Det arbeides intensivt for å øke kompetansen innen helse i Eigersund kommune. Tidlig innsats skal gi færre sykehusinnleggelser og tryggere pasientomsorg. Kommunen har derfor investert i VR-teknologi og satt i verk systematisk opplæring. Astrid van Hessing er en av dem som står i spissen for arbeidet.

Kofferten Astrid van Hessing har foran seg inneholder alt en helsearbeider trenger for å foreta målinger som skal forenkle og trygge alle ledd i helseomsorgen for pasientene. (Foto: Helene Holm)

Eigersund Kommune har anskaffet VR-briller som et treningsverktøy for helsepersonell. Med det digitale verktøyet kan både sykepleiere og helsefagarbeidere trene på ulike situasjoner de kan møte på i arbeidshverdagen.

– Det er helt nødvendig å ta i bruk alle verktøy vi kan for å trene oss som er tett på pasientenes hverdagsliv. Med godt trent helsepersonell kan vi sette inn tidlig innsats og forhindre at pasienter trenger sykehusinnleggelse, forteller Astrid van Hessing, faglig leder ved Lundeåne bo- og servicesenter. Alle ansatte ved Lundeåne har gjennomgått opplæring i programmene man kan øve på med VR-brillene.

Må øke kompetansen

– Hvem skal ta vare på en aldrende befolkning når vi ikke har nok unge? spør van Hessing retorisk.

Hun forklarer at tidligere var det flest barn og færrest eldre. Som kjent er vi midt i den bratteste stigningen i eldrebølgen, samtidig som antall fødsler går ned og vi har færre barn og unge. Det  betyr at det er færre til å ta vare på de eldste. I rusomsorgen blir også pasientene eldre og sykere enn før.

– Denne problemstillingen kan ikke ignoreres. Vi må forberede oss. Pasientene blir flere og eldre. Sykehusene har ikke kapasitet og pasientene som før fikk behandling på sykehus får oftere behandling i hjemmet. Dette legger press på kravet til økt kompetanse blant helsepersonellet i kommunene. Sykepleiere må ta over oppgaver som før var legedelegert og helsefagarbeidere må læres opp i sykepleieroppgaver. I tillegg skal dette selvsagt være forsvarlig og ikke gå utover pasientsikkerheten.

Det er her den nye teknologien kommer inn. Det digitale verktøyet er et tiltak for å effektivisere og systematisere kompetansebygging i helse- og omsorsavdelingen i Eigersund kommune. Van Hessing forteller om god støtte og samarbeid fra ledelsen i kommunen. 

– De er veldig lydhøre. Da vi foreslo at også andre avdelinger skulle ta i bruk de nye verktøyene tok det ikke lang tid før opplæringen av flere instruktører ble satt i gang. Det er viktig at alle som jobber med helse tar like målinger og «snakker samme språk». 

VR-brillene brukes systematisk i opplæringsøyemed. I tillegg forenkler det muligheten til helsepersonellet å øve på situasjoner de ikke står i så ofte. Her øver Daniella Reichel (i rødt) og Ann-Hilde Teigen fra avd 3abc på Lagård.  (Foto: Astrid van Hessing)

Alle skal kurses

Observasjonsverktøyet NEWS (National Early Warning Score)  er et av verktøyene man kan trene på ved hjelp av VR-brillene og er noe alle helsearbeidere skal kunne. NEWS er et godt verktøy for å følge pasientutvikling over tid og bidrar til bedre kommunikasjon mellom partene i helsevesenet. Den faglige lederen er tydelig engasjert da hun forteller om hvordan små nyanser i målinger man foretar kan indikasjoner på om behandling må settes i gang.

– Med økt kompetanse innen observasjonsferdigheter oppdager vi tidligere forverringer i pasienter og kan starte behandling som gjør at mange innleggelser blir unngått. Dette sparer sykehuset og samfunnet ressurser og sengeplasser. I tillegg sparer det pasienten for unødvendig reise og stress relatert til innleggelse. Eigersund har satt i gang flere tiltak for å heve kompetansen blant de ansatte ute i kommunen, både innen somatikk (fysisk sykdom) og psykiatri.

– Det å øve i trygge omgivelser og lære av feil gjør det trygt å være pasient i en akuttsituasjon. Da er personalet ekstra godt forberedt i sine roller, understreker Astrid van Hessing. 

Skårings/observasjonsverktøyet NEWS er innført på de fleste norske sykehus og i flere kommuner (legevakt, sykehjem og hjemmetjeneste). Helsepersonell i Eigersund kommune trener mye på å få verktøyet til å sitte i fingerspissene. (Foto: Helene Holm)

Foreløpig har kommunen investert i program som innholder kurs på ABCDE (førstehjelp) og BVC (Brøset violence checklist) på vold og trusler, i tillegg til NEWS som omtalt tidligere.

– VR briller er ikke nok alene, men det er godt verktøy og kan brukes både i planlagt internundervisning og hvis en skulle ha litt dødtid på jobb. Man kan ta på brillene og plutselig står du i et sykehusrom med en pasient hvor du skal ta målinger. Du kan blant annet kjenne hvordan brystet til pasienten beveger seg og kikke inn i munnen for å se om noe hindrer pusten, forklarer Astrid.

Under BVC-programmet kan man være med i et samtalerom med en utagerende pasient. Da skal man vurdere risiko for vold.

– Det er trygt å trene siden det ikke er ekte pasienter og det gir god mengdetrening. Mange unge i dag er vokst opp med hyppig bruk av teknologi, så her er det mange muligheter for økt bruksområde fremover. 

Når man bruker programmene til VR-brillene treffer du en virtuell pasient du kan kjenne på, undersøke og ta de nødvendige målingene den trenger. (Foto: Astrid van Hessing)

Pasientene trygges av det

Eigersund Kommune er med i KlinObs kommune (se faktaboks). Alle enhetene innen helse i Eigersund planlegger for å ha minst to ansatte med høyskole/universitetsutdannelse som blir utdannet som instruktører i denne modellen. Disse vil igjen ta ferdighetene tilbake til egen enhet der opplæring og bruk settes i system og trenes på regelmessig. Det simuleres pasient-case hvor de ansatte inntar sin rolle som han/hun vanligvis ville hatt på jobb (sykepleier/vernepleier/helsefagarbeider/assistent).

– Vi bruker NEWS mye i hverdagen også for at alle skal være trygge, både helsearbeideren og pasienten. Pasientene blir beroliget og føler seg ivaretatt av den ekstra oppmerksomheten. Det å foreta målinger i frisk tilstand gir et godt sammenligningsgrunnlag. Målingene kan også spare pasientene for en unødig time hos fastlegen om personalet kan gi dem en rask tilbakemelding på at de ikke har tegn til alvorlig sykdom.

For å sikre at lærlingene får lik opplæring uansett hvilken avdeling de jobber på har kommunen laget et eget årshjul for dem. (Foto: Eigersund kommune)

trening året rundt – også for lærlinger 

Eigersund kommune har laget et årshjul for ansatte innen helse, men har også utviklet et årshjul for lærlinger for å kunne sikre kompetansenivået til våre fremtidige helsefagarbeidere. Dermed sørger de for at alle ansatte regelmessig får økt sin kompetanse innenfor ulike temaer.

– Det å være helsefagarbeider er en utrolig viktig jobb inn mot folkehelsen fremover. Det er vår jobb i kommunen å sørge for at lærlingene kan gjøre gode vurderinger, samt å utvikle et godt klinisk blikk, sier van Hessing. 

Hun presiserer at det er et tverrfaglig samarbeid å arbeide innen helse. Helsefagarbeideren tilbringer som regel mest tid med pasienten og må kunne gjøre gode observasjoner som gis videre til sykepleier/vernepleier som igjen tar en vurdering og informerer en lege ved behov. Legen er igjen avhengig av sykepleiers vurdering for å kunne hjelpe pasienten på best mulig vis. 

– Sammen kan vi sørge for trygge pasientforløp, men da må alle involverte være trygge og rustet til å ta en større del av pasientomsorgen enn det som var vanlig tidligere.

