– Alle bygg og konstruksjoner trenger betong, det er den røde tråden i alt vi gjør, forteller Øyvind Espeland og Mona Tengsareid Espeland. Ekteparet bak Espeland AS har startet og driver en rekke selskap. Engasjementet for lokale arbeidsplasser er det som driver dem fremover.  

Det er to heisekraner i sving ved det som skal bli den nye svømmehallen på Lagård. Det effektiviserer arbeidet og gjør at de kan jobbe på to sider av hallen samtidig. – Det er sjeldent det er blitt brukt i Egersund på nybygg, forteller daglig leder Øyvind Espeland. (Foto: Helene Holm)

– Noe av det viktigste jeg vil snakke om er hvor variert og spennende betongarbeid vi driver med her i Espeland AS. Og at vi trenger flere folk – gjerne som lærlinger innen både betong og tømmer, sier Øyvind Espeland.

Firmaet er godt i gang med å bygge Egersunds nye svømmehall og nylig ble det kjent at de skal være med på å bygge nye Husabø skule. De har også lagt bak seg flere andre store prosjekt, som for eksempel den nye brannstasjonen i Egersund, Berentsens nye whiskylager og ikke minst fundamentet og underetasjen den mye omtalte Fonn-lekteren står på. 

– Det var et spesielt og kjekt prosjekt å være med på, forteller Espeland. 

Det måtte en god del beregninger til for å sørge for at konstruksjonen ble korrekt. Den ble støpt på Langholmen, rett ved sjøkanten, for å kunne heises til sjøs da den var klar. Norges største kranskip «Uglen» ble hyret inn for oppdraget.

– Vi hadde så flaks. Det hadde vært dårlig vær i flere uker, men bare noen timer før «Uglen» kom, klarnet det opp og det ble sol og vindstille. Dermed gikk hele løfteoperasjonen knirkefritt. 

Lekteren fløt. Oppdraget til Espeland var fullført. 

– Det er jo litt synd. Mesteparten av det vi lager er jo ikke synlig. Vi sørger for stabiliteten fra bunnen av. Men, nå har vi jo også etablert vår egen tømrer-avdeling, så det kan jo være noe av det endres litt på nå, smiler Espeland. 

Da Kvia gikk konkurs før jul i fjor, snudde ekteparet Espeland seg raskt rundt og ansatte både prosjektleder og tømrere som jobbet på Egersund-prosjektene som Espeland overtok. Det gjør at de står sterkere til å kunne løse flere oppdrag på egenhånd uten å være avhengige av andre firma.

Det trengs mye armeringsjern i veggene på Lagård svømmehall. (Foto: Helene Holm)

3-årig lærlingløp

– Vi trenger rett og slett flere folk, sier Øyvind Espeland. 

I samarbeid med Byggopp Rogaland og Dalane videregående skole kan de nå tilby et 3-årig læreløp i bedriften. Dette er en mer og mer vanlig vei til fagbrev innenfor flere yrkesfag. Da kan elevene begynne i lære etter å ha gått ett år på videregående.

– Mange elever i Dalane synes det er langt og tungvint å måtte reise til Bryne, Sandnes eller Lyngdal for å gå VG2-året i betongfag. De bruker så mye tid på å komme seg til skolen. Men med lærekontrakt hos oss vil det andre året på videregående være ute i bedriften, mens år nummer tre vil bestå av én skoledag ukentlig og fire dager på jobb, forklarer Øyvind Espeland.

Nå med den nye tømrer-avdelingen kan de tilby læreplass både i betongfaget og tømrerfaget. Men det er spesielt innen betongfaget det 3-årige læreløpet vil være nyttig, da denne VG2-linjen ikke finnes lokalt.

– Det å være lærling bygger selvtillit, legger Mona Tengsareid Espeland til. 

Som lærling får man lønn fra første dag på jobb. Espeland prioriterer at alle ansatte – også lærlinger – har tilgang på firmabil. Det hjelper på i de tilfellene hvor ansatte bor steder det ikke er kollektivtrafikk. Og letter logistikken når de forflytter seg mellom byggeplasser og for eksempel lager.

Lars Bue (t.v.) er lærling og Isak Gebrehiwoet har jobbet i Espeland i seks år. (Foto: Helene Holm)

– Klart jeg trives. Det er jo sol! 

Lars Bue stråler bak solbrillene. Han er spesielt glad i dagens finvær, men skal en tro Øyvind Espeland er han en god betongarbeider uansett vær.

– Lars har snart fullført ett år i lære, men han hadde nok bestått meget godt hadde han gått opp til fagprøve i dag, skryter han.

Kollega Isak Gebrehiwoet er enig og godt fornøyd med Bues innsats. Han har jobbet i Espeland de siste seks årene og begynte også som lærling. 

– Jeg ble voksen under tiden i Espeland, forteller han. Han ble interessert i betongfaget etter at han var utplassert i bedriften da han gikk på Dalane videregående skole. 

– Hva med deg, Lars? Sikter du på en jobb i Espeland når fagbrevet er i boks?

– Klart det. Planen er jo å bli værende, smiler han.

Målet til Øyvind Espeland er å alltid ha minst tre lærlinger i bedriften, og han ønsker å kunne tilby alle jobb når de er ferdig med utdannelsen. 

– For oss er det veldig viktig at de vi ansetter gjør ting riktig. Når vi tar dem inn som lærlinger sørger vi for at de kan jobben sin til punkt og prikke. Vi skal levere kvalitetsarbeid til rett tid og rett pris. Har du vært hos oss som lærling vet du hvordan ting skal være, understreker Øyvind Espeland.

Mona og Øyvind er involvert i mange selskap og er begge svært engasjerte i å skape og opprettholde lokale arbeidsplasser. (Foto: Helene Holm)

Betong i blodet

Den aktive bedriftslederen for Espeland har mange hatter. Både han og Mona er daglig ledere eller styreledere for flere selskaper. De har vært og er engasjert i næringsforeninger både i Bjerkreim og Egersund. De er ikke redde for å starte med noe nytt – så lenge det kan relateres til kjernevirksomheten deres. 

Øyvind Espeland startet i betongfaget i 12-årsalderen. Foreldrene hans drev forløperen til det som i dag er Espeland Gruppen. I flere år var Øyvind den yngste betongoperatøren i landet.

– Betongbilene skysset meg til og fra skolen. Både før og etter skoletid gikk det i betong, og da ble det ikke alltid fulle skoledager på meg, humrer han.

Kort tid etter Mona flyttet inn på gården ble hun også en del av den daglige driften.

– Det har alltid vært mye å gjøre. Det har faktisk hendt at vi har fått betongsjåførene til å stoppe og ta med seg barna våre fra barnehagen så de skulle komme seg hjem i tide, tilføyer Mona. 

De fire guttene deres har vært med på ulike prosesser i familiebedriften siden de kom til verden. 

Tor Ivar Espeland (t.h.) er Bas og kranfører på den ene siden av Lagård svømmehall. Da han begynte i familiebedriften måtte han jobbe seg oppover i firmaet på lik linje som alle andre som jobber i Espeland AS.  (Foto: Helene Holm)

– Vi har spurt dem flere ganger om de ville vi skulle gjøre ting annerledes, men de har trivdes med å være med på alt vi har satt i gang. 

Og det er ikke rent lite ekteparet har drevet med. Foretak innenfor eiendom, vind, sjokolade og vindmøller er blant det de har startet opp. Det var i sin tid de som startet Energy Innovation, der de fortsatt har en liten eierandel i morselskapet. 

Energy Innovation har i dag  Europas bredeste tilbud av GWO-kurs, sertifiseringer og utdanninger for on- og offshore vind i Europa samlet på ett sted. 

– Vi har prøvd og driver mye forskjellig, men det har stort sett vært en rød tråd i det meste. Da vi kjøpte opp sjokoladefabrikken «Sjokoladehjørna» var det med tanke på at vi kunne støpe sjokolade med reklame på. Da vi kjøpte Reklamehuset var det fordi vi mente det var kostbart og tungvint å skulle få foliert biler og anskaffet skilt utenfor Dalane, forteller Øyvind Espeland.

Alt Espeland-familien driver med skal de kunne litt om selv. Mona T. Espeland var en av de første kvinnene i Dalane som tok GWO-kurset for å jobbe i høyden som vindoperatør. (Foto: Espeland)

Lokale arbeidsplasser som drivkraft 

Da vindkraftindustrien for alvor gjorde sitt inntog i Norge, tenkte ekteparet Espeland mer på å sørge for å få norske og lokale arbeidsplasser ut av noe som var bestemt skulle komme uansett. Hvis lokale aktører skulle få noe ut av industrien måtte det legges til rette for det. 

Entreprenørparet fryktet at alle jobbene i den nye industrien skulle gå til utenlandske selskap. Det ville de ikke være med på. De konkluderte raskt at dersom de selv og andre lokale aktører skulle ha en sjanse, måtte det legges til rette for opplæring lokalt. 

Mona Tengsareid Espeland tok selv opplæring for å jobbe på vindmøllene.

– Vi må selv være med fra bunnen. Hvis ikke vi selv kan utføre oppgavene blir det vanskelig å selge eller overtale andre til å prøve yrket. Det var slik da vi drev med sjokoladefabrikk også, vi måtte jo vite hvordan vi skulle blande, forme og smakssette sjokoladen hvis vi skulle kunne selge den, påpeker hun.

Selv om de har solgt seg ut av Energy Innovation har de ikke gitt helt slipp på vindeventyret. De har også en eierandel i selskapet Gvind, som drives av Odin Moen. De satser på vindmøller i en mindre størrelse, til for eksempel gårdsbruk. 

Et annet selskap i firmaporteføljen er Nordic Molecule Group som har en kalkgruve i Litauen. Kalk brukes mye i forbindelse med fiskeoppdrett, og Espeland ser for seg potensielle oppdrag innenfor den sektoren på sikt. 

Magnus Myklebust (t.v.) er det Øyvind Espeland kaller et prakteksemplar som hjelpearbeider. Han trives godt og liker best å gjøre de tingene som ingen andre vil gjøre. I midten ser vi lærling Esayas Berntsen og til høyre spaserer Kjartan Remme over en stor stabel armeringsjern som skal klippes til for å danne det stabile gulvet som trengs i svømmehallen på Lagård.  (Foto: Helene Holm)

I tillegg til alle bedriftene de har og er er involverte i er de også engasjerte i lag og foreningslivet i Bjerkreim, særlig på fotballsiden.

– Da minstemann ble født rakk ikke jeg all fotballkjøringen med resten av guttene alene, og Øyvind måtte involvere seg, forteller Mona.

– Han begynte som hjelpetrener, men det tok ikke spesielt lang tid før han ble leder for fotballgruppa. I løpet av ett års tid snudde han rundt på økonomien der og var med på å legge grunnlaget for en mer robust økonomi i fotballavdelinga i Bjerkreim Idrettslag.

Det å støtte opp om lokale idrettslag er noe av det viktigste de gjør som firma. 

– Det er viktig at barn og unge har gode arenaer for å utfolde seg. Det gjør at de gjerne har lyst til å bosette seg her i regionen når de vokser til og gir det videre til egne barn på sikt. Gode idrettsanlegg gjør også regionen mer attraktiv, sier Øyvind.

Espeland har vært med både på å bygge og sponse den nye Bjerkreimshallen.

Ekteparet har ikke noen hobbyer, så næringsinteressene og engasjementet for lokalsamfunnet er det som opptar dem omtrent døgnet rundt. Det vil si, sånn var det alltid før. Nå har nemlig Mona fått seg drivhus.

– Når jeg jobber i drivhuset får hodet mitt pause. Da slapper jeg av, forteller hun.

Dagen disse bildene ble tatt var første dag meg gulvstøping på Lagård svømmehall. Da ringte byggeplassleder Olas Karakurt etter Kåre, som er en av dem med lengst fartstid i Espeland. (Foto: Helene Holm)

Ikke noe problem å ansette familie

Nå jobber alle de fire sønnene til Mona og Øyvind i firmaet. Flere av dem har jobbet utenfor familiens selskap, men alle har kommet tilbake i ulike roller. 

Tor Ivar Espeland jobber som en av to heisekranoperatører og bas på svømmehall-prosjektet på Lagård. Men det var ikke rett opp i den rollen da han begynte i firmaet. 

– Jeg måtte jobbe meg oppover jeg også, som alle andre, smiler han. 

Før han begynte å jobbe i Espeland jobbet han blant annet som murer med utdanning som murmester. 

Øyvind Espeland synes det er viktig at alle blir vurdert ut fra hva de kan og ikke hvem de er. Bror til Mona, Kåre, er en av dem som har jobbet lengst i firmaet. Det er erfaringen og fagkompetansen som skal telle.

Nå skal det første gulvet i svømmehallen støpes. Da er Kåre kalt inn ekstra. Han er en av de beste i Espeland på gulvstøping. I svømmehallen er det mange små rom som krever et godt håndlag. Da er det trygt å ha Kåre der med den rette erfaringen slik at jobben blir utført til punkt og prikke. Han har også hatt ansvaret for mange av lærlingene Espeland har hatt opp igjennom tidene.   

– Det er viktig for oss at vi kan levere oppdragene vi får til rett tid og rett kvalitet. For å få til det trenger vi ansatte som gir det lille ekstra. Vi setter vår stolthet i å levere når vi har sagt det skal overleveres, understreker Øyvind Espeland.

Bedriften ble nylig resertifisert som Miljøfyrtårn. Der er det Mona som har lagt inn arbeidet. Det krever mye dokumentasjon å få slike sertifiseringer. Men de er så viktige. I mange anbudsprosesser så trenger man dokumentasjon på at man tar grep for å sikre bærekraft og har et godt arbeidsmiljø.

– Jeg tror jeg jobbet med resertifiseringen i tre måneder. Det er jo ikke slik at den vanlige jobben min kan legges til side når det er på tide med en oppdatering. Så det kommer i tillegg til alt det vanlige, forteller hun.

Nylig har de ansatt en kvinnelig administrasjonsassistent på kontoret. Men, flere personer på kontoret krever også mer plass. Derfor bygges det nå på flere kontorer i det kombinerte lager- og kontorbygget på Kjelland. Alt i alt vil det jobbe nærmere 40 personer i Espeland AS i løpet av kort tid. 

Olas Karakurt er byggeplassleder på Lagård svømmehall. Han er i tillegg tillitsvalgt i bedriften bedriften og sitter i styret for de ansatte. (Foto: Helene Holm)

Gav mer i lønn enn klubben krevde

Espeland har tariffavtale og er stolte av det. Bedriftens leder synes det er viktig at det finnes et avtaleverk som også legger listen for at de ansatte skal ha det bra. 

Olas Karakut er ansattes representant i Espeland-styret, tillitsvalgt, byggeplassleder for Lagård svømmehall. Han har selv jobbet i Espeland siden han var lærling og er en av medarbeiderne Øyvind Espeland har hatt med seg ut på skolebesøk. 

Fjorårets lønnsoppgjør var en spesiell opplevelse. De ansatte ba om lønnsøkning og følte de hadde tatt godt i. Allikevel endte oppgjøret med at bedriftslederen gav de ansatte mer enn de ba om i økning. 

– Det er slike positive overraskelser som gjør det ekstra kjekt å jobbe i Espeland. Den økte lønna har positiv innvirkning på arbeidsmiljøet, alle får en god innstilling og faren for ulykker med skader går ned, påpeker Karakut. 

De er ute i all slags vær. Arbeidstøyet er reflekterende. De rigger opp og ned skilt i veibanen og de dirigerer trafikk. De ansatte i V&T Entreprenør trenger at arbeidsgiveren tar arbeidsmiljø og sikkerhet på alvor. Og det gjør de til gagns. Egersundbedriften har hele tre ISO-sertifiseringer i tillegg til å være Miljøfyrtårn. 

Gunhild H. Brattebø og Tom Egeli er henholdsvis kontorleder og daglig leder i V&T Entreprenør. Begge to er medeiere i bedriften. (Foto: Helene Holm)

V&T Entreprenør har fått et godt fotfeste både lokalt, regionalt og nasjonalt. Behovet for trafikkavvikling og varsling har vært økende helt siden bedriften ble startet i 2016. I takt med økte oppdrag har også kravene til faget økt.

– Vi ble kåret til gaselle-bedrift for 2022, det var stas, men ikke uventet. Vi har hatt god vekst siden oppstart, forteller daglig leder Tom Egeli. 

– Vi er helt klart stolte over veksten i selskapet, men det at vi samtidig leverer gode resultater er vi ekstra stolte over. Det er som kjent ikke den enkleste oppgaven, men våre dyktige ansatte i administrasjon og på veien har sørget for at det er mulig, utdyper han.

Det produseres alle typer skilt for samferdsel og utemiljø i bedriftens lokaler i Kvellurveien. V&T har i tillegg til hovedkontoret i Egersund, en avdeling i Bergen og en i Kristiansand, som leverer samme tjenester innen trafikkavvikling og arbeidsvarsling.

V&T ble i fjor høst B&G sin hovedleverandør innen trafikkavvikling og arbeidsvarsling i hele Norge, og skal dekke deres behov for blant annet arbeidsvarslingsplaner, trafikkdirigering og utleie av skilt og sperremateriell. Frafjordtunellen og Haukelifjell er blant de siste prosjektene de har samarbeidet på.

V&T signerte nylig en ny landsdekkende rammeavtale, denne gang med entreprenørselskapet Brødrene Thorkildsen AS fra Vanse i Farsund.

– Det er utrolig godt å se at flere av de store entreprenørene ønsker oss som leverandør. Det viser at vi driver selskapet i tråd med kundene våre sine krav og forventninger, noe som er viktig for meg, sier Tom Egeli.

Vil gjerne ha flere lokale jobber

– Vi ønsker selvsagt at våre kommuner i Egersundregionen vil benytte seg mye mer av våre tjenester fremover. Samtlige kommuner i Egersundregionen er nå sertifisert som trafikksikker kommune og et  samarbeid mellom oss ville vært spennende.

Hvert år deler samferdselsdepartementet ut en pris på en million kroner til vinneren av «Årets trafikksikkerhetskommune». Prisen går til en kommune som kan vise til et faglig godt og systematisk trafikksikkerhetsarbeid over tid og som samtidig har gode planer for videre arbeid. 

– Med et tett og godt samarbeid mellom V&T og kommunene, kunne jo det vært et mål å strekke seg etter, smiler Tom.

V&T hjelper også private som må søke om tillatelse før gravearbeid. 

Les mer om V&T Entreprenør

Er det en ting Tom Egeli setter høyt er det kvalitet. Han har som mål at V&T Entreprenør skal ha minst like høy standard som de bedriftene de leverer tjenester til.

V&T var en av de første som sertifiserte seg som Miljøtårn tilbake i starten av 2019. Sommeren 2022 fikk V&T hele 3 ISO-sertifiseringer, ISO 9001 som er for kvalitet, ISO 14001 som er for ytre miljø og ISO 45001 som er for arbeidsmiljø.

– Dette er vi svært stolte av. Det har vært en forholdsvis krevende prosess frem til sertifisering, men vi ser tydelig at dette skaper gode resultater i selskapet. Ikke minst er det bevis på at våre ansatte har en god og trygg arbeidsplass, sier Egeli

Gunhild har jobbet i V&T Entreprenør siden 2020. (Foto: Helene Holm)

Men V&T Entreprenør stopper ikke der. I tillegg til sertifiseringene har de også inngått avtale med Fairplay Agder som jobber for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, sikre et seriøst arbeidsmarked og like konkurransevilkår.

– Vi er nødt til å stå opp mot useriøsitet, sier Egeli.

– 70% av driften vår handler om personer. Uten dem er vi ingenting, de skal behandles godt. 

Spesialtilpasset app

For å bli ISO-sertifisert har bedriften jobbet målrettet med å kartlegge prosesser og bygge opp sitt ledelsessystem for kvalitet, ytre miljø og arbeidsmiljø. De har blant annet tatt i bruk en app som har blitt tilpasset deres behov og kundenes behov.

– Appen har gjort at våre ansatte som er ute i felt hver dag alltid har en oppdatert håndbok og tilgang på alle dokumenter de trenger for å utføre jobben sin, forteller Gunhild H. Brattebø. Hun er kontorleder og medeier i V&T Entreprenør.

Før trafikkdirigentene våre setter i gang et oppdrag må de blant annet foreta en «sikker jobbanalyse» for å kunne ta høyde for ting som kan oppstå langs veien. Skjema og sjekklister gir god oversikt over hva de ansatte må huske på, og det gir en god dokumentasjon på utført arbeid for bedriften. Dette gir en god intern kontroll i bedriften, men også dokumentasjon for kundene.

Når det pågår arbeid i tunneler er det helt nødvendig for sikkerheten til arbeiderene at trafikken dirigeres og ledes av følgebil. Da er V&T en naturlig samarbeidspartner.

– Det er flere av våre ansatte som trives godt med å være med på disse oppdragene. Da blir de et fast arbeidslag som samarbeider om å få gjort arbeidet i tunnelene trygt og raskest mulig, forteller Brattebø.

– De jobber lange dager, men de trives med det. Det blir litt som en familie når en jobber så lenge sammen med andre, fortsetter hun. 

I forbindelse med bedriftens ISO-sertifisering har de tatt i bruk en ny app. Denne forenkler kontakten ut mot de ansatte, som er ute langs veien i all slags vær. Da kan HR- og HMS-ansvarlig Elisabeth Kjørmo sitte på kontoret og få opp alt hun trenger av informasjon i ett system. (Foto: Helene Holm)

I mange entreprenørfirma er det overvekt av menn. Men ikke hos V&T Entreprenør. Her er det faktisk en overvekt av kvinner. Ved sist opptelling var det om lag 60% kvinner og 40% menn i bedriften. 

– Det kan jo være litt utfordrende med arbeidstøy som passer for kvinner, så her kan hver enkelt ansatt gå innom Verktøy og Industri for å få arbeidstøy som passer den enkelte. Her blir det ingen massebestilling av arbeidstøy.

Noe av det viktigste med arbeidstøyet i V&T Entreprenør er å ha skikkelige reflekser. De ansatte er flinke til å passe på hverandre og påse at arbeidstøyet er i henhold til rett bekledning. De står tross alt utendørs i alle typer vær.

Alle kan bidra

– Vi trør til ved behov her i bedriften, sier Gunhild Brattebø og Elisabeth Kjørmo.

På nabokontoret henger varslingsklær av flere typer med tilhørende verneutstyr klar til bruk. Alle som jobber på kontoret har nødvendige kurs for å kunne jobbe med trafikkdirigering og varsling.

– Det er jo litt kjekt å kunne reise ut selv iblant hvis det er snakk om en time eller to med trafikkdirigering sier kontorleder Brattebø. 

Avslutningsvis kommer de ansatte i V&T Entreprenør med en liten oppfordring til de som støter på en trafikkdirigent:

– Vi står ikke i veien for å hindre deg i å rekke noe. Vi står der for å gjøre det trygt for de som jobber langs veien. Kjør pent!

Godkjente varslingsklær med logo henger klar hvis de kontoransatte må trø til. (Foto: Helene Holm)

I Hovsherad ligger det gårder på rekke og rad. Nabogårdene til Caroline og Hans Arne Haugland har alle forskjellige typer kyr og ikke minst – ulike traktorer. Sammen med de tre jentene sine og storfamilien har de utviklet gården med campingplass og ikke minst en idyllisk besøkshage.

