fbpx
Forside » Om oss » Kvinner i Egersundregionen 2023

Kvinner i egersundregionen

8. mars hvert år markeres den internasjonale kvinnedagen. Det er en viktig dag for å øke bevisstheten om kvinners rolle i samfunnet. 

 

Kvinner – som menn – er ulike og bør finnes i alle yrkesgrupper, posisjoner og ikke minst i offentligheten. Egersundregionen presenterer her en rekke kvinner i forskjellige yrker, samfunnsroller og med ulike synspunkt på kvinnedagen. Felles for dem alle er en tilknytning til Dalane og at de har blitt lagt merke til for sin offentlige rolle, engasjement, sin arbeidsplass eller sitt perspektiv på kvinnehelse.

Til tross for at mange land har kommet langt på vei, opplever mange kvinner og jenter fortsatt diskriminering basert på kjønn rundt om i verden. Dette omhandler blant annet vold i hjemmet, lavere lønn, mangel på rett til utdanning og helsetjenester. Derfor er dagen fortsatt svært viktig for å fremme kvinners posisjon i samfunnet. 

Kvinnedagen ble første gang feiret i Norge i 1915. Fra 1972-og til slutten av 80-tallet var det større demonstrasjoner i landet som blant annet fikk satt søkelys på retten til selvbestemt abort, likelønn, utvidet barnehagetilbud gjennom demonstrasjoner og tog med ulike paroler. Etter 1990 har dagen endret noe form fra en folkelig kampdag til en markeringsdag på ulikt vis. Det arrangeres fortsatt demonstrasjonstog mange steder i landet. (Kilde: https://snl.no/Kvinnedagen)

Siden vil oppdateres med flere mini-portretter. Har du tips til en person du ønsker å høre fra?
Send e-post til helene.holm@eigersund.kommune.no

nger therese mære

Margrethe Salvesen Klippenberg

Alder: 39
Yrke: Jobber som terapeut, sexolog og gruppeleder for mindfulness based coping samt gruppetilbud for mennesker med traumereaksjoner ved Dalane DPS (dalane distriktspsykiatriske senter).  Yoga & tantralærer ved Egersund yogastudio.

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

At mitt navn har blitt nevnt i denne anledningen handler vel om at seksualitet er et viktig tema og noe vi trenger å normalisere, avtabuisere og sette på dagsorden i den private og offentlige debatt. Jeg tror på åpenhet og at vi må tørre å være rause med hverandre, også der vi er uenige.

Mitt verdisyn og det jeg står for kan gjerne være provoserende for mange, men jeg vil heller være oppriktig i alt jeg står for, enn at meningene mine skal bli akseptert av alle.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Et viktig aspekt ved Kvinnehelse for meg handler om å hjelpe kvinner tilbake til eierskap over eget liv og seksualitet etter seksuelle overgrep, fysisk og/-eller psykisk vold og voldtekt. Når seksualiteten invaderes og krenkes kan det få store konsekvenser for samliv, parforhold, relasjoner og sexlivet på alle plan. Kvinner som har vært utsatt for overgrep har ofte traumereaksjoner som påvirker alle aspekter av deres liv. Arbeidslivet, foreldrerollen og opplevelse av livskvalitet kan påvirkes og en overskyggende skamfølelse kan ta stor plass i livet. En grunnleggende følelse av å være feil.

Det går ikke an å være feil.

Andre områder av kvinnehelse som engasjerer meg er hvordan vi dømmer hverandres måter å leve ut seksualiteten vår på.

Kvinner som fremmer eierskap over egen lyst og seksualitet kan ofte fremstå som en trussel for andre som gir grobunn for fordommer og negativ omtale, ofte av andre kvinner.

Jeg er opptatt av inkluderende feminisme, ikke den feminismen som er politisk korrekt. Jeg støtter kvinnens rett til å velge det livet som gir mening for dem.

Husmor, sexarbeider eller toppleder. Jeg brenner for å brenne moralismen på bålet.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Kvinnedagen for meg handler om å stå på skuldrene til de som kom før oss.

Våre kvinnelige formødre og forkjempere.

test

Gerd Lillian Refsland

Alder: 50 år
Yrke: Jordmor i Eigersund kommune

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt foreslått som kandidat til «Kvinner i Eigersundsregionen». Mulig det kan ha noe å gjøre med at jeg har jobbet som jordmor i 22 år og er engasjert i kvinners helse.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Jeg som kvinne i Norge i 2023 synes jo egentlig at jeg har det veldig godt. Jeg er heldig som lever i et samfunn som i hovedtrekk er likestilt mellom kvinner og menn, og som har et offentlig helsevesen tilgjengelig for alle.

