende. Det var opp til oss å sette oss inn i hvilke løsninger som finnes i dag og hvordan vi skulle kombinere dem for at det skulle virke i vårt prosjekt.
Selve prosjektet stoppet litt opp da noen underleverandører tok ferie, men vi er veldig fornøyde med grunnlaget vi fikk lagt ned, og da vi leverte fra oss arbeidet satt vi igjen med en veldig god følelse, sier han.

Kort vei fra romjulstreff til sommerjobb

Hvordan kom dere på å søke sommerjobb i Dalane Energi/Dalane Kraft?
– Elkraftteknikk er mye brukt innenfor blant annet kraftproduksjon, kraftdistribusjon og industri, så en har relativt god oversikt over hvilke bedrifter som kan være aktuelle. Dalane Energi var tilstede på studenttreffet til Egersundregionen i romjulen og de nevnte at de var interessert i ingeniørstudenter som var på jakt etter sommerjobb. Deretter var veien kort til sommerjobben var i boks, avslutter Morten Nodland.

Se også

• Se alle partnere i Egersundregionen
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

– Lørdag 9. september har vi åpningsfest og alle er hjertelig velkomne, stråler Elisa og Elisabeth. Med nye leker under armen viser de veien inn i lageret de har fått i Egersundshallen.

– Vi er kjempeglade for at vi har fått et fast oppholdssted! Nå blir det Barnelek annenhver lørdag fremover, forteller de driftige foreldrene.

Elisa har tre barn under seks år, mens Elisabeth har en ettåring og en toåring. De har erfart at det er langt å reise for å finne innendørs aktivitetstilbud for smårollingene.

– Det er selvsagt fint å ta med barna ut, men iblant er rett og slett ikke været med oss. Da er det ekstra godt å ha et sted der barna kan få brukt energien sin, smiler Elisa.

– Det er også veldig sosialt for oss foreldre, legger Elisabeth til.

Dyrt å anskaffe leker

 – Vi har fått en god del sponsormidler av større og mindre karakter, men alt er kjærkomment. Det er veldig kostbart å anskaffe kvalitetsleker beregnet for denne bruken. Alle midlene vi får går til vedlikehold av lekene vi har og anskaffelse av nye, understreker Elisabeth.

Barnelek Egersund startet forsiktig i februar med oppstartsmidler til barneleker fra H. E. Seglem. Med velvilje fra Egersund Kyokushin Karate Klubb, hadde de fått låne Slettebøhallen lørdags formiddager. Hele 40 foreldre og barn møtte opp til første samling.

– Det viste tydelig at her er det et udekket behov, sier Elisa.

Det var viktig for dem at hvis de skulle drive Barnelek Egersund måtte det være i organiserte formen. Med litt veiledning av Lene Merethe Nilsen, som driver «Lørdagsleking i Hellvikshallen», stiftet de Barnelek Egersund. Dermed var veien klar for å søke midler til flere leker. 

– Det var mye mer jobb enn vi hadde sett for oss, men vi kom i mål til slutt, forteller Elisabeth.

I tillegg til «Lørdagsleking i Hellvikshallen», finnes også «Åpen hall i Hålå» på søndager. Det er også et godt tilbud, der man får bruke utstyret som finnes i hallen.

– Veldig fine tilbud begge to, og vi så at det var mange som brukte tilbudene, forteller de.

For Elisabeth og Elisa var det kjekt å finne et egnet sted sentralt i Egersund.

Fast tid i Egersundshallen på lørdager

Nå er de klare for neste kapittel av barnelek Egersund. Med fast halltid lørdager i partallsuker fra 10-11.30 er det perfekt for små barn å boltre seg i hallen.

 – Det var viktig for oss at det var nettopp dette tidspunktet. Mange små barn sover fortsatt på dagen, og ved å ha det på formiddagen har man også mulighet til å gjøre andre aktiviteter senere på dagen, forteller småbarnsforeldrene.

– Vi må jo si takk til friidretten også som justerte på sine treningstider så det også skulle bli plass til oss på akkurat dette tidspunktet, legger Elisabeth til.

– Og til mennene våre. Både i oppstarten og i gjennomføringen har de vært store ressurser, sier mødrene.

De forteller også at det er mulig for Barnelek Egersund å ha åpent hver lørdag med mindre det er andre aktiviteter i hallen. Men Elisa og Elisabeth vil ikke binde seg til å holde åpent oftere enn annenhver lørdag på nåværende tidspunkt.

Skiller mellom herjing og småbarnslek

I hallen vil de dele området i to deler slik at den ene delen vil være «herjeområde», mens den andre vil være en roligere lekesone. Arrangørene understreker at foreldrene selv har ansvaret for barna sine. Det er ingen organisert leketime. Her må de selv finne ut hvordan, hvem og hva de vil leke med. Mot slutten av den tildelte tiden må alle være med på rydding før de avslutter med en fallskjermlek, som er egnet både til å samle barna og roe dem litt ned før de forlater lekesonen.

– Men hvis barna ikke er helt tomme for energi etterpå, så passer det perfekt med familiebading etterpå, humrer Elisa.

Lørdag er både ordfører, sponsorer og alle interesserte velkomne til Egersundshallen for åpningsfest.

– Så langt har over 100 personer meldt sin interesse, så dette blir veldige kjekt, sier Elisabeth og Elisa.

Se også

• Fritid, natur og idrett – få oversikten på Egersundregionen
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev