Egersund har fått en ny festival, en indie, folk, psych-pop, jingle-jangle festival.

Tideless’ første år ble en suksess. Festivalen er nyoppstartet, men kommer med en rik arv fra Visefestivalen og har bygget et publikum og en dedikert fanbase som kjenner til hva Frode Strømstad, som er festivalens bookingansvarlig er kapabel til.

Sært, nja, nisje, ja absolutt, og kanskje ikke for alle. Det er tydelig når sjangeren for festivalen blir beskrevet som «indie, folk, psych-pop, jingle-jangle» av musikkjournalist Audun Vinger, som skriver både for Dagens Næringsliv og sitt eget nettsted Tidens Ånd.

Men er det ikke dette som er oppskriften for å lykkes?

Man bygger et tydelig konsept og holder seg til det. Tenk om Tønes hadde begynt å skrive sanger på bokmål, synge om kaffe latte og dra hovedstadsreferanser, eller Kaizers hadde kuttet ut oljefatene? Nisjen må dyrkes.

Det å legge bort Visefestivalen og gjenoppstå som Tideless er et valg som ble tatt i 2025. Visefestivalen prøvde å favne for bredt og ville gi både et visekjært publikum og et indiepublikum en festival av høy kvalitet og en fantastisk festivalopplevelse. Å skulle treffe begge målgruppene godt ble et for stort sprik.

Navnet Tideless kommer av Egersunds amfidromiske punkt. Egersund har ikke flo og fjære. Det er byen uten tidevann. Og hvis tidevannet er en metafor for frihet fra ytre påvirkning og publikumsfrieri, så er Tideless et perfekt navn på festivalen, som står støtt i seg selv og i sin egen kunstneriske retning.

Årets program var en blanding av etablerte navn som Sivert Høyem, Cate Le Bon og Norman Blake, og unge nykommere som The Cords, søstre fra Glasgow på seksten og atten år, som gav ut sitt debutalbum i 2025. Og Sharp Pins, soloprosjektet til Kai Slater, en musiker i 20-årene fra Chicago. Det å ha den miksen mellom etablerte og nye artister gir publikum muligheten til å oppdage noe nytt.

Og som Vidar Landa, kjent som gitarist i Kvelertak og for sitt eget prosjekt King Hüsky, fortalte til Stavanger Aftenblad:

«Publikum her har lyst til å bli oppdratt, de har lyst til å oppdage ny musikk.» 

Og som en del av oppdragelsen ble det innført mobilforbud og det gav en tilstedeværelse som artistene merker.

Men hvorfor kommer disse verdenstjernene til Egersund, til denne lille festivalen med et utrolig stramt budsjett? Hvordan trekker Tideless til seg verdensstjerner?

Hva gjør at Sivert Høyem, som i høst skal til Athen og spille på arenaer som tar 6000 tilskuere, kommer til Turnhallen i Egersund og spiller for 400 festivaldeltakere?

At Cate Le Bon er innom Tideless før hun reiser til London Arts Festival?
At Robyn Hitchcock reiser videre til Berlin?

Hvordan klarer Frode Strømstad å få dem til å prioritere Egersund og akkurat denne festivalen? Jo, stemningen man lager, folkene som stiller opp, og havet og trehusbyen som kulisser. 

For de frivillige her er ikke som andre frivillige, og festivalsjefen er ikke som andre festivalsjefer. Liv Barane Frøylands estetiske sans gjennomsyrer festivalen på nydelig vis, med alt fra scenetepper til sammensydde gardinlengder for å fylle konsertteltet med farger og stemning. Og hun gir seg ikke før det er helt perfekt! 

Festivalen har frivillige som raider hyttehagen for å få friske blomster på bordene, artistansvarlig som vet om artistenes behov nesten før de vet det selv, frivillige som tar med hjemmelaget hummus fordi artistene skal vel ikke spise butikkjøpt vel? Det å ha frivillige som luker mellom flisene i Skrivergården for at det skal se fint ut, som rigger, snekrer, bærer og skjenker øl, og som tilrettelegger for at artistene kan møtes på tvers, spille sammen og ha det hyggelig sammen. Nye artiststjerneskudd og gamle ringrever, sammen.

Og det skapes magiske øyeblikk som når Stanly Brinks roper fra scenen «Har noen et instrument og vil bli med og spille» og lager en konsert med blanding av mange musikere fra ulike band. Dette er musikernes festival, og vi er så heldige at vi er invitert.

Hva gjør dette med Egersundregionen og med hvordan det er å bo her?

Det har en verdi for musikkmiljøet. Under festivalen debuterte bandet Abnormal, der vokalisten er fra Egersund. Det er egen scene med gratiskonserter for barn og ungdom, som tar unge på alvor og serverer dem kvalitetsmusikk.

Det har en verdi for oss som bor her, at tilbudet vi har på musikkfronten er bredt og har noe for alle, og det har en markedsføringsverdi som gjør at flere vil komme på besøk.

Presseoppslagene som følger Tideless er verdifull markedsføring som man ikke kan kjøpe.

• Klassekampen skriver om tre festivaler: Øya, Oslo Jazzfestival og Tideless.
• Audun Vinger utroper Egersund til Norges hippeste by denne helgen.
• Sivert Høyem skriver at han hadde gleden av å spille på den lille, men vel kuraterte Tidelessfestivalen og anbefaler sine 45 000 følgere å besøke en av de vakreste delene av landet!

Tideless kommer igjen til neste år, billettene går unna, så vil du bli med på denne perlen av en festival så gjelder det å kjøpe billetter før jul!

Se også

• Partner: Dalane Energi
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev