To elveløp fra Slettebøvannet omkranser Hafsøy. En øy i hjertet av Egersund. Her er nærhet til alt man trenger. De vakre naturområdene i Vannbassengan med lysløyper og badeplasser og kort gangvei til sjarmerende Egersund sentrum. Her finner du vakre, gamle trehus med sjel, vegg i vegg med  nisjebutikker på rekke og rad. Her er mange koselige restauranter og kafeer og et rikt kulturliv. Hverdagsinnkjøpene gjør du raskt på nærbutikken, og storinnkjøpene kan du gjøre unna på kjøpesenteret like ved. Hafsøyhagen ligger like i nærheten av togstasjonen, samt flere skoler og barnehager.

– Dette blir veldig spennende. Vi liker Hafsøy svært godt, forteller Knut Henry Kapstad.

Sammen med kona Annette Kapstad var han en av de første som kjøpte en av eneboligene i tidligere «Gruå» i Hafsøy.

– Vi var litt usikre på vei til møtet med Norrøn Bolig. Husene var flotte, men vi ønsket å gjøre en del endringer. Med de gunstige prisene så vi for oss at det ville bli vanskelig, men der tok vi feil!

– Vi hadde nevnt endringene vi kunne tenke oss på telefon. Da vi kom til møtet et par dager senere, hadde Tor-Inge Larsen allerede forslag til tegninger med endringene vi ønsket, forteller Annette.

De beskriver Larsen som imøtekommende og løsningsorientert.

– Det var ikke vanskelig å bestemme seg for å kjøpe bolig av Norrøn Bolig. De er lyttende og veldig hyggelige, forteller Kapstad.

Lettstelte eneboliger til en god pris

Hafsøyhagen er bygd opp av flere boligtyper i forskjellige størrelser for å tilpasse tilbudet til ulike familier. Hver av boligene i tunet får sin unike fasadefarge. Fargene som er valgt er rolige og dempede farger som harmonerer fint sammen. Husene er plassert i ring, der det er planlagt lekeplass med diverse lekeapparater og grøntområder i midten.

Boligene har tre soverom. Målgruppa er alt fra unge foreldre og førstegangskjøpere, til godt voksne som ønsker en mindre og lettstelt bolig. Alle boligene kan oppgraderes og leveres med vannbåren varme og solceller dersom kjøperen ønsker det.

– Vi gleder oss over at det er ulike aldersgrupper som har kjøpt bolig her så langt, sier Annette og Knut Henry.

– Det hadde ikke vært noe særlig om det bare var eldre eller bare unge som bodde her. Noe av det vi ønsker oss er et variert nabolag. Det gjenspeiler Hafsøy for øvrig også, her har vi mange gode venner allerede, legger de til.

God kontakt med underleverandører

Paret var heldige og fikk akkurat det huset de hadde sett seg ut. Lysforholdene var det som gjorde utslaget for dem i tillegg til at de fikk gjøre ønskede endringer innvendig i huset. De forteller om god kommunikasjon med underleverandører. Selv om husene kommer med en god pakke, ville paret gjerne gjøre noen endringer blant annet på kjøkkenet.

– Vi har aldri bygget hus før, så dette er utrolig spennende å følge med på. Til neste høst skal vi være i Egersund så vi kan være tilgjengelig for befaring, sier paret som akkurat nå befinner seg i Spania.

Knut Henry og Annette har fått muligheten til å pensjonere seg tidlig, allerede i en alder av 58 år. De setter pris på muligheten til å kunne være litt utenlands. Men de krysser fingrene for at den videre husbyggingen går såpass radig unna at det blir julefeiring i Hafsøyhagen i desember 2024.

– Det hadde vært helt fantastisk! Avslutter paret på telefon fra Spania.

Følger med på byggeprosessen

Ikke langt unna Hafsøyhagen bor Emma Roaldsen og Steffen Helgeland. Der kan de nesten se opp til byggeplassen der de har kjøpt en av de nye eneboligene som er under bygging.

Emma er oppvokst på Husabø, men flyttet fra Egersund da hun skulle studere. Steffen er opprinnelig fra Nedstrand i Tysvær, men har en mor som opprinnelig er fra Egersund. Dermed var valget lett når de skulle bosette seg sammen et sted.

– Vi liker oss godt her med nærhet til sentrum, Vannbassengane, jobb og togstasjon. Vi ville gjerne fortsette å bo her i området.

Beliggenheten til prosjektet var viktig, men samtidig ønsket ikke paret å gjøre for mye oppussing, og da var det ikke så mange muligheter på markedet.

– Det å kjøpe et nybygg og være en del av byggingsprosessen var egentlig ikke noe vi hadde vurdert, men dette prosjektet sjekket av mange av boksene våre, noe som gjorde at vi måtte slå til, forteller Steffen og Emma.

Som ekteparet Kapstad ønsket Steffen og Emma å gjøre endringer på kjøkkenet.

– Det blir et ganske annerledes kjøkken enn det som var prosjektert, der vi også har flyttet- og endret størrelsen på et vindu. I tillegg har vi lagt til flere lyselementer og stikkontakter hos elektriker, og valgt ut baderomsmøbler og plasseringen av dem hos rørlegger.

Prosessen i boligkjøpet har gått fint. I tillegg til møter med Norrøn Bolig har paret vært i dialog med både rørlegger, elektriker og kjøkkenforhandler for å få på plass endringene de ønsket å gjøre i huset. Sammen med familie skal Emma og Steffen gjøre litt egeninnsats som sparkling, maling og gulvlegging.

– Norrøn virker som en seriøs utbygger som vi har hørt mye bra om. Da vi skrev kontrakten for boligen gikk vi grundig gjennom alle punktene i kontrakten, noe som ga oss mer sikkerhet rundt kjøpet, forteller samboerparet.

 Kun fem igjen

 I skrivende stund er det fem ledige eneboliger igjen. Boligene har blant annet tre soverom, åpen stue- og kjøkkenløsning med utgang til stor terrasse med gode solforhold. Som begge parene har beskrevet så er det muligheter for tilpasninger, enten man vil gjøre egeninnsats eller få en nøkkelferdig bolig. Her får man moderne boliger med stor terrasse og lettstelt uteområde og hage. Boligene har også mulighet for solcellepanel og vannbåren varme.

Hafsøyhagen er tegnet som et tun med et felles uteareal hvor det er planlagt lekeplass med diverse lekeapparater. Hver av boligene i tunet får sin egen helt unike fasadefarge. Fargene som er valgt er rolige og dempede farger som harmonerer fint sammen.

– Det er bare å ta kontakt for en nærmere prat, oppfordrer Tor-Inge Larsen i Norrøn Bolig.

Se også

• Partnerside: Norrøn Bolig
• Oversikt over boligområder i Egersundregionen
• Lev godt i Egersundregionen – oversikten over skoletilbud og fritidsaktiviteter finner du her
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

– Vi trenger en fremoverlent og dedikert leder for IKT-avdelingen, med kompetanse og lidenskap for gode og sikre løsninger, sier Øverdal.

– Det er også viktig for kommunen å videreutvikle selvbetjeningsløsninger, automatisere oppgaver og jobbe med gode, interne rutiner.

Stillingen vil ha hovedansvaret for å være en pådriver og støtte til ledelsen og organisasjonen på fagområdet IKT og digitalisering. IKT- og digitaliseringssjefen kommunen søker etter skal bidra til at det blir en utvikling innen digitale tjenester, kommunikasjon og informasjonssikkerhet. Stillingen krever gode kommunikasjonsferdigheter da personen vil ha dialog med både ansatte og innbyggere knyttet til digitalisering.

Selv om rollen som lederen skal være en pådriver og støtte til ledelsen, lede IKT-områdets faglige utvikling og utarbeide investeringsbudsjett er det viktig å understreke at lederen også må kunne jobbe med teknisk drift og installasjon.

Jobber i et bredt fagfelt

– Det som gjør det kjekt å jobbe med IKT i en liten kommune som Sokndal, er at man får jobbe bredt i faget, forteller Viktor Vestbøstad Støle.

Han synes personlig det beste med jobben er å jobbe med den tekniske biten, som servervedlikehold og for eksempel arbeid tilrettelegging av fiber.

– Men, det er klart, IKT-avdelingen her består per dags dato av to personer. Da må man prioritere det som haster mest.

Selv om mange digitale tjenester er blitt skybaserte krever det fortsatt IKT-kompetanse lokalt i kommunen. I tillegg til sjefsstillingen ønsker kommunen seg også en ny lærling. Håpet er å få en god kandidat på plass snarest mulig.

Om kort tid er det bare Viktor igjen på IKT-avdelingen. Den andre halvdelen pakker ut av kontoret og starter i ny jobb rundt juletider. Det er derimot ikke nok til at prosessen med å finne en god kandidat for den ledige stillingen som IKT- og digitaliseringssjef skal fremskyndes.

– Dette er en så viktig stilling for kommunen i årene fremover. Får vi ikke den rette kandidaten med god fagkompetanse i første runde, så vil vi lyse den ut på nytt, understreker kommunedirektøren.

Viktig satsingsområde

– Fagområdet IKT er et viktig satsingsområde i kommunen. Uten en velfungerende IKT-avdeling blir det svært vanskelig å opprettholde kommunens forpliktelser til kommunens innbyggere, men også til andre avdelinger, samt interkontrollområder som virksomhetsstyring og HMS, forklarer Øverdal.

På sikt vil man også trenge flere medarbeidere på området og den rette kandidaten får dermed mulighet til å være en pådriver for den videre utviklingen av IKT-avdelingen. Det skal tas mange beslutninger om den digitale reisen videre i kommunen som IKT- og digitaliseringssjefen vil ha en viktig rolle i.

– Her er det mange muligheter for en som kan tenke langsiktig og strategisk i forhold til digitalisering. Vi som kommune må virkelig sette opp farten for å henge med i den digitale utviklingen, sier kommunedirektøren.

Flere grep er iverksatt ved hjelp av nåværende digitaliseringsstrategi.

– I år gikk vi over til Microsoft 365 for kommuneansatte, mens skolene bruker Google Workspace. Særlig Microsoft 365 er nytt for mange av de ansatte, men det har fungert svært bra å få alle brukere inn på samme system, forklarer Vestbøstad Støle.

– Det er også lagt store strekk med fiber rundt i kommunen, der vi har bistått med planlegging og struktur. 

Vestbøstad Støle mener det viktigste den nye lederen bør kunne er å tenke helhetlig om IKT-løsninger, og være tydelig i formidlingen om avdelingens behov.

– Jeg ser også veldig frem til å få en ny sparringspartner. Vi skal jobbe tett sammen, dermed blir det å finne en som både kan tenke helhetlig og samtidig utfordre meg viktig, sier Viktor.

Kontor på solsiden

Det ledige IKT-kontoret ligger på solsiden av kommunehuset i Sokndal. Her er det ypperlig utsikt til Sokndalselva, en variert og fin lakseelv. Det er god mulighet for å bosette seg i kommunen, enten man vil bo mer landlig eller sentralt. Oversikt over mulige boligområder i Sokndal kan du finne på Egersundregionen. Kommunen har også byggeklare tomter. Det er også flere som pendler inn og ut av kommunen hver dag. Stillingen har mulighet for fleksibel arbeidstid.

Sokndal har mange muligheter innen jakt-, fiske- og friluftsliv, men også motorsport står sterkt i kommunen. Motorcenter Norway åpnet sommeren 2021 og utvider stadig med ulike motorsportaktiviteter. I sentrum av Sokndal er det opparbeidet en flott lekeplass. Her er idrettsanlegg med fotballbaner, tennisbane, frisbeegolfbane, sandvolleyball, ballbinge, idrettshall, klatrestativ og egen skatepark. Området byr ellers på gode fiskemuligheter i havet og i lakseelva Sokna. For golfentusiaster er det kort vei til Sogndalstrand golfbane på Kjelland.

Kommunen ligger helt sør i Rogaland, sørvest for Egersund. Her er det ca 3300 innbyggere. Sokndal var den første kommunen i Norden som sluttet seg til Cittaslow. Tanken er å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet og det gode liv. I Sokndal har man har begravd Janteloven, har egen Kjærlighetsuke og fokus på de nære ting. Her er det ingen turister – bare gjester!

Se også

• Partnerside: Sokndal kommune
• Oversikt over boligområder i Egersundregionen
• Lev godt i Egersundregionen – oversikten over skoletilbud og fritidsaktiviteter finner du her
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

På Motorcenter Norway står opplevelsene i kø. I særegne omgivelser kan du kjenne på motorkrefter og få en opplevelse utenom det vanlige. Racingbanen er den eneste i sitt slag i Norge. Kjøreretningen er nemlig mot klokken. Her kan du kjenne på motorkreftene gjennom 14 svinger.

Banen er designet med internasjonale standarder og trygge avkjøringssoner, noe som betyr at den har ekstra høy sikkerhet for førere av både bil og MC, samt for publikum.

– Her kan du teste grensene dine på en trygg måte. Kjører man ut av banen fanges man trygt opp av synkegrus. Bilene er rigget med sikkerhetsbur og fempunktsseler, forklarer Tonette Hetland, som er salgs- og sponsoransvarlig.

mestringsfølelse

Tonette Hetland startet i jobben på Motorcenter Norway i august. Hun har allerede fått mange henvendelser fra bedrifter som ønsker å legge årets julebord til Norges mest komplette motorsportanlegg.  I tillegg til tre ulike kjørepakker på racingbanen har man også mulighet til å teste offroadbane med instruktører. 

– Offroadkjøring gir en helt annen opplevelse enn spenningen man opplever på racingbanen, forteller Tonette.

– Her vil man få tydelige instruksjoner, men kjører i svært kupert terreng. Mange opplever at de får en enorm mestringsfølelse etter å ha gjennomført offradløypene. Man kjører opp og ned skrenter man ikke skulle tro var mulige å få til med en bil, fortsetter hun. 

Passer for alle!

Sikkerheten er ivaretatt

I kø

Racingbanen

Plass til mange!

Uansett føre!

I offroad-området kan du leke deg i ulendt terreng. Her må du håndtere kjøretøyet på en helt annen måte enn på en vanlig vei. I området rundt finnes også benker og grillhytte, og de mange fjellknausene langs løypene er perfekte utkikksteder for dem som bare vil iaktta moroa.

Mat er en del av opplevelsen

En viktig del av julebord er å dele et godt måltid sammen. På Motorcenter Norway får man nyte en deilig juletallerken levert av Sogndalsstrand Kulturhotell i et eget lokale på anlegget. For bedrifter som skal være en hel dag på motorsenteret kan det også være lurt med en ekstra matservering. Dette kan også kulturhotellet ta hånd om. De har blant annet servert lapskaus, club sandwich og baguetter med ost og skinke. 

De har også mulighet for å tilby overnatting til de som skulle ønske dette. Sogndalsstrand Kulturhotell ligger ca 15 minutter fra anlegget i bil. Hotellet er kjent for sin unike historie og svært gode mat. 

Ønsker du å bestille årets råeste julebord hos Motorcenter Norway?
Ta kontakt med Therese Tronerud på e-post: therese@motorcenternorway.no.

Se også

• Partnerside: Motorcenter Norway
• Fritid, natur og idrett – få oversikten på Egersundregionen
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

– Da Roy Hovland fortalte meg at jeg skulle jobbe med prosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass ble jeg kjempeglad, forteller Silje.

– I dette prosjektet kunne jeg bruke egne erfaringer, men jeg fikk også gjort mye research. Det gjør at jeg har lært mer enn jeg visste om dysleksi fra før, forteller hun.

Dysleksi er å ha det vanskelig med å lese og skrive. Dette kan komme i forskjellige varianter, men hovedprinsippet er at en med dysleksi har vansker med den tekniske delen av lesing og dermed også vansker med å avkode og forstå teksten.

Mer effektivt for alle

Aker Solutions Egersund er en av åtte bedrifter i Norge som er med på et pilotprosjekt om å lage en dysleksivennlig arbeidsplass. I samarbeid med Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge skal bedriftene forsøke å finne svaret på hvordan man tilrettelegger for dem med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.

– Vi opplever også at åpenhetskulturen rundt utfordringene ikke har kommet så langt som en skulle håpet. Det er enda mye tabu rundt dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker, slik at en holdning og kulturendring er essensielt. Dette ønsker vi å gjøre noe med, for å skape et trygt, inkluderende og åpent arbeidsmiljø, sier HR-rådgiver Ida Johansen. Hun leder prosjektgruppen som skal ta arbeidet videre i Aker Solutions Egersund.  

– Det er mye som tyder på at ved å innføre mange av tiltakene som tilrettelegger for utfordringene, også vil ha en positiv sideeffekt, nemlig generell effektivisering i informasjons- og kunnskapsformidling i organisasjonen, fortsetter hun.

Det som ble et viktig første steg i Aker Solutions Egersund var å kartlegge slik at de treffer de riktige tiltakene basert på den type organisasjon Aker Solutions Egersund er. Derfor har bedriften samlet en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Prosjektgruppen består av 5 ansatte: verftsdirektør, representant fra bedriftshelsetjenesten, HR og hovedvernombud. Styringsgruppen består av flere ansatte i forskjellige roller og fra forskjellige avdelinger på verftet.

– Alle i styringsgruppen har kloke innspill, erfaringer og tanker om hvilke tiltak som er nyttige. Prosjektgruppen jobber aktivt og kontinuerlig med tiltak og punkter som kommer frem i handlingsplanen som er laget i samarbeid med styringsgruppen, forklarer Johansen.

Bygger åpenhetskultur

Hun forteller videre at handlingsplanen er delt inn i to kategorier:

• raske tiltak som vi ser kan iverksettes snarest
• langvarige tiltak som dreier seg om kulturbygging og åpenhet

– Vi som bedrift må vise dette i handling, at Aker Solutions Egersund jobber for å være en dysleksivennlig arbeidsplass for å bygge opp en solid åpenhetskultur på sikt, understreker HR-rådgiveren.

– God og tydelig kommunikasjon vil være mer effektivt for alle, ikke bare de som har vansker med tekst, legger Silje Havsø til. Hun vil gjerne at Aker Solutions skal bruke mer lyd og film, da hun mener det kan gjøre det lettere for en med dysleksi.

Det kommer frem gjennom statistikk fra Dysleksi Norge at ca. 15 prosent i Norge har dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Men, det antas at det er noen mørketall og at så mange som 30-40 % har disse vanskene. Dette gir en pekepinn på at disse utfordringene er mye mer vanlig enn mange tror.

Det antas derfor også at prosentandelen med vansker er representativ i Aker Solutions Egersund, på lik linje med andre store organisasjoner og samfunnet generelt.

Ville ikke fortelle om dysleksien

Et annet aspekt ved prosjektet er mer åpenhet. Silje var i tvil om hun i det hele tatt skulle nevne noe om det for arbeidsgiveren. Det var først etter hun fikk vite at hun skulle jobbe med prosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass at hun fortalte om sine vansker med lesing og skriving. Reaksjonen til HR-leder Roy Hovland var så positiv at hun nå ikke lenger trenger å skjule utfordringene.

Mange som har dysleksi finner egne strategier for å takle utfordringene. Vanskene har ikke hindret Silje Havsø i å fullføre bacheloren i kommunikasjon og medier. Denne høsten er hun i gang med master i samfunnskommunikasjon, ved Universitetet i Agder.

I sommer var Silje sammen med flere andre studenter med på «Utfordrende sommerjobber». Bedrifter i Egersundregionen søkte etter lokale studenter som ble ansatt i bedrifter for å løse utfordringer bedriften står overfor, eller få testet ut tilegnet kompetanse på andre måter. Det ga en unik mulighet til å skaffe seg relevant erfaring og bygge nettverk. I tillegg ble det arrangert sosiale sammenkomster i løpet av sommeren.

– Det var kjekt å treffe andre studenter også. I Aker Solutions var det mange studenter i sommerjobb. Jeg var ansvarlig for at vi skulle finne på noe sosialt sammen. Så vi spilte litt bingo, hadde quiz og sånne ting. Opplegget til Egersundregionen, hvor vi besøkte andre arbeidsplasser kombinert med å gjøre forskjellige aktiviteter, var spennende å være en del av, forteller hun.

– Gøy at vi får være med på ting vi ikke hadde gjort på egenhånd, som å være med på innsiden hos Berentsens Brygghus eller å spille golf i Maurholen. Jeg er bare lei for at jeg ikke fikk testet golfbanen, avslutter hun.

Se andre artikler om Utfordrende sommerjobber:

• Morten og August ble utfordret av Dalane Kraft
• – Det er et snodig stort teknisk miljø på en liten plass
• – Flere turister har ingen anelse om hva Egersund har å by på
• Fikk utfordrende sommerjobber hos Marine Technologies
• Nadia vil bidra til det grønne skiftet

– Nå er det fire år siden Kjersti kom på banen. At hun var villig til å dra dette i gang uten at man var sikre på hvordan dette kunne bli, og kunne gi oss denne drahjelpen, er ganske utrolig, forteller Bitten Fugelsnes, leder for Bystuå Egersund.

Sommeren 2019 ble det ledige lokaler i Egersund sentrum, nærmere bestemt i Torggården. I stedet for at lokalet skulle stå tomt, tok Kjersti grep om det sentrale lokalet og tenkte nye tanker. Hun hadde hørt Bitten Fugelsnes sine drømmer om en bystue og ønsket å utforske hva det ville si for kommunen å ha et slikt tilbud.

– Det var store diskusjoner i omstillingsstyret om dette var rett bruk av omstillingsmidler, da vi skal bidra til arbeidsplasser og næringsutvikling. Men det er likevel så viktig for samfunnet vi lever i. I disse dager låner vi lokalet til bransjetreff for å få flyktninger i arbeid, deler Kjersti Søyland Bye, mulighetsutvikler i Eigersund kommune.

I 2019 leide Eigersund kommune lokaler i Torvgården og stilte det til disposisjon for de som kunne ha noe å bidra med, som for eksempel Frivillighetssentralen, Dalane friluftsråd, Røde Kors, uteteamet, Eigersund folkebibliotek og alle andre som hadde initiativ til aktivitet.

De eneste kriteriene var at det ikke måtte være bedrifter fra konkurrerende bransjer med de eksisterende butikkene i sentrum. De som meldte seg i tillegg til Røde Kors var Amnesty og Human Etisk Forbund som trengte lokale en dag i måneden.

Fikk pågangsmot til å fortsette

Drømmen om en bystue var gjentatte ganger tatt opp av Bitten Fugelsnes i Egersund og Dalane Røde Kors. I samarbeid med andre aktører gikk de i gang med å arrangere ulike aktiviteter i det ledige lokalet kommunen leide.

– Det var dette som gjorde at vi turte å sette i gang, forteller leder i Egersund og Dalane Røde Kors, Turid Ramsland Mong.

– En bystue skal favne om de svakeste i samfunnet, den skal være et trygt rom der alle er velkomne. Jeg hadde så tro på at dette var liv laga. De som virkelig trenger et slikt tilbud ville ikke møtt opp på Slettebø eller på noen av de faste kursene Røde Kors arrangerer. Vi trengte et sted i sentrum, uttrykker Bitten Fugelsnes.

– Vi var helt sikre på at dette var et prosjekt vi skulle få til på sikt, men at det skulle skje så fort, det var uventet forteller hun videre.

Alt arbeidet som foregår i Bystuå er basert på frivillighet. Det var derfor en kjærkommen støtte under etablering at kommunen via omstillingsprosjektet kunne bidra med husleie for en periode slik at man kunne prøve seg frem med aktivitetstilbudene.

Med helikopterblikk på Eigersund kommune

– Etter at Kjersti tok saken opp i formannskapet og fortalte hvordan mer aktivitet i sentrum kunne hjelpe andre har vi virkelig fått sett behovet. En kan jo aldri være sikker på om man får til det man tenker i slike prosjekter, men vi fikk virkelig dokumentert behovet for en møteplass for alle, forteller Fugelsnes.

– Det er så spennende å kunne se på Eigersund med helikopterblikk og se på muligheter og utfordringer og kunne ta tak i forskjellige problemstillinger. En vet aldri nøyaktig hva som kommer til å bli utfallet, men det vet man heller ikke hvis ikke man forsøker, sier Søyland Bye.

– Du limer sammen mange forskjellige folk, og se hvilken nytte det har gitt, skryter Fugelsnes.

Næringsvirksomhet i Egersund Sentrum måtte etter hvert gå foran det frivillige arbeidet, og i en periode var derfor Bystuå lokalisert på ALTI Eikunda. Deretter ble det en liten retur til torget, før de rundt juletider 2022 fikk flytte inn i nåværende lokaler i bunnen av Lerviksbakken. I Storgata 39 har Advokat Stokkeland holdt til i mange år. Huset er malt i «Okka farger» og ligger sentralt til mellom nisjebutikker i sentrum. Her har de stort sett åpent hver mandag, onsdag og fredag mellom kl. 11-13, med språkkafé, håndarbeidstreff og barneaktiviteter på kveldstid og i helger.

– Våre nye landsmenn er veldig flinke til å bruke tilbudet og kommer ofte både før og etter de skal på voksenopplæringen. Der har vi jobbet mye med hvordan vi kan kommunisere sammen, fordi det finnes så mange ulike språk og dialekter. En kommer ikke alltid så langt med google translate. Men med bruk av bilder og tålmodighet får de øve på det norske språket, sier Fugelsnes.

Satser på ungdom, men trenger frivillige

Nå jobbes det med å fullføre en egen etasje spesielt rettet mot ungdom. Her skal det komme gamingutstyr, biljardbord og mange andre kjekke aktiviteter. Tilbudet åpner i første omgang annenhver lørdag. Men målet er å ha åpent i helgene for å gi de unge et sted å dra som er gratis og de vil trives. Familievernkontoret skal også låne lokalene jevnlig for åpne møter for skeiv ungdom.

– Det var stor glede da vi fikk mulighet til å kjøpe lokalene tidligere i sommer. Nå vet vi at vi kan bli værende her. Bystuå er kommet for å bli! forteller Turid entusiastisk.

– Alle organisasjoner trenger et lokomotiv, og Turid er et av dem. Hun var klokkeklar på at en bystue skulle vi få til. Og hun er knalldyktig på å søke om midler. Det er i stor grad hennes fortjeneste at vi har finansiering i orden til alt vi har fått til, forteller Bitten Fugelsnes.

– Vi har et klart behov for flere frivillige. Dette skjer ikke av seg selv. Så vi oppfordrer alle som kan ha litt tid til overs om å komme innom og se om det er noe de kan bidra med. Her trengs alt fra de som har tid til en kopp kaffe og snakke med andre, til ulike aktiviteter, håndarbeid, eller praktisk arbeid, avslutter Turid Ramsland Mong.

Energibransjen er i stor endring. I årene fremover skal det bygges ut mer enn noen gang før, samtidig som  driften av vannkraftverk må bli mest mulig effektiv for å kunne drive lønnsomt og bærekraftig. Allerede i 2018 startet Dalane Kraft utviklingen av KRAFTscada for å få et effektivt verktøy til å overvåke og fjernstyre egne anlegg.

Dalane Kraft har ledig stilling som avdelingsingeniør. Les mer her.

– Over 100 års erfaring med å drifte småkraftverk har gitt oss det beste grunnlag til å utvikle et eget system som gir oss akkurat det vi har behov for. Utover våre egne 10 kraftverk drifter vi også 6 eksterne anlegg med en 24/7 hjemmevaktsordning. Det var derfor viktig for oss å utvikle en SCADAløsning som gjennom en innlogging ga oss tilgang til og full kontroll over ubegrenset antall kraftverk, forteller Andreas Tønnesen, teknisk leder.

En stor del av jobben for Morten og August har vært kartlegging og risikovurdering på Dalane Krafts damanlegg i hele Dalane.

Fra Nordsjøen til elkraftteknikk

Morten Vanglo Nodland er opprinnelig utdannet som brønntekniker med spesialisering innenfor semeteringsoperasjoner i Nordsjøen, men etter 4 år i SLB fant han ut at han ville prøve noe annet. Dermed studerer han nå elkraftteknikk på Høyskolen på Vestlandet i Bergen.

​​​​​​– Grunnen til at jeg valgte elkraftteknikk var nok en blanding av at det er en grunnmur i utviklingen av norsk industri, samtidig som det er enklere å forholde seg til det tunge maskineriet vi bruker i motsetning til kretskortene og mikroelektronikken vi har i datamaskiner og mobiltelefoner, forklarer han.

– Jeg stortrives på studiene og synes at Bergen har et fantastisk studentmiljø. Vi er en skikkelig oppegående gjeng i klassen og jeg er usikker på hvordan det hadde gått uten dem, forteller han om studiestedet.

– Det var en kjekk sommerjobb for min del og lærte en god del av ting som er utenfor min studieretning, samtidig som jeg lærte mye innen maskinteknikk i tillegg, sier August Haarr. Han studerer Maskinteknikk ved NTNU i Trondheim.

I sommer har Morten og August vært med på ulike aktiviteter sammen med andre studenter som er med på Egersundregionens «Utfordrende sommerjobber».

Det har vært en blanding av god mat, bedriftsbesøk og presentasjoner samt ulike aktiviteter. Første uken var det blant annet besøk og bedriftspresentasjoner hos Aker Solutions. Senere samme dag var det omvisning og presentasjon hos Marine Technologies og Egersund Energy Hub på Langholmen. Der fikk studentene også høre om U37 Dalane. Uke nummer to var mer sosial og studentene fikk en introduksjon til golf av Egersund Golfklubb. Det var det mange studenter som hadde lyst til å prøve. Tredje aktivitet begynte i Egersund Forum der studentene fikk besøke både Dalane Energi/Dalane Kraft og NAVTOR, før turen gikk videre til mat og omvisning på Berentsens Brygghus.

Ble utfordret av Dalane Kraft

– Jeg er veldig positivt overasket over konseptet, det var veldig spennende å komme i kontakt med de andre studentene som hadde sommerjobb i regionen og du ble kjent på en veldig naturlig måte gjennom en blanding av faglige og sosiale arrangementer. Det var også interessant å få en litt dypere innføring i hva de andre bedriftene holder på med, sier Morten, som gjerne skulle hørt enda mer om de forskjellige studentenes sommerprosjekter.

– Ved å være engasjert i Dalane Kraft sin sommerjobb lærte jeg mye. Det å stille spørsmål og være nysgjerrig lønte seg. Hadde absolutt anbefalt sommerjobb i Dalane Kraft! legger August til.

– Hva har deres sommerprosjekt gått ut på?
– I sommer har vi fått prøve oss på en blanding av å delta i den daglige driften, vedlikehold og forbedringsarbeidet som pågår, samtidig som vi fikk utfordret oss med litt prosjektarbeid. Prosjektet vi fikk tildelt var å automatisere og digitalisere styringsmekanismene i en demning. Dette er da en del av et enormt skifte der mer og mer av de regulerte vassdragene som brukes i energiproduksjon skal overvåkes og fjernstyres av digitale styringsystemer, forklarer Nodland.

 – De største utfordringene vi møtte på gjennom prosjektet var nok å gå fra «kontrollerte» forhold i klasserommet til å måtte ta avgjørelser og beregninger uten å ha kontroll på alle variablene. Dette var også det jeg synes gjorde prosjektet kjempespennende. Det var opp til oss å sette oss inn i hvilke løsninger som finnes i dag og hvordan vi skulle kombinere dem for at det skulle virke i vårt prosjekt.
Selve prosjektet stoppet litt opp da noen underleverandører tok ferie, men vi er veldig fornøyde med grunnlaget vi fikk lagt ned, og da vi leverte fra oss arbeidet satt vi igjen med en veldig god følelse, sier han.

Kort vei fra romjulstreff til sommerjobb

Hvordan kom dere på å søke sommerjobb i Dalane Energi/Dalane Kraft?
– Elkraftteknikk er mye brukt innenfor blant annet kraftproduksjon, kraftdistribusjon og industri, så en har relativt god oversikt over hvilke bedrifter som kan være aktuelle. Dalane Energi var tilstede på studenttreffet til Egersundregionen i romjulen og de nevnte at de var interessert i ingeniørstudenter som var på jakt etter sommerjobb. Deretter var veien kort til sommerjobben var i boks, avslutter Morten Nodland.

Se også

• Se alle partnere i Egersundregionen
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev