fbpx
NAVTOR er i konstant utvikling

NAVTOR er i konstant utvikling

Publisert: 14.03.2023

Går du gjennom etasjene i Egersund Forum der NAVTOR har hovedkontoret sitt til kan du høre samtaler på tysk, engelsk, polsk, nederlandsk, norsk, ukrainsk og antagelig et par språk til. Det verdensledende selskapet har kunder fra over 60 land. 

 

Leif Skjørestad i svart t-skjorte, Ine Akselberg haneferd i blå skjorte, Gunhild Olsen i svart blazer og Alexandra i brun genser. De sitter samlet i trappen i Egersund Forum.

NAVTOR har nå kontorer og møtelokaler spredt over tre etasjer i Egersund Forum. Bak fra venstre: Leif Skjørestad, Ine Akselberg Haneferd og Aleksandra Borowiec. Foran sitter Gunhild Olsen. (Foto: Helene Holm)

 – Ved sist opptelling hadde vi 16 nasjonaliteter her på huset, forteller Ine Akselberg Haneferd. Hun er Marketing & Communications Manager i NAVTOR.  

Bare det alene kunne forklart det engelske arbeidsspråket og yrkestitlene. Hvis man legger til at kundene til selskapet kommer fra over 60 land og har 10 kontorer over hele verden forsterker det behovet for en internasjonal profil.   

– Grådig kult

– Det er jo ingen hemmelighet at vi har vunnet en rekke priser gjennom årene. Nå sist vant vi SMART4SEA e-Navigation award, og jeg må si at det er grådig kult å jobbe i en bedrift som stadig utmerker seg. Det blir jo gøy for alle som jobber her, sier Ine Akselberg Haneferd. 

SMART4SEA-prisen gikk til NAVTOR for en oppdatert versjon av deres automatiske ruteplanlegger. Det kan lettest forklares som et GPS-system for båter, men i motsetning til når man kjører bil er det ganske mange flere muligheter. Systemet til NAVTOR beregner den beste og raskeste ruten skipet kan ta, men kan også gi alternativer så navigatøren kan velge den mest optimale.  

leif Skjørestad til høyre i svart t-skjorte. Alexandra til venstre i brun genser. de har kaffekopper i hendene og lener seg inntilet møtebord. NAVTOR-dekoren vises i bakgrunnen.

Aleksandra og Leif er glade for at kollegaene deres er så utviklingsorienterte. Det gjør det ekstra kjekt å fortsette produktutviklingen. (Foto: Helene Holm)

– Entusiasmen gjør det enkelt å jobbe med folk her i NAVTOR. De ansatte driver ting fremover og utvikler konstant nye løsninger, forteller Leif Skjørestad, som er Software Development Manager.

Leif forteller at de gjerne samarbeider med studenter på masteroppgaver og at fagområdene de jobber på er svært varierte. NAVTOR har en bred produktportefølje. 

– Folk flest er ikke klar over hvor stort NAVTOR faktisk er. Det er nå nærmere 9000 skip som har løsningen fra NAVTOR. Og man finner dem i alt  fra de store cruisebåtene som Caribbian Seas til laste- og frakteskip, forklarer Aleksandra, som jobber med kvalitetssystemer og HMS.

Konstant utvikling i alt-i-ett-løsningen

– Vi jobber blant annet med satelitter, skytjenester, maskinlæring og AI (kunstig intelligens) for å hjelpe kundene våre til å ta riktige beslutninger for å spare både kostnader og ikke minst miljøet, sier Leif.

NAVTOR leverer et digitalt økosystem for at skip skal kunne seile smart og trygt på sjøen. Når et skip skal seile på havet vil det være en rekke forskjellige lover og regler som skal følges. Med integrerte løsninger fra NAVTOR får du alt på en plass. Både sjøkart, ruteplanlegging, informasjon om de ulike havnene, værdata, sporing og alt du ellers måtte trenge for å ferdes på sjøen. Det digitale systemet oppdateres hele tiden slik at oppdatert informasjon hele tiden er tilgjengelig.  

Vi ser ryggen til en som bruker den integrerte løsninger til NAVTOR. Vi ser utsnitt av et kart og en rute som planlegges.