Likevel vet jeg at enkelte kvinnesykdommer er nedprioritert av både helsepersonell og i forskning. Norske kvinners sanitetsforening har for eksempel vist at endometriose er en sykdom det finnes lite kunnskap om, og som har vært underprioritert av helsepersonell.

En annen nedprioritert og skambelagt lidelse er kroniske underlivssmerter, som rammer flere kvinner enn man tror, men som får lite oppmerksomhet.

I min jobb som jordmor får jeg dele utrolige øyeblikk sammen med nybakte familier, men jeg ser også plager, sykdom og bekymringer knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid. Jeg er i innspurten av videreutdannelse innen psykisk helse og forsker på hvordan jordmor kan hjelpe gravide til å redusere stress i svangerskapet. Dette er åpenbart et tema som er viet for lite på og ligger mitt hjerte nært. Svangerskap, familiedannelse og fødsel er en sårbar tid for kvinner. Da er det ytterst viktig at det settes av tid, rom og ressurser for å imøtekomme de gravide.
Et annet område innen kvinnehelse jeg er engasjert i er at jordmortjenesten er et lavterskeltilbud. Jordmødre kan tilby alle nødvendige undersøkelser og prevensjon friske kvinner trenger. Kvinner kan snakke med oss om seksuell helse, abort, overgangsalder, vold og seksuelle overgrep. Jordmor kan bistå med ultralyd i svangerskapet, celleprøver, prevensjon, innsetting av spiraler. I dag har vi ikke gynekolog i Eigersund og flere kvinner må ta fri store deler av dag for å reise til Stavanger eller Sandnes for å sette spiral eller ta celleprøve. Det koster også en del for kvinnene. God kvinnehelse skal være for alle. Uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kultur eller størrelse på lommeboken. Jeg er opptatt av å bruke ressurser som er tilgjengelig og som kan dette. Ved at jordmødre tar seg av friske kvinner vil det frigjøres tid hos legene slik at de kan ta seg av de som er syke eller trenger annen medisinsk oppfølging. Jeg ønsker at kvinnene i Eigersund skal få tilbud om dette hos den lokale jordmor som kan. Vi har en unik kompetanse innen kvinnehelse.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

På kvinnedagen er det markering sentralt fra min fagforening Den norske jordmorforening. Sammen med dem er jeg opptatt av å styrke jordmortjenesten lokalt og få utdannet flere jordmødre. Gjennom jordmødrenes utdannelse med en treårig bachelor sykepleie og to år videreutdanning i jordmorfag på masternivå, kan vi i tillegg til å følge opp kvinner og deres barn gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, gi råd og veilede om pubertet, ernæring, livsstil og familieplanlegging.


En siste kampsak jeg er opptatt av for jordmor er å kjempe for likelønn. Jordmor er i dag et kvinnedominert yrke (det finnes et par menn) og jeg er opptatt av å bekjempe økonomisk ulikhet mellom kvinner og menn.

Davina Hill i lysegrønn genser. Portrettbilde

Davina Hill

Alder: 33 år
Jobb/forening: Frisør på Hårgalleriet Pedersen og styremedlem i Egersund Rockeklubb.

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

I forbindelse med musikken har jeg nok vært mer offentlig de siste årene enn tidligere. Jeg er vokalist i bandet Folkebadet Social Club og vi har vært veldig heldige å fått opptre mye den senere tid. Som kvinne blir jeg kanskje mer lagt merke til i ett typisk mannsdominert rocke-miljø. Samtidig har jeg jobbet mye med å utvikle meg som musiker. Jeg tør å ta mer plass nå enn før og det har kanskje folk fått med seg. 

Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Jeg synes det er positivt å se at det fokuseres mer på forskning rundt kvinnehelse. Statistisk sett brukes flere menn enn kvinner i undersøkelser til medisinsk forskning. Det gjør at vi vet mye mindre om «kvinnelidelser». Så jeg er glad for å se at denne problematikken blir synliggjort og diskutert i media om dagen. Jeg er opptatt av at man skal ha like muligheter for behandling uavhengig av kjønn og legning. Jeg er også for en mer romslig bioteknologi-lov. 