Årshjulet for  alle ansatte i Helse og Omsorg er mer detaljert og omfattende, og illustrerer godt hvor systematisk det jobbes med kompetanseheving.  (Foto: Eigersund kommune)

Går du gjennom etasjene i Egersund Forum der NAVTOR har hovedkontoret sitt til kan du høre samtaler på tysk, engelsk, polsk, nederlandsk, norsk, ukrainsk og antagelig et par språk til. Det verdensledende selskapet har kunder fra over 60 land. 

NAVTOR har nå kontorer og møtelokaler spredt over tre etasjer i Egersund Forum. Bak fra venstre: Leif Skjørestad, Ine Akselberg Haneferd og Aleksandra Borowiec. Foran sitter Gunhild Olsen. (Foto: Helene Holm)

 – Ved sist opptelling hadde vi 16 nasjonaliteter her på huset, forteller Ine Akselberg Haneferd. Hun er Marketing & Communications Manager i NAVTOR.  

Bare det alene kunne forklart det engelske arbeidsspråket og yrkestitlene. Hvis man legger til at kundene til selskapet kommer fra over 60 land og har 10 kontorer over hele verden forsterker det behovet for en internasjonal profil.   

– Grådig kult

– Det er jo ingen hemmelighet at vi har vunnet en rekke priser gjennom årene. Nå sist vant vi SMART4SEA e-Navigation award, og jeg må si at det er grådig kult å jobbe i en bedrift som stadig utmerker seg. Det blir jo gøy for alle som jobber her, sier Ine Akselberg Haneferd. 

SMART4SEA-prisen gikk til NAVTOR for en oppdatert versjon av deres automatiske ruteplanlegger. Det kan lettest forklares som et GPS-system for båter, men i motsetning til når man kjører bil er det ganske mange flere muligheter. Systemet til NAVTOR beregner den beste og raskeste ruten skipet kan ta, men kan også gi alternativer så navigatøren kan velge den mest optimale.  

Aleksandra og Leif er glade for at kollegaene deres er så utviklingsorienterte. Det gjør det ekstra kjekt å fortsette produktutviklingen. (Foto: Helene Holm)

– Entusiasmen gjør det enkelt å jobbe med folk her i NAVTOR. De ansatte driver ting fremover og utvikler konstant nye løsninger, forteller Leif Skjørestad, som er Software Development Manager.

Leif forteller at de gjerne samarbeider med studenter på masteroppgaver og at fagområdene de jobber på er svært varierte. NAVTOR har en bred produktportefølje. 

– Folk flest er ikke klar over hvor stort NAVTOR faktisk er. Det er nå nærmere 9000 skip som har løsningen fra NAVTOR. Og man finner dem i alt  fra de store cruisebåtene som Caribbian Seas til laste- og frakteskip, forklarer Aleksandra, som jobber med kvalitetssystemer og HMS.

Konstant utvikling i alt-i-ett-løsningen

– Vi jobber blant annet med satelitter, skytjenester, maskinlæring og AI (kunstig intelligens) for å hjelpe kundene våre til å ta riktige beslutninger for å spare både kostnader og ikke minst miljøet, sier Leif.

NAVTOR leverer et digitalt økosystem for at skip skal kunne seile smart og trygt på sjøen. Når et skip skal seile på havet vil det være en rekke forskjellige lover og regler som skal følges. Med integrerte løsninger fra NAVTOR får du alt på en plass. Både sjøkart, ruteplanlegging, informasjon om de ulike havnene, værdata, sporing og alt du ellers måtte trenge for å ferdes på sjøen. Det digitale systemet oppdateres hele tiden slik at oppdatert informasjon hele tiden er tilgjengelig.  

I den integrerte løsningen fra NAVTOR får du oppdaterte sjøkart, men også alt annet du trenger for å ferdes trygt på havet. (Foto: NAVTOR)

– Når vi søker etter utviklere ønsker vi oss ofte noen som har godt med erfaring fra før. Siden vi jobber med utvikling trenger vi de beste hodene vi kan få tak i, for her har man konkrete utfordringer å jobbe med. Vi bygger løsninger ingen har sett før, utdyper Leif.