I den integrerte løsningen fra NAVTOR får du oppdaterte sjøkart, men også alt annet du trenger for å ferdes trygt på havet. (Foto: NAVTOR)

– Når vi søker etter utviklere ønsker vi oss ofte noen som har godt med erfaring fra før. Siden vi jobber med utvikling trenger vi de beste hodene vi kan få tak i, for her har man konkrete utfordringer å jobbe med. Vi bygger løsninger ingen har sett før, utdyper Leif.

– Men også personer som har vært på sjøen og forstår hva dette handler om er interessante kandidater for oss. Det er ofte sånn at de som har vært ute på skip både har ideer og erfaringer som er nyttige for oss i utviklingen. 

For ordens skyld: NAVTOR har et stort behov for flere utviklere i flere ulike kategorier. Alt fra sommerjobber og åpen søknad til senior utviklere. Sjekk de utlyste stillingene her.

God prosess for nyansatte

Det er ikke bare utviklere som trengs på NAVTOR. Et så stort selskap trenger folk i mange ulike posisjoner. 

– Det er mange muligheter i NAVTOR, understreker Gunhild Olsen, Global HR-manager. 

Ordførere Odd Stangeland peker på en statistikk over hvilke behov det er i fremtiden.

Gunhild Olsen (t.v.) begynte i jobben som Global HR-manager høsten 2022. Hun hadde ikke planer om å flytte hjem igjen til Egersund, men måtte gripe anledningen da NAVTOR lyste ut HR-stillingen. (Foto: Helene Holm)

Gunhild er relativt fersk i jobben selv. Egersunderen hadde ingen planer om å flytte hjem igjen fra Oslo. I hvert fall ikke før om noen år. Men, det er sjeldent denne typer HR-jobber dukker opp. Så hun valgte å søke og fikk jobben. 

– Jeg ble så positivt overrasket over den gode prosessen som fulgte etter jeg ble ansatt. Før jeg hadde begynt i stillingen var jeg inkludert i invitasjoner til forskjellige aktiviteter som de ansatte skulle delta på.  Jeg opplevde prosessen som profesjonell og fremoverlent, sier hun.

Skal ha det best mulig

Nyansatte i NAVTOR får en god introduksjon til de ulike avdelingene i bedriften. Såkalt onboarding, for å bruke en moderne beskrivelse. Et eget opplæringsopplegg, mentorordning og tilrettelegging skal sørge for at nyansatte skal trives og ha det så greit som mulig. Det kan være små eller store ting. Som for eksempel å hjelpe tilflyttere å finne en plass å bo. NAVTOR er opptatt av at folkene deres skal ha det best mulig.

– Nå er det ikke sånn at Egersund er verdens ende, påpeker Leif med et smil om munnen. 

Han pendler med toget fra Stavanger inn til Egersund og trives godt med det. Han bruker pendlertiden på toget til å jobbe.

– Siden vi pendler i motsatt retning av den største pendlertrafikken er det ikke problemer med å finne arbeidsro mens vi reiser, understreker han. 

Ordførere Odd Stangeland peker på en statistikk over hvilke behov det er i fremtiden.

Det ryktes om en NAVTOR-ansatt som har løpt opp alle 7 etasjene i Egersund Forum på 28 sekunder. Men det er ikke denne trappa det løpes i. Det finnes også et innvendig trapperom i tillegg til denne flotte, dekorative svingtrappa. (Foto: Helene Holm)

Engasjert og sosialt miljø

– Her er det et stort og ungt miljø som jobber dedikert og med stort engasjement for å utvikle og videreutvikle produktene våre, forteller Aleksandra. 

– Vi jobber på nye og moderne måter. Det gir et godt klima for samarbeid, forteller hun.

Selv om Aleksandra beskriver miljøet som ungt, er det ansatte i alle aldre på hovedkontoret i Egersund. Der har NAVTOR spredt seg over tre etasjer. De har ansatte i mange nivåer, fra junior utviklere til ansatte med doktorgrad. Hverdagen beskriver de som hektisk og sosial. Og kanskje med et snev av konkurranseinstinkt. Aleksandra røper at det går rykter om at den interne trappeløp-konkurransen nå ledes av Børge med 28 sekunder på 7 etasjer. 

– Men det må være før lunsj. Etter en runde i kantina tror jeg ingen vil løpe i den farta opp trappene, humrer hun, og får med den kommentaren også sagt noe om den gode kvaliteten på kantinematen. 

Det er mange innflyttere i bedriften. NAVTOR har forstått viktigheten av å være sosialt inkluderende på fritiden til de ansatte. De har derfor tilrettelagt for «Navtivities». Det er rett og slett sosiale aktiviteter som arrangeres på rundgang mellom de ansatte.

– Vi jobber med innovative løsninger. Da må man også tenke kreativt i de mellommenneskelige relasjonene, forklarer Ine.

Juletre dekorert med tradisjonelle julekurver og norske flagg
bilde av kopper dekorert på juleverksted
Surfing på Bore
Surfing på Borestranda #2
Event i Egersund - Vandringshavn
Hopp i havet!
Event i Egersund - Vandringshavn
På tur i sjøen
previous arrow
next arrow

De NAVTOR-ansatte finner på mye kjekt sammen. (Foto: NAVTOR)

– Unik lokasjon

– Vi har jo alt vi trenger her. Det er en unik lokasjon!

Aleksandra er raskt til å gripe ordet når jeg ber dem si noe om hva de liker med beliggenheten til hovedkontoret. 

– Her er havn, fjell, snø, sol og kort vei til flyplassen. Man kan drive med seiling, mountainbike, musikk … og så er det kort vei til snø og skiaktiviteter! deler hun entusiastisk. 

– Det er mer muligheter i Egersund nå enn før, skyter Gunhild inn. Det har blitt en attraktiv plass å både bo og jobbe. For det handler jo ikke bare om jobben, selv om det selvsagt er viktig, legger hun til.

– I en internasjonal sammenheng er det kort vei til flyplassen fra Egersund, forteller Ine.

NAVTOR har kunder fra med hele verden og ser at reisetid til hovedkontoret ikke står tilbake for tilsvarende kontor andre steder i verden.

– Det er samtidig en ypperlig mulighet til å vise kunder og kontakter kontrastene i landskapet vårt på veien hit. Det er jo en opplevelse i seg selv, sier Ine Akselberg Haneferd.  

 

 

Samarbeid kan sørge for lokal ingeniørutdanning

Samarbeid kan sørge for lokal ingeniørutdanning

Publisert: 09.03.2023

Dalane utdanningssenter har inngått et spennende samarbeid med Universitetet i Agder for å få til en lokal ingeniørutdanning i Egersundregionen allerede høsten 2024.

Rein Sigve Karlsen står i auditoriet på Grand Hotell. Bak seg er en presentasjon av lokal ingeniørutdanning. Vi ryggen og hodet til mange mennesker i salen.

Rein Terje Thorstensen snakket detaljert og grundig om hvordan man kan skreddersy et lokalt utdanningsløp for studenter i Lister og Dalane i tett samarbeid med Dlaane utdanningssenter og lokalt næringsliv. (Foto: Helene Holm)

Torsdag 9. mars var konferansesalen på Grand Hotell godt fylt opp med både bedrifter og andre interesserte i ingeniørutdannelse helt lokalt. Initiativtaker var Dalane Utdanningssenter i samarbeid med Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Aker Solutions, Bertelsen & Garpestad, Marine Technologies, ProNav, Eigersund kommune og flere privatpersoner var blant de interesserte tilskuerne. 

Universitetet i Agder (UiA) var representert ved visedekan Rein Terje Thorstensen, fakultetsdirektør for teknologifag Jorunn Gislefoss og seksjonsleder for kvalitet og livslang læring Geir Torstveit.

Vil gjerne ha lokale forelesere

Rein Terje Thorstensen dro tilskuerne gjennom opplæringsløpet for ingeniører slik det ser ut i dag og hvordan et fremtidig lokalt utdanningsløp kan se ut. Universitetet er opptatt av at et tett samarbeid med distriktets arbeidsliv er nødvendig for å få til denne utdanningsmuligheten.

Det er kostnadskrevende å lage desentralisert utdanning, men dersom bedriftene i regionen kan bidra i form av tid til å stille opp som for eksempel forelesere, kan de bidra til å sikre utdanningsløpet. I tillegg til å gjøre det utdanningen enda mer relevant for bedriftene i regionen.  

– Vi stiller med kamerateam fra UiA, dere sørger for relevant innhold, oppfordrer Thorstensen.