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Jeg har ikke feiret kvinnedagen aktivt. Men ser i større grad viktigheten av det nå. Vi ser rundt om i verden at kvinners rettigheter som har vært en selvfølge raskt og enkelt kan bli tatt bort. Da tenker jeg spesielt på utdanning, retten til å kle seg som man vil og abort loven. 

Inger Elise Iversen, portrettbilde av henne i gul kjole med grønne planter i bakgrunnen.

Inger Elise Iversen

Alder: 61 år
Yrke: Daglig leder Kavlifondet

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

Det er jo vanskelig å vite for meg, men jeg syns det er veldig flott om det handler om min virksomhet som daglig leder i Kavlifondet, stiftelsen som eier Kavlikonsernet og deler ut hele overskuddet til gode formål. Dette er unikt i norsk sammenheng, at vi deler ut ikke bare litt, men hele overskuddet fra salget av produktene. Jeg er veldig stolt av alt Kavlis medarbeidere og Kavlifondet bidrar til med støtten vi gir til mange gode formål i flere land.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

I min jobb har jeg fått god innsikt også i kvinnehelse i verden utenfor Norge. Det er mye som må rettes på og gjøres bedre for kvinners helse også i vårt eget land. Jeg vil spesielt fremheve viktigheten av å jobbe for å forbygge vold mot kvinner og å sikre hjelp og bistand til kvinner som utsettes for vold. Samtidig mener jeg at vi må løfte blikket utover vår egen del av verden og fortsette å engasjere oss for å også hjelpe de som trenger det aller mest. Det handler om solidaritet, men også om vår felles fremtid. Skal vi løse vår tids store utfordringer, må alle som kan, også bidra der problemene/utfordringene er aller størst. Pandemien viste oss hvor tett forbundet vi er. Store humanitære utfordringer har globale konsekvenser.

Kavlifondet har støttet flere organisasjoner som arbeider i land hvor det fortsatt er vanlig at kvinner og barna deres dør i fødsel fordi de mangler grunnleggende helsetjenester som vi i Norge tar som en selvfølge. Mange kjenner på at det er mange kriser og problemer i verden i dag, men jeg vil minne om at det er lite som skal til for å skape mye positiv endring for mange enkeltmennesker. Med støtte fra Kavlifondet har den norske organisasjonen HDI klart å redusere mødredødeligheten med hele 88 prosent i flere områder i Niger i Vest-Afrika. Niger er et av landene med høyest fødselsdødelighet. Vår støtte har gått til spredning av enkle, kostnadseffektive metoder som forebygger fødselsfistel og med det såkalt blokkert fødsel, og til å forebygge blødningsdød ved fødsel med et enkelt, billig medikament som gis kvinnen rett etter fødselen. Resultatene er så gode at legen som leder arbeidet, Anders Seim, nylig har fått antatt en artikkel i Lancet om arbeidet.

Health and Development International er en norsk bistandsorganisasjon, grunnlagt av legen Anders Seim. Etter å ha bidratt til nærmest å utrydde Guineaorm, startet HDI et prosjekt i Niger der målet er å eliminere dødsfall og skader som følge av blokkerte fødsler og fødselsfistler.

Blokkerte fødsler rammer ofte unge jenter som er giftet bort i tidlig alder og har blitt gravide. Kroppene deres er ikke utrustet for å bære frem eller føde et barn. Resultatet er komplikasjoner, store smerter og noen ganger død – eller fødselsfistler, en tilstand der urin eller avføring lekker fra skjeden og hindrer kvinnen i å leve et normalt liv. Kvinner med denne tilstanden blir sett på som urene, blir ofte tvangsskilt og lever i praksis på utsiden av lokalsamfunnet.

For å hindre en blokkert fødsel må kvinnen på sykehus før det har gått for lang tid etter at fødselen stoppet opp. HDI sprer kunnskap og utdanner lokale fødselshjelpere. De lærer at solen aldri skal stå opp mer enn én gang i løpet av en fødsel. Før soloppgang nummer to, må den fødende kvinnen fraktes til helsestasjonen eller et sykehus for å få hjelp så fort som mulig.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Jeg har ikke gått i 8. mars tog selv, men 8. mars er en viktig dag også for meg. Dagen tillater meg å reflektere over urett som fremdeles gjøres mot jenter og kvinner. På denne dagen adresseres viktige tema som jeg mener ikke bare angår oss kvinner, men som også gjelder våre menn, barn og barnebarn. Det er viktig at vi som har levd noen år bruker vår erfaring og vår stemme slik at vi på best mulig måte kan berede grunnen og legge til rette for de som kommer etter oss.