– Men også personer som har vært på sjøen og forstår hva dette handler om er interessante kandidater for oss. Det er ofte sånn at de som har vært ute på skip både har ideer og erfaringer som er nyttige for oss i utviklingen. 

For ordens skyld: NAVTOR har et stort behov for flere utviklere i flere ulike kategorier. Alt fra sommerjobber og åpen søknad til senior utviklere. Sjekk de utlyste stillingene her.

God prosess for nyansatte

Det er ikke bare utviklere som trengs på NAVTOR. Et så stort selskap trenger folk i mange ulike posisjoner. 

– Det er mange muligheter i NAVTOR, understreker Gunhild Olsen, Global HR-manager. 

Gunhild Olsen (t.v.) begynte i jobben som Global HR-manager høsten 2022. Hun hadde ikke planer om å flytte hjem igjen til Egersund, men måtte gripe anledningen da NAVTOR lyste ut HR-stillingen. (Foto: Helene Holm)

Gunhild er relativt fersk i jobben selv. Egersunderen hadde ingen planer om å flytte hjem igjen fra Oslo. I hvert fall ikke før om noen år. Men, det er sjeldent denne typer HR-jobber dukker opp. Så hun valgte å søke og fikk jobben. 

– Jeg ble så positivt overrasket over den gode prosessen som fulgte etter jeg ble ansatt. Før jeg hadde begynt i stillingen var jeg inkludert i invitasjoner til forskjellige aktiviteter som de ansatte skulle delta på.  Jeg opplevde prosessen som profesjonell og fremoverlent, sier hun.

Skal ha det best mulig

Nyansatte i NAVTOR får en god introduksjon til de ulike avdelingene i bedriften. Såkalt onboarding, for å bruke en moderne beskrivelse. Et eget opplæringsopplegg, mentorordning og tilrettelegging skal sørge for at nyansatte skal trives og ha det så greit som mulig. Det kan være små eller store ting. Som for eksempel å hjelpe tilflyttere å finne en plass å bo. NAVTOR er opptatt av at folkene deres skal ha det best mulig.

– Nå er det ikke sånn at Egersund er verdens ende, påpeker Leif med et smil om munnen. 

Han pendler med toget fra Stavanger inn til Egersund og trives godt med det. Han bruker pendlertiden på toget til å jobbe.

– Siden vi pendler i motsatt retning av den største pendlertrafikken er det ikke problemer med å finne arbeidsro mens vi reiser, understreker han. 

Det ryktes om en NAVTOR-ansatt som har løpt opp alle 7 etasjene i Egersund Forum på 28 sekunder. Men det er ikke denne trappa det løpes i. Det finnes også et innvendig trapperom i tillegg til denne flotte, dekorative svingtrappa. (Foto: Helene Holm)

Engasjert og sosialt miljø

– Her er det et stort og ungt miljø som jobber dedikert og med stort engasjement for å utvikle og videreutvikle produktene våre, forteller Aleksandra. 

– Vi jobber på nye og moderne måter. Det gir et godt klima for samarbeid, forteller hun.

Selv om Aleksandra beskriver miljøet som ungt, er det ansatte i alle aldre på hovedkontoret i Egersund. Der har NAVTOR spredt seg over tre etasjer. De har ansatte i mange nivåer, fra junior utviklere til ansatte med doktorgrad. Hverdagen beskriver de som hektisk og sosial. Og kanskje med et snev av konkurranseinstinkt. Aleksandra røper at det går rykter om at den interne trappeløp-konkurransen nå ledes av Børge med 28 sekunder på 7 etasjer. 

– Men det må være før lunsj. Etter en runde i kantina tror jeg ingen vil løpe i den farta opp trappene, humrer hun, og får med den kommentaren også sagt noe om den gode kvaliteten på kantinematen. 

Det er mange innflyttere i bedriften. NAVTOR har forstått viktigheten av å være sosialt inkluderende på fritiden til de ansatte. De har derfor tilrettelagt for «Navtivities». Det er rett og slett sosiale aktiviteter som arrangeres på rundgang mellom de ansatte.

– Vi jobber med innovative løsninger. Da må man også tenke kreativt i de mellommenneskelige relasjonene, forklarer Ine.

De NAVTOR-ansatte finner på mye kjekt sammen. (Foto: NAVTOR)

– Unik lokasjon

– Vi har jo alt vi trenger her. Det er en unik lokasjon!

Aleksandra er raskt til å gripe ordet når jeg ber dem si noe om hva de liker med beliggenheten til hovedkontoret. 

– Her er havn, fjell, snø, sol og kort vei til flyplassen. Man kan drive med seiling, mountainbike, musikk … og så er det kort vei til snø og skiaktiviteter! deler hun entusiastisk. 

– Det er mer muligheter i Egersund nå enn før, skyter Gunhild inn. Det har blitt en attraktiv plass å både bo og jobbe. For det handler jo ikke bare om jobben, selv om det selvsagt er viktig, legger hun til.

– I en internasjonal sammenheng er det kort vei til flyplassen fra Egersund, forteller Ine.

NAVTOR har kunder fra med hele verden og ser at reisetid til hovedkontoret ikke står tilbake for tilsvarende kontor andre steder i verden.

– Det er samtidig en ypperlig mulighet til å vise kunder og kontakter kontrastene i landskapet vårt på veien hit. Det er jo en opplevelse i seg selv, sier Ine Akselberg Haneferd.  

Dalane utdanningssenter har inngått et spennende samarbeid med Universitetet i Agder for å få til en lokal ingeniørutdanning i Egersundregionen allerede høsten 2024.

Rein Terje Thorstensen snakket detaljert og grundig om hvordan man kan skreddersy et lokalt utdanningsløp for studenter i Lister og Dalane i tett samarbeid med Dlaane utdanningssenter og lokalt næringsliv. (Foto: Helene Holm)

Torsdag 9. mars var konferansesalen på Grand Hotell godt fylt opp med både bedrifter og andre interesserte i ingeniørutdannelse helt lokalt. Initiativtaker var Dalane Utdanningssenter i samarbeid med Næringsforeningen i Stavanger-regionen. 

Aker Solutions, Bertelsen & Garpestad, Marine Technologies, ProNav, Eigersund kommune og flere privatpersoner var blant de interesserte tilskuerne. 

Universitetet i Agder (UiA) var representert ved visedekan Rein Terje Thorstensen, fakultetsdirektør for teknologifag Jorunn Gislefoss og seksjonsleder for kvalitet og livslang læring Geir Torstveit.

Vil gjerne ha lokale forelesere

Rein Terje Thorstensen dro tilskuerne gjennom opplæringsløpet for ingeniører slik det ser ut i dag og hvordan et fremtidig lokalt utdanningsløp kan se ut. Universitetet er opptatt av at et tett samarbeid med distriktets arbeidsliv er nødvendig for å få til denne utdanningsmuligheten.

Det er kostnadskrevende å lage desentralisert utdanning, men dersom bedriftene i regionen kan bidra i form av tid til å stille opp som for eksempel forelesere, kan de bidra til å sikre utdanningsløpet. I tillegg til å gjøre det utdanningen enda mer relevant for bedriftene i regionen.  

– Vi stiller med kamerateam fra UiA, dere sørger for relevant innhold, oppfordrer Thorstensen.

UiA uttrykker at Lister og Dalane- regionene er spennende og ønsker å se om det er mulig å få til et desentralisert ingeniørstudium. Men, de peker også på at mange kan ha nytte av å studere på campus i Grimstad dersom de ikke har forpliktelser hjemme i Egersundregionen.  

Rein Terje Thorstensen og Jorunn Gislefoss  fra UiA vil svært gjerne samarbeidde mer med næringslivet i Egersundregionen. (Foto: Helene Holm)

Allerede i dag kan bedrifter i Egersundregionen henvende seg til UiA dersom de har ideer til bachelor- og masteroppgaver. De kan også inngå samarbeid for å få studenter i praksis (som i dag blir kalt internship). I tillegg har UiA en forskningsfabrikk i Grimstad som kan se på løsninger til ulike problemer bedrifter har. 

– Vi vil gjerne ha flere bedriftssamarbeid. Dere melder inn behovet deres, vi vurderer hvordan eller om det kan bli en akademisk oppgave, er den tydelige meldingen fra Jorunn Gislefoss.

Trenger flere ingeniører

Lister Næringsforening og Dalane utdanningssenter har kartlagt behov for kompetanse og kompetanseheving i regionene nå og i årene framover. Det er et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, både i et kort og mer langsiktig perspektiv. Ut fra næringsstrukturen i regionen kreves det flere ingeniører både i små og store bedrifter.

Man ønsker å få til desentraliserte deltidsstudier innen ingeniørutdanning i Lister/Dalane med oppstart høst 2024. Studiene må legges opp på en slik måte at det lar seg kombinere med jobb og andre forpliktelser. 

Dalane Utdanningssenter er klare for å hjelpe personer som ønsker å gå i gang med ingeniørutdanningen høsten 2024. Fra v. Tone Tunheim, Tora Ytterland Silseth, Gudrun Ellingsen og Elisabeth Hetland.(Foto: Helene Holm)

Skal kvalifisere søkerne i tide

For å ta en ingeniørutdanning er det særlig realfag som må til for å bli kvalifisert søker. Dalane utdanningssenter tilbyr allerede påbyggsfag gjennom videregående opplæring for voksne. De kan også tilby R1 og R2 matematikk og fysikk 1. 

Gudrun Ellingsen i Dalane Utdanningssenter lover at de som ønsker å ta ingeniørutdanningen, men mangler den spesielle studiekompetansen, skal bli klare til studiestart i 2024.

– Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg med å bli klar for ingeniørutdanning. Men vi kan også hjelpe deg med å få vurdert din nåværende kompetanse for å se hva du trenger for å bli studieklar.

Konkret så jobbes det nå mot å lage to piloter: byggdesign og dataingeniør. Det er gunstig å starte opp to piloter samtidig for best utnyttelse av ressursene.  

De fyller 16 år i 2023 og skal for første gang ta et selvstendig valg om hvilken utdanning de skal ta videre. Noen kan være klare for arbeidslivet om kort tid, andre har flere år igjen i skole- og studielivet. En perfekt anledning til å fortelle ungdommene om yrkesmulighetene i Egersundregionen, mener mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye og ordfører Odd Stangeland.

Elevene har satt seg godt til rette i mediateket for å høre om hvilke karrieremuligheter som finnes i Egersundregionen. (Foto: Helene Holm)

Det ringer inn etter et kort friminutt på Husabø ungdomsskole. Inn dørene til mediateket på skolen kommer nærmere 20 elever inn dørene og forsøker i størst mulig grad å plassere seg på bakerste rad. Ungdommene er i varierende grad interessert i å få påfyll av enda mer informasjon. Etter litt frem og tilbake faller de til ro på de blå stolene som er satt frem til dem.

– Hei! Jeg heter Odd Stangeland og er ordfører i Eigersund kommune.  

Viser frem yrkesmuligheter i dalane

Denne våren får alle 10. klassinger i Eigersund kommune besøk av ordføreren og mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye. Det er fjerde gang på fem år besøkene har blitt gjennomført og er en flott mulighet til å vise frem fremtidige yrkesmuligheter i Dalane. Det er også en fin anledning for ordfører og mulighetsutvikler til å være i dialog med den unge befolkningen i kommunen.

– Vi prioriterer disse besøkene for å få kontakt med ungdommene og bevisstgjøre dem om jobbmulighetene som finnes i Eigersund, sier Kjersti Søyland Bye.

I år har de besøkt sju ulike 10. klasser på Hellvik skole, Lagård ungdomsskole og Husabø ungdomsskole. Egersundregionen var på plass under skolebesøket på Husabø. 

Odd Stangeland viser oversikten over hvilke yrkesgrupper som har behov for arbeidskraft i årene som kommer. (Foto: Helene Holm)

Rikt og variert næringsliv

Det kan være utfordrende å engasjere publikum på 15-16 år. Ordfører og mulighetsutvikler kommuniserer derfor med klassene ut fra bilder. Her kan ikke elevene lese seg til svaret, de må lytte til besøket de har foran seg.