Hans Arne Haugland og Caroline Handeland har videreutviklet Haugland Gård & Hage med både besøkshage og campingplass, i tillegg til gårdsdriften der de holder den utrydningstruede kurasen Vestlandsk Raudkolle. 

Caroline, Hans Arne og de tre jentene på 7, 14 og 17 bor på 7-8 mål store Haugland Gård & Hage i Hovsherad. Bygda ligger et kvarters kjøretur fra Moi innover mot kystlyngheia Sletthei. 

Her har familien alt de trenger. Både barnehage, barneskole, idrettslag og en butikk finnes i bygda. Barneskolen er nylig blitt utvidet og inneholder nå også en innendørs skytebane og eget treningsrom. 

Ungdomsskolen må barna til Moi for å gå på, men å benytte skolebussen har fungert godt for familien. Det blir en noe lengre reisevei for den eldste som går på videregående, men hun bruker tiden til transport godt med å være sosial med andre medelever.

I flere måneder har Caroline Handeland dyrket frem blomster på alle ledige flater. Alt fra blomsterpotter til druebeger har blitt tatt i bruk for å forberede hagen på årets sesong i besøkshagen. Ute på plassen ligger årets nyskapning klar for å dekkes med roser. Ute klukker hønene i hønsegården, men kyrne er ikke å se denne dagen. Regnet øser ned nå Egersundregionen er på besøk.

Alle flater i huset med tilgang på lys og passende temperatur har blitt tatt i bruk for å dyrke frem de ulike plantetypene paret skal ha i besøkshagen. Hans Arne holder en av de store georgineknollene, mens Caroline sjekker hva plastbegeret inneholder. (Foto: Helene Holm)

– Det er en egen livsstil å drive gård, forteller hun. 

 I år er paret klare med ny campingplass, i tillegg til besøkshage og den ordinære gårdsdriften. Men fortsatt jobber Caroline i en deltidsstilling som hjelpepleier ved siden av jobben på Haugland Gård & Hage. 

Hun hadde ingen kjennskap til gårdsdrift før hun flyttet inn til Hans Arne i 2005. Selv om hun også er fra Hovsherad kommer ikke hun fra gård. Hennes familie hadde stor hage med drivhus, noe som nok kan ha påvirket hageinteressen. Det har hun gode minner fra.

– Jeg husker jeg brukte tid på å lage roseparfymer, ler Caroline.

Hun er leder av Lund hagelag. Når hun reiser på ferie er det først og fremst hager hun vil se. Caroline er selverklært hagegal.  

Georginer og roser finnes det mye av på Haugland Gård & Hage.

Skal ikke være perfekt

– Det starter med jorda. Det å få en plante til å trives handler om naturlige ting, som å bruke naturens kretsløp, forklarer Caroline. 

Det å dyrke mest mulig naturlig, uten sprøytemidler og med lave skuldre, har hele tiden vært drivkraften for hageprosjektet. Halmen som dekker plantene om vinteren har tidligere vært brukt hos kalvene. 

– Det skal ikke være så striglet, en hage skal ikke være perfekt, sier hun.

Paret har brukt flere år på å gradvis bygge ut hagen deres i Cottage Garden-stil. Den består av flere rom med et mangfold av roser, stauder, portaler, sittegrupper – og med en grønnsakshage i pallekarm med et stort utvalg grønnsaker. Besøkshagen har og et stort drivhus med tilhørende hage, en hønsegård, café og utestue. Nå åpner den straks for sesongen igjen.

Selvsagt finner du tresko fra bygdas egen treskofabrikk i gårdsbutikken til Caroline og Hans Arne. Når utsalget er åpent bugner det med ulike matvarere, blomsterbuketter og andre lokale råvarer fra Hovsherad. (Foto: Helene Holm)

Sanitæranlegg med dusj og toalett står klar for campinggjester, og gårdsutsalget er klart for å fylles med varer. Da vi var på besøk var det nesten bare et par unike tresko som sto klare i hyllene. 

– Eik treskofabrikk holder til her i bygda. Det er ekstra koselig å kunne by på lokale produkter. Akkurat denne typer tresko får du bare tak i hos oss, røper Caroline.

Norges høyeste rosetårn

– For meg har det vært Clas fra første stund. Det var noe av det første jeg investerte i da jeg overtok driften av gården. 

Gården til Hans Arne og Caroline ligger ved den bevaringverdige kystlyngheia «Sletthei», i Lund kommune. Og langs samme strekning ligger flere gårder på rekke og rad, som alle har tatt for seg hver sin kurase. Her er det oppdrett av Dexter, Jersey, Brown Swiss og NRF. Ikke nok med det. Alle bøndene har forkjærlighet for hvert sitt traktormerke. 

En nybygget leketraktor står klar på campingplassen. Det skal selvsagt forestille en Clas. Det er ikke det eneste byggeprosjektet Hans Arne har brukt ledig tid på.

Han har også brukt våren på å bygge årets nye prosjekt: rosetårnet. Blir det Norges høyeste? 

Hans Arne forklarer hvordan rosetårnet skal bli når det er ferdig. Her står han ved siden av fundamentet. (Foto: Helene Holm)

– Jeg så et rosetårn da vi var på besøk i Haven i Hune.  Da slo det meg at dette hadde jeg ikke sett så mye av – kanskje vi kunne lage Norges høyeste. I følge Norsk roseforening har de ikke hørt om noen som har bygget så store rosetårn før, forteller han entusiastisk.

Rosetårnet blir 7-8 meter høyt med en åpen kjerne som man kan gå inn i og beundre rosene fra innsiden.

Bevaringsverdige kyr

Familien har drevet gård på tomta i fire generasjoner. Siden Hans Arne og Caroline overtok i 2005 har de gradvis startet på en plan å endre driften fra en tradisjonell gård til å utvikle den i en litt annen retning. De begynte arbeidet med å jobbe med den bevaringsverdige storferasen Vestlandsk Raudkolle, eller «Lyngdalskua», som den også kalles. Fjøset og beiteområdene ble bygget om til løsdrift. 

Vestlandsk Raudkolle heter kurasen de har på gården. Den er regnet for å være en god melkeku, men også ha godt kjøtt. 

 – Jeg tror dyra trives med det. jeg ser de leker og har det gøy, forteller Hans Arne.

Vestlandsk Raudkolle er en mye mindre kurase enn NRF-rasen, som er den vanligste i Norge. «Lyngdalskua» er regnet for å være en god kombinasjonsrase både på melk og kjøtt. I 2020 var det ca 230 avlskyr blant rasen, og den var svært kritisk truet. I løpet av perioden de har holdt denne kurasen på gården har antall mordyr på landsbasis økt og rasen er ikke like strekt utrydningstruet som før, men det er fortsatt en god vei å gå for å bevare denne rasen. (Kilde: vestlandsk-raudkolle.no)

– En annen fordel med at kyra får løpe ute og kose seg året rundt er at kjøttet også blir mye bedre, sier bonden. 

Det er Ollestad kjøtt, i nabobygda Ualand, som står for videre behandling. Slakteren har også sett en forbedring i kvaliteten på kjøttet, forteller Hans Arne fornøyd. 

Veggen og vinduet bak Caroline blir i løpet av sommeren dekket med tomatplanter, som du kan se på bildet under. En av årets nyplantede trær er ferskentreet. I løpet av april slo det ut i blomst og Caroline kunne sette i gang med bestøvningen. Det blir spennende å se om det vil bære frukter. (Foto: Helene Holm)

I løpet av sommeren dekkes sidevinduene i drivhuset av tomatplanter. Det skaper en frodig sone.

Hjelp fra familien – og kommunen

Alle prosjektene til Hans Arne og Caroline kunne ikke vært gjennomført uten god hjelp fra familien. Foreldrene til Hans Arne bor rett over gata og støtt og stadig er de i gang med et eller annet de ser paret trenger hjelp til. 

– Straks kommer også broren min for å spyle huset slik at det er klart for å males, forteller Caroline.

Det sjarmerende huset er fra 1920 og det krever sitt å holde tritt med vedlikeholdet. Da er det godt å ha familien tett ved for å bidra.

Paret har også fått økonomisk støtte til utvikling av besøkshage og campingplass fra Lund kommune. Ordfører Magnhild Eia kalte i følge Dalane Tidende konseptet innovativ næringsutvikling, som treffer midt i kommunens satsningsområder for kortreist, lokal matproduksjon og opplevelser, samt satsning på reiseliv og turisme, da hun foretok den offisielle åpningen i fjor. 

En spiselig hage er også en vakker hage.

I løpet av mai åpner campingplassen og i den forbindelse har hele storfamilien og venner igjen trådt til. Lekeplassen har fått Clas-traktoren sin, området er ryddet,  støpeprosjekter er unnagjort, støtter til planter i åkeren er laget og Carolines far har snekret bord og benker. 

Da ønsker vi familien i Hovsherad lykke til med årets sesong og det jordnære livet i Hovsherad.

Flekkefjord Sparebank har åpnet kontorer i Nesgården, rett ved Egersund torg. Selv om banken nå er lokalbanken for enda flere i regionen er innstillingen fortsatt den samme som den har vært siden 1837. De skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene.

I Nesgården, rett ved torget i Egersund, har Flekkefjord Sparebank fått på plass skiltene til sitt nye kontor. Rune Andersen er kontorleder. (Foto: Helene Holm)

– Vi trenger en finansiell rådgiver med på laget i Egersund, sier Rune Andersen.