Vi vet at kjønn har betydning for helse og for helseutfordringer. Pårørendehelse og kvinnehelse er viktig, og jeg håper virkelig at den «usynlige omsorgen» som vi kvinner ofte gir settes høyt på dagsorden når det nedsatte kvinnehelseutvalget legger frem sin NOU om kvinnehelse 8. mars i år!

nger therese mære

Inger Lise Tønnessen

Alder: 58 år
Jobb: Banksjef i Sparebank 1 SR-Bank Egersund

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

Tror at årsaken til at mitt navn er løftet fram er at jeg som leder alltid har vært opptatt av å utvikle og heie fram mine ansatte.  Jeg har vært opptatt av å utvikle dyktige privat økonomiske rådgivere som gjennom sin kunnskap gir gode økonomiske løsninger tilpasset den enkelte kunde, det være seg en ungdom som skal kjøpe seg sin første bolig, eller de kundene som ønsker å rigge seg for en god pensjonstilværelse. Med god privatøkonomisk rådgivning kan vi som bankansatte gjøre en forskjell for kundene, og det ser jeg på som ett samfunnsansvar.

Jeg har også erfart at kvinner ofte undervurderer seg selv og sin kompetanse, og ikke minst godtar mange at de har lavere lønn enn menn for samme type arbeid.

Det er det ingen grunn til og ingenting kan irritere meg mer enn når sånt skjer. Til og med i 2023 så opplever vi at det ofte er mannen i parforholdet som er «finansminister» og ønsker ett møte med oss i banken. Her er vi nå bevisste på å anbefale at begge stiller til rådgivning.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Kvinnehelse er selvfølgelig viktig og det er noe som opptar meg. Kvinnehelse er for meg flere ting. Det ene er hva du selv velger å gjøre for å opprettholde god helse. Det andre er hva samfunnet ellers gjør når det gjelder kvinnehelse. Når det gjelder førstnevnte så har jeg så lenge jeg kan huske vært opptatt av å trene og holde meg fysisk aktiv. Det har vært alt fra håndball, ski, skøyter, styrketrening, aerobic o.l. Jeg er også veldig glad i turer i skog og mark. Det kan være lettere turer eller lengre om mer utfordrende turer. I og med at familien min har anskaffer seg hund så lever jeg livet mye ute. Anbefales og godt for kropp og sjel.

Jeg er glad for å registrere at det er satt ett sterkere fokus på kvinnehelse. Det er jo kommet fram kjønnsforskjeller i helse og også på  kvinnehelse. Slik jeg forstår det så er dette sykdommer og lidelser som bare rammer kvinner,  som rammer flere kvinner enn menn, eller som har andre konsekvenser for kvinner enn menn. Kvinner har jo for eksempel andre tegn på hjerteinfarkt enn menn og risikerer å ikke få rett diagnose. Og så må vi jo også si at det er jo noe som er virkelig bra. Tenker da på mammografiprogrammet.  Nå er jeg så gammel selv at jeg er en del av mammografiordningen hvert 2 år. Det syns jeg er ett fantastisk tilbud og syns det er synd å registrere at mange ikke møter opp og benytter seg av denne muligheten vi har i Norge. Jeg er også veldig stolt av at Sparebankstiftelsen SR-Bank (bankens største eier) tildelte 10 millioner kr til forskning for brystkreft. Med denne gaven har Sparebankstiftelsen støttet forskning på brystkreft med til sammen 14.500.000.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Har ikke hatt tradisjon for å feire dagen selv på noe måte men er glad for at andre engasjerte kvinner i en årrekke har stått på barrikadene for å løfte jenter fram og opp.

nger therese mære

Stine Endresen Larsen

Alder: 34
Jobb/forening: Kiropraktor, Optimal Funksjon

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

– Jeg tenker at årets tema gjør det naturlig å tenke på noen som jobber med helse, og da kanskje ofte ser en del muskel- og skjelettplager som rammer kvinner.

Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Gjennom jobben min ser jeg ofte kvinner med muskel-og skjelettplager som kan relateres til det å være kvinne. Vi ser en god del svangerskapsrelaterte plager både i og etter svangerskap. Vi treffer også en del som har smerter i muskler og ledd forårsaket av hormonelle forandringer, f.eks i overgangsalderen, og også en del kroniske lidelser der kvinner er overrepresenterte som f.eks fibromyalgi. Det er viktig at disse plagene kommer frem i lyset og forskes på slik at behandlingen kan bli enda bedre. Svangerskapsrelaterte muskel- og skjelettplager, oftest relatert til bekkenet, er et veldig lite forstått problem, og jeg er glad for at dette får mer fokus enn det har fått tidligere. Selv om dette som regel er en selvbegrensende tilstand er det svært hemmende, og fører ofte til nedsatt arbeidsevne og negativ påvirkning av familielivet, både fysisk og psykisk. En gjennomgående ting med lidelsene ovenfor er at det ikke er mange objektive funn, og dermed gjør det vanskeligere å forske på. Derfor er det ekstra viktig å øke fokus på hvor mange som faktisk sliter med disse plagene, slik at hjelpen kan være mer målrettet og effektiv. Utenom muskel- og skjelettproblematikk, så synes jeg det er bra at fødselsdepresjon er noe det snakkes mer og mer om. Dette er noe som rammer fler enn det folk tror, og det er viktig at de det gjelder forstår at de ikke er alene.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

For meg er kvinnedagen viktig nettopp på grunn av temaer som i år. Det er en fin anledning til å sette fokus på videre forskning. 

anette revheim

Anette Revheim

Alder: 30 år
Yrke: Aker Solutions – Industrimekaniker / hovedverneombud for verftet i Egersund og Sandnessjøen

 

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Det er mange viktige temaer i forhold til kvinnehelse. Svangerskap og oppfølging etter fødsel. Symptomforskjellene på kvinner og menn.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Kvinnedagen for meg er en viktig dag der vi retter fokuset på forskjellene vi enda har i dagens samfunn.

nger therese mære

Aud Torunn Tronerud

Alder: 68 år
Yrke: Næringsforeningen i Stavanger-regionen avd. Dalane

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

Jeg tenker at det er min rolle i Næringsforeningen/ ressursgruppen i Dalane som er årsaken til dette og den jobben jeg gjør i denne rollen.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Kvinnehelse er et svært viktig tema for kvinnedagen og alle andre dager i året. For meg er all forskning, vaksineprogram og skanning når det gjelder livmorhalskreft og brystkreft viktig!

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Jeg har ikke et aktivt forhold til kvinnedagen men tenker det er viktig å ha en egen dag i året for å markere og rette fokus på kvinner og kvinners rolle i arbeidslivet, samfunnet og familien.

nger therese mære

Inger Therese Mære

Alder: 39
Yrke: Bibliotekar

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

Jeg tror det handler om at jeg for en tid siden postet et innlegg på Instagram hvor jeg omtaler boka «Vi burde alle være feminister» av den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Kvinnehelse er en av mine kampsaker. Jeg er selv kronisk syk, og har derfor oppsøkt forskning og lest en del bøker som belyser temaet. Legevitenskapen og helsesystemet er tradisjonelt, som de fleste andre samfunnsområder, bygd opp av menn og for menn. Man skulle gjerne tro at disse strukturene er utvisket i moderne tid, men dessverre ser vi fortsatt konturene av slike mønstre.

Et konkret eksempel er behandlingen av hjerteinfarkt. Nylig har man funnet ut at kvinner og menn ikke alltid får de samme symptomene ved hjerteinfarkt. Likevel har man brukt like behandlingsformer for begge kjønn med grunnlag fra forskning på det mannlige hjertet. Hjerteinfarkt er den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge, så det er viktig å få flere studier som tar utgangspunkt i kvinnehjertet.

Vi har også de mer diffuse smertesykdommene/lidelsene hvor majoriteten av de som rammes er kvinner. Sykdommer som kronisk migrene, utmattelsessykdommer og autoimmune sykdommer. Disse tar ikke liv, men berører og utfordrer likevel i stor grad livene til de som rammes og deres pårørende. Det trengs mer anerkjennelse av og kunnskap om slike sykdommer og hvordan man kan gi best mulig forebyggende og akutt smertebehandling.

De tradisjonelle kjønnsrollestrukturene påvirker fortsatt vår forståelse av og kunnskap om kvinnesykdommer. Kvinnehelse må prioriteres og det må bevilges flere midler til å starte opp forskningsmiljøer rundt sykdommer innenfor denne paraplyen. Det må forskes mer, kanskje må det til og med opprettes noen kvinnehelse-professorater. Det tar lang tid å bygge opp gode og grundige forskningsmiljøer, så det er på tide å sette fart.