UiA uttrykker at Lister og Dalane- regionene er spennende og ønsker å se om det er mulig å få til et desentralisert ingeniørstudium. Men, de peker også på at mange kan ha nytte av å studere på campus i Grimstad dersom de ikke har forpliktelser hjemme i Egersundregionen.  

Rein Terje Thorstensen står til venstre med briller og en brunrutede blazer med sort skjorte. Til høyre står Jorunn Gislefoss med rutete blazer og sort topp.

Rein Terje Thorstensen og Jorunn Gislefoss  fra UiA vil svært gjerne samarbeidde mer med næringslivet i Egersundregionen. (Foto: Helene Holm)

Allerede i dag kan bedrifter i Egersundregionen henvende seg til UiA dersom de har ideer til bachelor- og masteroppgaver. De kan også inngå samarbeid for å få studenter i praksis (som i dag blir kalt internship). I tillegg har UiA en forskningsfabrikk i Grimstad som kan se på løsninger til ulike problemer bedrifter har. 

– Vi vil gjerne ha flere bedriftssamarbeid. Dere melder inn behovet deres, vi vurderer hvordan eller om det kan bli en akademisk oppgave, er den tydelige meldingen fra Jorunn Gislefoss.

Trenger flere ingeniører

Lister Næringsforening og Dalane utdanningssenter har kartlagt behov for kompetanse og kompetanseheving i regionene nå og i årene framover. Det er et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, både i et kort og mer langsiktig perspektiv. Ut fra næringsstrukturen i regionen kreves det flere ingeniører både i små og store bedrifter.

Man ønsker å få til desentraliserte deltidsstudier innen ingeniørutdanning i Lister/Dalane med oppstart høst 2024. Studiene må legges opp på en slik måte at det lar seg kombinere med jobb og andre forpliktelser. 

De ansatte ved Dalane utdanningssenter er klare for å hjelpe potensielle studenter til å bli klare for studier allerde i 2024.

Dalane Utdanningssenter er klare for å hjelpe personer som ønsker å gå i gang med ingeniørutdanningen høsten 2024. Fra v. Tone Tunheim, Tora Ytterland Silseth, Gudrun Ellingsen og Elisabeth Hetland.(Foto: Helene Holm)

Skal kvalifisere søkerne i tide

For å ta en ingeniørutdanning er det særlig realfag som må til for å bli kvalifisert søker. Dalane utdanningssenter tilbyr allerede påbyggsfag gjennom videregående opplæring for voksne. De kan også tilby R1 og R2 matematikk og fysikk 1. 

Gudrun Ellingsen i Dalane Utdanningssenter lover at de som ønsker å ta ingeniørutdanningen, men mangler den spesielle studiekompetansen, skal bli klare til studiestart i 2024.

– Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg med å bli klar for ingeniørutdanning. Men vi kan også hjelpe deg med å få vurdert din nåværende kompetanse for å se hva du trenger for å bli studieklar.

Konkret så jobbes det nå mot å lage to piloter: byggdesign og dataingeniør. Det er gunstig å starte opp to piloter samtidig for best utnyttelse av ressursene.  

 

Kvinnehelse engasjerer mange

Kvinnehelse engasjerer mange

Publisert: 03.03.2023

I anledning 8. mars har Egersundregionen snakket med mange kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Engasjerte, dyktige og modige kvinner som ikke er redde for å si hva de mener både om kvinnehelse og Kvinnedagen.   

 

Ordførere Odd Stangeland peker på en statistikk over hvilke behov det er i fremtiden.

Gerd Lillian Refsland er jordmor i Eigersund kommune, men er også en allsidig kvinne på alle måter. Til venstre har hun nettopp tatt imot en baby på jordmorkontoret, til høyre er hun klar med motorsag. (Begge foto: privat)

Tre av kvinnene som har uttalt seg er Inger Lise Tønnessen, Davina Hill og Gerd Lillian Refsland. Dette er et utdrag av deres svar. Fullstendige svar og mange andre kloke kvinner finner du her:

Jordmor er et lavterskeltilbud

Gerd Lillian Refsland er jordmor i Eigersund kommune. Hun mener at som kvinne i Norge i 2023 har vi det egentligveldig godt. Vi er heldige som lever i et samfunn som i hovedtrekk er likestilt mellom kvinner og menn, og som har et offentlig helsevesen tilgjengelig for alle.