Ungdommene er engasjerte og følger med når Kjersti og Odd forteller om de ulike arbeidsplassene som finnes. De blir litt satt ut da ordføreren spør om de vet hvilken arbeidsgiver som har flest ansatte. 

– Aker Solutions?

– Bertelsen og Garpestad?

Det blir stille i salen noen sekunder før en av elevene litt spørrende sier:

– Kommunen?

Selv om både B&G og Aker Solutions har mange ansatte og er den største private aktøren, er det faktisk Eigersund kommune som har flest ansatte i Eigersund. Det var det flere ungdommer som ikke hadde tenkt over. 

Selv om det ikke alltid er like lett å holde seg konsentrert en hel skoletime gjør ungdommene sitt beste for å holde på engasjementet.  (Foto: Helene Holm)

Bybåt, kollektivtilbud og møteplasser

Kjersti og Odd snakker videre om reiselivet i regionen. De forteller om Magma Geopark, Fargebyen og Julebyen. Eigersund har mange forskjellige identiteter. 

Men er det en ting som engasjerer de unge er når de blir stilt spørsmål om hva de savner. Da kommer det flere hender i været.

– Vi trenger møteplasser. Vi trenger et sted å være sammen både flere på en gang og i mindre grupper, sier en av jentene i forsamlingen.

– Akkurat det håper jeg vi kan innfri med det nye biblioteket vårt. Planen er at det skal stå ferdig allerede til neste år, svarer ordføreren kontant. 

Kjersti Søyland Bye minner om at Røde Kors har aktiviteter på Bystuå til Røde kors, Amfi har tilrettelagt en innendørs park for barn og unge samt at Pingvinen fritidsklubb har tilbud som kan være aktuelle for dem.  

Kjersti Søyland Bye er engasjert når hun snakker om mulighetene for en bybåt. Hun samarbeider tett med Kolumbus også for å få flere bysykler og opprettholde og gjerne utvide HentMeg-tilbudet. (Foto: Helene Holm)

En annen ting som tydelig engasjerte ungdommen var da Kjersti Søyland Bye presenterte mulighet for en bybåt mellom Egersund sentrum og Eigerøy. I tillegg kunne hun formidle at kommunen er i gang med å planlegge for enda flere bysykler og ville gjerne ha innspill fra ungdommene hvor de kunne tenke seg å ha ladestasjoner. 

– Bruker dere HentMeg? spør Kjersti.

Ungdommene nikker bekreftende. Flere bruker kollektivtilbudet aktivt.

– Jeg skulle ønske de gikk litt lenger på kvelden, i hvertfall til kl 22. Da er det mulig å bruke når jeg skal hjem fra jobb, sier en av elevene.

– Ja, og så synes jeg det er synd det er pause midt på dagen, det hadde vært greit å bruke når vi skal på trening og fritidsaktiviteter sier en annen.

Kjersti er enig og lover hun skal ta det videre med Kolumbus, men understreker at det er viktig at ungdommene bruker tilbudet så mye som mulig så passasjergrunnlaget blir stort nok.  

Odd Stangeland viser oversikten over hvilke yrkesgrupper som har behov for arbeidskraft i årene som kommer. (Foto: Helene Holm)

– Man må kvalifisere seg for arbeidslivet

– Det viktigste av alt er at dere gjennomfører en eller annen form for utdanning, påpeker Stangeland. Han gjentar ordene Bent Høie kom med under Yrkesvalgdagen som var på Dalane vgs 8. februar. I tillegg legger han til et viktig poeng:

– Det er ingen som har rett på en jobb. Det er noe man må kvalifisere seg for.

Stangeland og Søyland Bye viser frem statistikk for hvilke jobber det vil være behov for i årene som kommer. Både innen jordbruk, skogbruk og fiske samt helse- og sosialtjenester er det mange som skal gå av med pensjon de neste årene og der vil man nesten være garantert jobb fremover, påpeker de.

– Mange av dere skal nå gå på Dalane vgs eller andre videregående skoler i Rogaland. Dra gjerne ut og få dere en utdannelse og erfaring, men vit at vi trenger dere og arbeidskraften deres her hjemme i regionen, oppfordrer både Stangland og Søyland Bye.