Heldigvis skjer det også mye bra på kvinnehelsefronten. Norske Kvinners Sanitetsforening tar for eksempel saken i egne hender og gir midler til forskning på kvinnehelse. I tillegg har Regjeringen oppnevnt et utvalg som 8. mars i år skal legge frem en utredning (NOU) av kvinnehelse og helse i kjønnsperspektiv. Den er jeg veldig spent på.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

For meg er kvinnedagen en feiring av kampene våre formødre har kjempet og vunnet.

Den er også en påminnelse om at det fortsatt er mye vi kan gjøre for å gjøre livene og mulighetene bedre for mennesker av alle kjønn.

Jeg har dessverre ikke vært så god til å gå i tog og oppsøke arrangementer tidligere år, men har en og annen 8. mars skrevet og publisert halvsinte Facebook-innlegg. Det er så fint at vi nå har fått vår egen kvinnedagkomité som lager 8. mars-arrangement for oss som bor i Egersundregionen. Planen er at jeg skal få med meg dette i år.

test

Anne Kristin Aamodt

Alder: 42 år
Yrke: Sykepleier

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Vi kvinner står i mange forskjellige roller gjennom livet. Vi skal være organisatorer, støttespillere og medmennesker. Vi skal holde hus og hjem i stand, stå i jobb og være aktiv i dugnadsarbeid. Mange går rundt med et urealistisk bilde på at alle andre er perfekte og klarer alt. Gjennom sosiale medier skapes tanker og ideer om at alle andre er supermennesker. Som liten drømte jeg ofte om å bli voksen, jeg trodde at en da automatisk var trygg og i harmoni med seg selv. Det er jo det en kvinne skal utstråle. Når jeg bare blir voksen så skal alt gå så mye lettere. Usikkerheten og redselen for å ikke være god nok fulgte meg inn i voksenlivet. Styggen på ryggen har alltid fått meg til å lure om jeg egentlig er egnet til å være voksen. Jeg følte meg ikke godt nok forberedt til rollen.

Den første gangen jeg kjente på skikkelig skam var da jeg fødte nr 2. Jeg ble fortalt at dersom en føder normalt så kommer en fortere til hektene igjen. Jeg ble inkontinent. Skammen var kjempestor og enda verre ble det å takle når inkontinens er så tabubelagt. Var det virkelig min feil at urinen ikke traff do? Skulle jeg spist sunnere og trimmet mer gjennom graviditeten? Hvorfor snakker ingen om det? Hvorfor måtte jeg stå i dette alene?

Jeg tror at vi kvinner hadde fått det bedre med oss selv om vi hadde vist mer sårbarhet. At vi hadde heiet på hverandre, ikke bare i medvind men også i motvind. Hvor mange ganger opplever vi ikke at folk forteller om den tunge perioden, men nå går det bedre. Vi gjemmer oss bort til vi har fått hodet over vann igjen. Stress over tid kan føre til depresjon. Stress trenger ikke bare å være alt en skal rekke fysisk sett. Stress kan også være det enorme tankekjøret og de store bekymringene.

Tenk alle gangene du utsetter deg for «Være-perfekt»-viruset: Jeg burde.. jeg må.. jeg skulle… Jeg tror vi hadde spart mange timer hos kiropraktorer og fysioterapeuter om vi hadde vært mer ærlige om livet. Om vi hadde vist mer sårbarhet. Om vi hadde fortalt at den vonde ryggen skyldes at vi ikke har det så godt med oss selv. Da tror jeg en hadde oppdaget at en ikke er alene om å ha det sånn.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

I voksen alder ser jeg mer og mer verdien av å markere Kvinnedagen. Vi kvinner trenger å heie på hverandre. Når en skole i Nord-Troms sender ut en skriftlig beklagelse på at ungene har deltatt på en gudstjeneste med en kvinnelig prest, så skjønner jeg at vi må fortsette å kjempe. Vi må kjempe for at alle kvinner skal bli sett og hørt. Og ikke minst respektert. 

Davina Hill i lysegrønn genser. Portrettbilde

Ida Marie Krone

Yrke: Ambulansepersonell, men nå: forelder til alvorlig sykt barn

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

– Nei, si det, men koselig var det jo å bli nevnt!
Har i mange å jobbet i et mer mannsdominert yrke når jeg begynte å kjøre sykebil, men det har heldigvis tatt seg godt opp med mange gode ressurssterke damer bak rattet de senere årene! Og med den bakgrunn har jeg hatt fokus på trafikksikkerhet i håp om å redusere trafikkulykker både med bildropp med vår gode Johnny Brekke og laget en dokumentar film; Den Lakkerte Morderen, som har blitt vist rundt om i landet samt utlandet!