Rune er leder for Flekkefjord Sparebanks nyåpnede filial i Egersund. Da banken ønsket å etablere seg i Egersundregionen ble han hentet inn fra pensjonistenes rekker. Rune gikk av med pensjon høsten 2022 etter et langt liv i bankmiljøet. Han savnet kundekontakten og hadde mer å gi. 

Men, nå trenger han flere med på laget. 

Les mer og søk på stillingen her. 

Owe Salvesen var den første Rune fikk med seg til Egersundkontoret. Hans lange liv i fotballens tjeneste har gitt han godt nettverk, og det er ikke mange som ikke kjenner til Owe i en eller annen form. Han er allerede flink med mennesker og den siste tiden har han kurset seg godt i Flekkefjord Sparebanks systemer. 

– Det krever litt omstilling fra å være så aktiv som jeg har vært til nå å sitte mye mer i ro. Men den omstillingen skal jeg ta, forteller Salvesen.

Finner løsninger sammen

Selv om Flekkefjord sparebank har vokst ut av Flekkefjord er innstillingen fortsatt den samme som den har vært siden 1837. De skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene ­– fordi de mener at det er den beste måten de kan gi de gode rådene og bidra på veien videre. Både som bank og samfunnsaktør. De vil være den gode lokalbanken for enda flere, for hele regionen også utenfor Flekkefjord. Men de skal være lokalbanken.

– Jeg tror at Flekkefjord Sparebank kommer til å klare seg godt i Egersund. Folk liker å kunne snakke med folk. Her finner vi gode løsninger sammen, sier Salvesen.

Allerede har flere kunder funnet frem til 2. etasje i Nesgården. Bankens navnetrekk pryder flere sider av bygningen, så det bør være lett å finne frem for nye kunder. 

Kontoret mellom Rune Andersen og Owe Salvesen står foreløpig ledig i påvente av den rette finansielle rådgiveren kommer på plass. (Foto: Helene Holm)

Rune og Owe trenger en kollega til. De merker at de har et godt kundegrunnlag og har mye å holde på med. Heldigvis får de litt avlastning fra kontoret på Moi og i Flekkefjord, i påvente av den rette personen som skal få kontoret mellom dem. 

Gjerne en med nettverk

– Når man jobber i bank må man kunne snakke med alle slags folk. Det er det viktigste søkerne  til vår ledige stilling må kunne, sier Rune. 

Han ønsker seg enda en kollega som har et stort nettverk i Egersundregionen og som brenner for å videreutvikle lokalsamfunnet for alle som bor her. Banken ønsker seg fortrinnsvis en medarbeider som har erfaring med rådgivningsbasert salg og økonomi.

– Samtidig vektlegger vi personlige egenskaper høyt, skyter Heidi Nag Flikka inn. Hun er banksjef i Flekkefjord Sparebank. 

– I denne stillingen blir du en del av et faglig sterkt og hyggelig arbeidsmiljø som finner de beste løsningene sammen, understreker hun.

Les mer og søk på stillingen her. 

Flekkefjord Sparebank tegnet den første avtalen om å bli platinumpartner i Egersundregionen. Heidi Flikka Nag (t.v.) er banksjef i Flekkefjord Sparebank. Prosjektleder/markedsfører i Egersundregionen, Helene Holm til høyre.  (Foto: Vigdis Dikkanen, Flekkefjord Sparebank)

Vil bidra til lokal utvikling

Flekkefjord Sparebank er en aktiv og ansvarlig samfunnsaktør i regionen. Å drive en bank handler ikke bare om lån, sparing, sponsorater og gavefond. Det handler også om miljø, etikk og andre viktige samfunnsspørsmål.

Banken har gått inn som Egersundregionens første platinumpartner. De ønsker å være med på å skape vekst, stolthet i regionen og å få frem attraktiviteten i Dalane.

Målet med Egersundregionen er å stimulere studenter, arbeidstagere med relevant kompetanse og andre til å bosette seg og jobbe i Egersundregionen. Den digitale plattformen skal vise mangfoldet av jobb-, leve- og bomuligheter i regionen vår.

– Dette kan bidra til å sikre driftsgrunnlaget for Egersundregionen de neste årene. Det er verdifullt for vår videre satsing. For regionen er det vel så viktig at Flekkefjord Sparebank som samfunnsaktør har mulighet til å gå inn med  sponsormidler til andre aktører i regionen som hjelper til med å skape gode bo- og levemuligheter for menneskene som bor og jobber her. Det er viktig for oss. Vi er avhengige av å ha lag og foreninger som er med på å skape aktiviteter og dermed gjøre hele regionen vår mer attraktiv, sier Helene Holm i Egersundregionen.

Her kan du lese mer om Flekkefjord Sparebank.