– Likevel vet jeg at enkelte kvinnesykdommer er nedprioritert av både helsepersonell og i forskning. Norske kvinners sanitetsforening har for eksempel vist at endometriose er en sykdom det finnes lite kunnskap om, og som har vært underprioritert av helsepersonell, påpeker Refsland.

Et annet område innen kvinnehelse hun er engasjert i er at jordmortjenesten er et lavterskeltilbud. Jordmødre kan tilby alle nødvendige undersøkelser og prevensjon friske kvinner trenger. Kvinner kan snakke med jordmor om seksuell helse, abort, overgangsalder, vold og seksuelle overgrep. Jordmor kan bistå med ultralyd i svangerskapet, celleprøver, prevensjon deriblant innsetting av spiraler.

– I dag har vi ikke gynekolog i Eigersund og flere kvinner må ta fri store deler av dag for å reise til Stavanger eller Sandnes for å sette spiral eller ta celleprøve. Det koster også en del for kvinnene. God kvinnehelse skal være for alle. Uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kultur eller størrelse på lommeboken. Jeg er opptatt av å bruke ressurser som er tilgjengelig og som kan dette. Ved at jordmødre tar seg av friske kvinner vil det frigjøres tid hos legene slik at de kan ta seg av de som er syke eller trenger annen medisinsk oppfølging. Jeg ønsker at kvinnene i Eigersund skal få tilbud om dette hos den lokale jordmor som kan. Vi har en unik kompetanse innen kvinnehelse.

Les hele svaret til Gerd Lillian Refsland her.

 

Ordførere Odd Stangeland peker på en statistikk over hvilke behov det er i fremtiden.

Inger Lise Tønnessen (Foto: privat)

anbefaler hund

Inger Lise Tønnessen er banksjef i Sparebank 1 SR-Bank Egersund. Hun har erfart at kvinner ofte undervurderer seg selv og sin kompetanse, og at mange godtar at de har lavere lønn enn menn for samme type arbeid.

– Det er det ingen grunn til og ingenting kan irritere meg mer enn når sånt skjer. Til og med i 2023 så opplever vi at det ofte er mannen i parforholdet som er «finansminister» og ønsker ett møte med oss i banken. Her er vi nå bevisste på å anbefale at begge stiller til rådgivning, skriver hun til oss i en e-post.

Kvinnehelse er også viktig for Tønnessen:

– Det ene er hva du selv velger å gjøre for å opprettholde god helse. Det andre er hva samfunnet ellers gjør når det gjelder kvinnehelse. 

Hun har selv alltid vært fysisk aktiv og gjort en innsats for å holde seg i form. Familien har også skaffet seg hund som gjør at familien hennes tilbringer mye tid ute, som hun kan anbefale. 

Jeg er glad for å registrere at det er satt ett sterkere fokus på kvinnehelse. Det er jo kommet fram kjønnsforskjeller i helse og også på  kvinnehelse. Slik jeg forstår det så er dette sykdommer og lidelser som bare rammer kvinner,  som rammer flere kvinner enn menn, eller som har andre konsekvenser for kvinner enn menn. Kvinner har jo for eksempel andre tegn på hjerteinfarkt enn menn og risikerer å ikke få rett diagnose.

Tønnessen løfter også frem mammografiprogrammet og Sparebankstiftelsen SR-banks forskningsmidler til forskning på brystkreft.

 Du kan lese hele svaret til Inger Lise Tønnesen her.

Davina Hill i lysegrønn genser. Portrettbilde

Davina Hill (Foto: privat)

Tør å ta plass

Davina Hill er vokalist i bandet Folkebadet Social Club, styremedlem i Egersund Rockeklubb og frisør på Hårgalleriet Pedersen. I ett typisk mannsdominert rocke-miljø skiller hun seg ut.

– Jeg tør å ta mer plass nå enn før og det har kanskje folk fått med seg. 

Davina er opptatt av at man skal ha like muligheter for behandling uavhengig av kjønn og legning. Og er også for en mer romslig bioteknologi-lov. Men hun har ikke feiret kvinnedagen før.

– Jeg har ikke feiret kvinnedagen aktivt. Men ser i større grad viktigheten av det nå. Vi ser rundt om i verden at kvinners rettigheter som har vært en selvfølge raskt og enkelt kan bli tatt bort. Da tenker jeg spesielt på utdanning, retten til å kle seg som man vil og abortloven.

Les hele svaret til Davina Hill her.

 

Egersundregionen har snakket med mange kvinner i anledning kvinnedagen. Uavhengig om de mener 8. mars bør markeres som en egen dag for kvinner eller ikke så er det bred enighet om at årets tema er svært viktig og mange har takket ja til å svare på tre spørsmål. Du kan bli bedre kjent med ulike kvinner i Egersundregionen her:

– Vi må snakke om hva som skjer i kroppen vår

– Vi må snakke om hva som skjer i kroppen vår

Publisert: 03.03.2023

– Jeg håper bevisstgjøring av hva som skjer i kvinnekroppen kan få andre til å åpne opp og snakke om hvilke plager de opplever. Ofte er det små tilpasninger som skal til for å kunne fungere godt i arbeidslivet, sier Wenche Gravdal. 

Meld deg på nyhetsbrev - Vinn gavekort

8.-marskomiteen i Egersund. Marit Carlsen (f.v.), Selma Puntervoll, Elisabeth Støylen, Bente Gravdal,  Iselin Grøsfjeld Skogen, Susanne Jensen Bukkøy 

Årets kvinnedag nærmer seg med stormskritt og komiteen i Egersund legger siste detaljer på sitt arrangement i Egersund kino 8. mars.  Årets tema er kvinnehelse, og det er det mange som kan relatere seg til enten de tradisjonelt har markert kvinnedagen eller ikke.

Det er andre året på rad det er et felles arrangement i anledning kvinnedagen. 

– Det er viktig å løfte frem ulike saker som berører kvinner. Det er fortsatt slik at selv om vi har kommet langt i Norge er det behov for å minne om at det er saker som særling angår kvinner, forteller leder for 8. mars-komiteen, Bente Gravdal.

Onsdag 8. mars inviterer de alle til Egersund kino og kulturhus kl. 18.30. Programmet inneholder tre hovedpunkter:

Wenche Gravdal: Ta overgangsalderen ut av skyggen»
Tove Steen: Thea Steens Minnefond #sjekkdeg
Aisha Bigset: Kvinneprosjekt i Burundi (videohilsen)

I tillegg til musikalsk innslag av elever fra Eigersund kulturskule deler også Zonta ut studiestipend og pris til  årets kvinne. 

Etter programmet vises filmen «She said», filmen om journalistene som felte Harvey Weinstein og dermed igangsatte MeToo-bevegelsen over hele verden.

Arrangementet er gratis, men kinobillett må du kjøpe selv. 

Vil snakke høyt om overgangsalderen

Wenche Gravdal er bedriftssykepleier ved Aker Solutions. Da hun ble bedt om å holde et innlegg på årets arrangement fikk hun selv velge tema innenfor det vide begrepet kvinnehelse. Hun valgte overgangsalderen.

– Det er et tema vi sjeldent får høre noe om, forteller hun.

– Vi får høre mye om pubertet, menstruasjon, hvordan produsere og bære frem barn, men det slutter ikke å skje ting med kroppen til kvinner selv om man etter hvert har fått barna man ønsker. 

Noen år før menstruasjonen opphører helt starter overgangsalderen, ofte i 40- årene. Noen få har ingen plager av at eggstokkene produserer stadig mindre av de to hormonene østrogen og progesteron, mens andre kan få varierende symptomer. Hetetokter, nattsvette, søvnvansker, endret tankemønster, mer sårbar, glemsk og depresjon er bare noen mulige symptomer. 

– Ofte er det bare noen små tilpasninger som må til for at man kan fungere greit i arbeidslivet selv med disse symptomene. Men dessverre opplever vi ofte at kvinner ikke snakker om utfordringene sine og da kan det bli et større problem som kan føre til redusert arbeidskapasitet. det er det ingen som ønsker, påpeker Gravdal.

Ordførere Odd Stangeland peker på en statistikk over hvilke behov det er i fremtiden.