Men nå er det fulltidsjobb hjemme med alvorlig sykt barn, som jeg etter flere år opparbeidet meg kunnskap og videre kan hjelpe og veilede andre foreldre med syke barn. Jeg flyr inn trenere fra inn- og utland slik barn, og nå voksne, kan få nevrologisk trening her i Sokndal. Flere ganger i året kommer det familier fra ulike steder i Norge til Sokndal for trening! Så kanskje dette må være årsaken for mitt navn ble nevnt!

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Vel, her er det bare å stå på mens en lever, aldri tenkt tanken på noe kvinnehelse. Her gjelder det å jobbe hardt som en bonde og aldri gi opp! Selvfølgelig er det kjedelig å innse at rynker og grå hår mottas med storm når en har passert 40, men samtidig er jeg takknemlig som har fått lov til å bli 40. Det er det dessverre ikke alle som får bli, av ulike årsaker men kanskje mest pga brystkreft eller livmorhalskreft!

Når du har et alvorlig sykt barn som krever deg 24/7, og nattesøvnen er kun noe som tilhører fortiden til, og du springer maraton på dagen med alle møter, gjøremål og barnets trening, så handler livet mer om å overleve enn å tenke på alt en burde passet på på denne kvinnekroppen – alt det kommer i siste rekke liksom!

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Absolutt ingenting, har vel hørt mer snakk om den internasjonale vaffel dagen og nå hørte jeg nettopp om pannekake dagen, hva blir det neste – havregrøt dagen?! Men faktisk synes jeg det burde vært en egen dag for «mødre til syke barn dagen»… og fått dette markert både innad til kommunen og staten som holder igjen for å gi ulike støtteordninger til oss som er rammet.

nger therese mære

Ragnhild Iversen

Alder: 53 år
Yrke: Driftsoperatør og Hovedtillitsvalgt i Delta

Ditt navn har blitt foreslått som en kandidat til «Kvinner i Egersundregionen» som skal løfte frem kvinner som av ulike årsaker har utmerket seg. Hva tror du er årsaken til dette?

Mitt navn ble sannsynligvis nevnt pga mitt yrkesvalg. Jeg er utdannet som platearbeider og jobbet mange år offshore. I 2005 begynte jeg som driftsoperatør i Eigersund kommune. Mitt yrkesvalg er nok dessverre enda betegnet som mannsdominert.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Jeg er opptatt av at kvinnehelse skal bli ivaretatt og forsket på, kvinnekroppen er ikke lik en mann. Det er dessverre et langt gap mellom menn og kvinner der.

Mange kvinner går igjennom ubeskrivelige smerter pga. endometriose. Dette må det absolutt forskes mer på. Også plager i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

Kvinnedagen har jeg blitt mer bevisst på ettersom jeg har blitt eldre, men jeg går ikke i tog og markerer dagen.

nger therese mære

Selma Puntervoll

Alder: 59 år
Jobb/forening: Daglig leder Begravelsesbyrået Puntervoll, medlem Egersund og omegn Zontaklubb (EOZ)

Hvordan/hvorfor ble du en del av 8. mars-komiteen

8. mars komiteen i Egersund er en bredt sammensatt gruppe. Jeg ble medlem i komiteen som representant for Egersund og Omegn Zontaklubb. EOZ har i flere år hatt eget arrangement den 8. mars i Egersund, men er nå med i den store felles 8. mars komiteen i Egersund.

Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

Årets tema kvinnehelse er svært aktuelt og viktig. Årets tema ble jo valgt på bakgrunn av NOU rapporten om Kvinnehelse som leveres til Regjeringen ved helseminister Kjerkhol 2.mars i år. Kvinnehelseutvalget påpeker i rapporten at det må skje et stort og fundamentalt skifte i vilkårene for kvinnehelse i Norge og de foreslår en rekke tiltak. De avklarer at kvinnehelse har lav status, det er manglende samordning i helsetjenesten for kvinner med sammensatte lidelser, det er sviktende kunnskapbro f.eks. ved at kvinner har andre symptomer på hjertesykdommer enn menn og kvinners stemmer får lite gjennomslag selv om mange kvinner roper høyt om deres opplevelser i helsevesenet. Nou rapporten påpeker at det vil kreve hardt arbeid og en milliard kroner samt 75 ulike tiltak for å få bedre helsehjelp for kvinner i fremtiden. Rapporten viser at likestillingen i Norge er ikke ok når det gjelder kvinners liv og helse.

    Kvinnehelse er viktig for meg og jeg lar meg engasjere. Det som opprører meg særlig er omorganiseringen av fødselsomsorgen som skjer rundt omkring i Norge nå, dagens finansieringssystem og drift av våre sykehus og helsetjenester, helsetilbudet til barn, unge og ikke minst psykisk syke, samt konsekvensene av eldrepolitikken som kan sette likestillingen langt tilbake ved å pålegge kvinner private omsorgsoppgaver og med det skyve kvinner fra heltids- til deltidsstillinger i arbeidslivet. Voldtekts-epidemien i Norge som det søkes å rette oppmerksomhet mot, avdekker horrible forhold for alt for mange kvinner.

    Egersund og Omegn Zontaklubb er en del av en verdensomspennende organisasjon, Zonta Internasjonal. Dette klubbnettverket arbeider for å fremme likestilling, utdanning og helse både lokalt og internasjonalt. Zonta sitt motto er: « Build a Better Wourld for Women and Girls”. EOZ er en klubb som ved et betydelig dugnadsarbeid bl.a. salg av grøt i julebyen der alle inntekter går til Zontas formål. Vårt internasjonale prosjekt er for tiden, tenåringsjenters helse og beskyttelse i Peru, kvinners helse og verdighet i Papua Ny Guinea og Timor-Leste, engasjere jenter i klimaendringer på Madagaskar, globalt program i 12 land for å få slutt på barneekteskap, lokalt studiestipend til jenter som tar høyere utdannelse, gi økonomisk støtte til utviklingsprosjekt i regi av lokale initiativtakere so Team Ueland og Home of Bahati Tonstad/Sirdal og tildele deen lokale Zonta-prisen til årets kvinne. Årets tema kvinnehelse er helt i tråd med Zontas formål, arbeid og prosjekter.

    Vi i 8. mars komiteen ønsker med det aktuelle temaet kvinnehelse å nå kvinner i alle aldre. Wenke Gravdal vil snakke om kvinnehelse for voksne kvinner og Tove Steen vil rette fokus på kvinnehelse også for unge kvinner.

    Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

    Kvinnedagen er en dag som for meg alltid har vært viktig. Jeg var ungdom på slutten av 70-tallet, den gang da Kvinnefronten hadde ganske heftige protester og paroler. Jeg var ikke selv aktiv i disse markeringene, men på skolen var jo dette tema som vi måtte mene noe om.

    Vendepunktet kom da jeg ble medlem i Egersund og Omegn Zontaklubb. Og vi i EOZ har en flott tradisjon ved at vi feirer kvinnedagen med å løfte fram, se, verdsette og hylle lokale kvinner ved å dele ut EOZ sitt studiestipend og ved å dele ut prisen til årets Zontakvinne.

    elisabeth støylend med mange grønne trær i bakgrunnen. Hun har på seg en rosa allværsjakke.

    Elisabeth Støylen

    Alder: 56 år
    Jobb/forening: Eigersund Høyre

    Hvordan/hvorfor ble du en del av 8. mars-komiteen

    Vi fikk forespørsel fra Bente Gravdal om noen i Eigersund Høyre om var interessert i å prøve å få til et arrangement på kvinnedagen i 2020, og det var veldig interessant for min del.

    Årets tema for kvinnedagen i Egersund er kvinnehelse. Hvilken del av kvinnehelse er viktig for deg?

    Kvinnehelse er et viktig tema, med referanse til rapporten som kom nå viser det tydelig hvor viktig det er å ha fokus på dette, og få satt det på dagsorden.

    For min egen del som selv har hatt brystkreft så er forskning, behandling og oppfølging på kreft spesielt viktig

      Hvilket forhold har du til kvinnedagen?

      Kvinnedagen er en viktig dag, vi har kommet langt med tanke på likestilling – men det er fortsatt en vei å gå. Det er viktig å markere denne dagen for å minne oss selv og andre om de som har gått foran oss og tatt kampene slik at vi har oppnådd den grad av likestilling vi har i dag – men vi må fortsatt stå på og jobbe for kvinners verdighet, rettighet og friheten til å bestemme over egen kropp.