Wenche Gravdal skal snakke om overgangsalderen ved 8. mars-arrangementet i Egersund kino og kulturhus. (Foto: privat)

Små endringer kan bety stor forskjell

– Jeg mener det er viktig med tilrettelegginger og tilpasninger hjemmet og på jobb når kroppen ikke spiller på lag. Men for å få til det, må vi forstå kroppen og være åpen. Sliter du med søvn, kan en justering av arbeidstiden være alt som skal til for at kvinner skal klare å stå i jobben sin, forklarer bedriftssykepleieren.

I jobben sin ved Aker Solutions har hun anledning til å følge de ansattes helse tett og kan være tidlig ute med støtte og bistand til de som trenger det. Hun har erfart at små endringer kan gjøre stor forskjell.

–Ved at flere snakker høyt om overgangsalder, kan vi skape mer bevissthet og åpenhet og på den måten øke fokus for tilrettelegginger i hverdagen som vil gjøre en forskjell. 

– Det er mye hjelp i å vite at man ikke er alene om problemene, understreker Gravdal.  

Egersundregionen har snakket med mange kvinner i anledning kvinnedagen. Uavhengig om de mener 8. mars bør markeres som en egen dag for kvinner eller ikke så er det bred enighet om at årets tema er svært viktig og mange har takket ja til å svare på tre spørsmål. Du kan bli bedre kjent med ulike kvinner i Egersundregionen her:

Ordførere Odd Stangeland peker på en statistikk over hvilke behov det er i fremtiden.

Tove og Tonje Steen driver Thea Steens minnefond. (Foto: Privat)

#sjekkdeg – reduser risikoen for kreft

Tove Steen skal snakke om #sjekkdeg. Kampanjen ble startet i 2015 av hennes datter, journalisten Thea Steen, etter at hun fikk livmorhalskreft. Sammen med Kreftforeningen og Det Nye gjorde Thea en enorm innsats for at andre kvinner ikke skulle oppleve det samme som henne.

I 2016 døde Thea av livmorhalskreft, 26 år gammel, men hennes engasjement lever fremdeles videre gjennom Thea Steens minnefond som drives av hennes mor Tove og søster Tonje Steen.

Tove Steen vil fortelle om utgangspunktet for #sjekkdeg og Minnefondet (Theas historie og lave tall for deltakelse i livmorhalsprogrammet) og fokusere på situasjonen i dag. Hun vil fortelle hva som har skjedd siden starten på #sjekkdeg og hvilket tilbud som gis kvinnene og gå gjennom hva livmorhalsprogrammet er. 

– Jeg vil vi skal fundere litt over hvorfor det fortsatt er mange kvinner som ikke sjekker seg. Jeg vil fokusere på at den viktigste jobben må vi gjøre selv; sjekke oss, følge med og ta aksjon hvis det skjer endringer i kroppen. I tillegg vil jeg snakke litt om åpenhet, forteller hun til Egersundregionen.

Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres. Kvinner mellom 25 og 69 år oppfordres til å ta livmorhalsprøve jevnlig. Det gir ingen garanti mot å utvikle livmorhalskreft, men minsker risikoen betydelig. HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer av viruset. Ta derfor prøven selv om du har fått HPV-vaksinen. Kreftregisterets Livmorhalsprogram sender brev når det er på tide å ta prøven.

Årets kvinne og studiestipend

Årets kvinne fra Eigersund, Bjerkreim, Sokndal, Sirdal eller Sandnes. Hun bør drive med kvinnerelatert, upolitisk og ulønna arbeid til gagn for andre enn seg selv, og det er Egersund og Omegn Zontaklubb som står for kåringen.

Egersund og Omegn Zontaklubb er en del av en verdensomspennede organisasjon, Zonta International, med 1142 klubber i 62 land. Organisasjonen samarbeider tett med FNs bistandsprosjekter for kvinner og følger prosjektene over flere år. Prosjektene innebærer skolegang for jenter, mulighet til utdanning og jobb for jenter og kvinner, tilgang til helsehjelp, motvirke barneekteskap og vold mot kvinner. Råderett over egen kropp. 

Klubben har månedlige møter med ulike foredrag og skal være en trygg arena for å snakke sammen om vanskelige ting. De jobber også med lederutvikling, selvutvikling og har et godt nettverk der medlemmene kan støtte seg på hverandre. 

I tillegg til å kåre årets kvinner er et av de andre lokale prosjektene å gi stipend til jenter under høyere utdannelse. I fjor var det Ida Vinningland som fikk studiestipendet på 20.000 kr.