Bøyd over en bulkete kornett i verkstedet sitt på Moi sitter Ida Sofie Hamre Halvorsen med spesialverktøy og stø hånd. Hun gir instrumenter nytt liv og utøver et sjeldent håndverk de færreste i Norge behersker; nemlig å reparere blåseinstrumenter i messing.

Hun ler når hun får spørsmålet om det finnes ett instrument hun helst ikke rører.

– Ja! Walthornet. Det er fullt av bøyler og kronglete ventiler, og man mister lett oversikten. Ikke min favoritt.

Ida Sofie er en av svært få messinginstrumentreparatører i Norge. Den spesialiserte utdannelsen tok hun via et amerikansk institutt i Colorado. Nettkurset foregikk på nattestid, parallelt med hennes jobb på det lokale biblioteket.

– Det var slitsomt, men også utrolig lærerikt. Jeg fikk tett veiledning og masse praktisk erfaring, forteller hun.

Fra musikkglede til håndverk

Korpsmiljøet har vært en rød tråd gjennom livet hennes. Med en mor som dirigent for Moi Musikkorps var hun en selvskreven musikant. Og hun har selv kjent gleden ved å mestre å sette toner på kornetten både som musikant og nå egne år som dirigent for skolekorpset.

Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.

– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.

Nettkurs om natten, messing på dagtid

De fleste i Norge går i lære hos en etablert reparatør. Men det ville ikke Ida Sofie. Hun ønsket faglig fordypning og et konkret bevis på det hun kunne.

– Jeg fant ut at det finnes utdanning i England, Tyskland og USA. England krevde opphold og helst aristokratisk tittel, Tyskland krevde flytende tysk. Men i USA fikk jeg en positiv og inkluderende respons. De ville gjerne legge til rette for meg.

Utdannelsen besto av både teori og praktiske prøver. Hun måtte selv skaffe skadede instrumenter, her var Facebook til så god hjelp at hun til slutt måtte sette en stopper for leveranser. 

– Det viste meg at her er det virkelig behov for flere reparatører. Jeg fikk tilsendt instrument fra hele landet, mange flere enn jeg trengte for å fullføre utdannelsen, forteller hun videre.

Det endte opp med at hun reparerte alle hun fikk tilsendt. Mange flere enn hun hadde behov for, og som hadde lignende skader. 

– Jeg hadde ikke samvittighet til å ikke fullføre oppdragene som ble sendt meg. Jeg får trøste meg med at det er mye god læring i repetisjon også, smiler hun.

Den avsluttende eksamen? Et instrument omtrent delt i to. Som hun klarte å reparere og fikk fullført utdannelsen rett før jul 2024.

Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.

– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.

blir flaue over skader

Verkstedet hennes hjemme på Moi er ikke stort, men det er effektivt. Der står det alltid instrumenter i kø. Noen har bulker, andre har ødelagte ventiler. 

– Noen er flaue over skadene og legger instrumentet utenfor døra uten å si fra. Men jeg bryr meg ikke om hvordan det skjedde, jeg skal bare få det til å virke igjen, understreker hun.

Oppdragene strømmer inn fra hele regionen. I tillegg drar hun ut på besøk til korps for å holde kurs om vedlikehold og renhold.

– Det er faktisk utrolig viktig. Et instrument som renses og oljes jevnlig varer mye lenger og er bedre å spille på. Og så skinner det jo også! Musikantene blir stolte av det.

Godt vedlikehold er helt avgjørende for at et instrument skal vare og fungere som det skal – men det er ikke alltid barn vet hvordan.

– Det kan ikke forventes at en tiåring skal vite hvordan man demonterer, oljer og rengjør et komplisert blåseinstrument, sier Ida Sofie.

Derfor er foreldrene en nøkkelressurs i korpsmiljøet. Da hun holdt kurs om vedlikehold og rengjøring for skolekorps, inviterte hun både barn og foreldre.

– Det ble en skikkelig fin opplevelse. Mange foreldre hadde aldri tenkt over hvor mye støv, fukt og slam som faktisk samler seg inni instrumentene. Når de lærer det sammen med barna, blir det også lettere å følge opp hjemme. Riktig vedlikehold handler ikke bare om å få god lyd – det handler om å ta vare på noe som betyr mye.

Frustrasjonen – og gleden – i korpshverdagen

Å spille i korps i Norge er mer enn bare musikk. Det er dugnad, pølser i termos, våte 17. mai-uniformer og mestringsfølelse som vokser i takt med tonene. For mange barn og unge er korpsmiljøet det første organiserte fellesskapet de møter. Korps er et sted hvor det er plass til både de stille og de utadvendte, og hvor lagfølelse og ansvar utvikles gjennom marsjøvinger, notelære og helgeseminarer.

Ida Sofie snakker varmt om korpsmiljøet og hvordan det former barn og unge.

– Korps er en utrolig viktig kulturarena, spesielt i distriktene. Det binder folk sammen, og det gir barn en arena der de får kjenne på både mestring og motstand. Man blir god i korps ved å øve – ikke fordi man er best fra starten, sier Ida Sofie. Hun tror det er nettopp derfor hun føler en ekstra stolthet når hun kan bidra med å få instrumentene til å fungere som de skal – fordi hun vet hvor mye det betyr for dem som spiller.

– Det er lett å undervurdere hvor frustrerende det kan være for en nybegynner å spille på et instrument som ikke fungerer som det skal. Når én ventil glir lett og en annen sitter fast midt i konserten, kan det ødelegge hele opplevelsen. Det er sånne ting jeg vil hjelpe med.

Når hun får et instrument tilbake i god stand – pent, blankt og med god tone – vet hun at det betyr mye for den som spiller på det.

– Det gir meg en stor glede å vite at jeg kan bidra til spilleglede. Jeg vet hvor mye det betyr.

Støtte fra bygda – og en ny vei fremover

Uten støtte fra nærmiljøet hadde det neppe blitt noe verksted. Lund kommune har bidratt med kulturstipend og næringsstøtte, NorDan-kulturfond har støttet henne, og både Moi Musikkorps og Moi skolekorps støttet henne.

– Det er helt uvurderlig. Jeg føler meg sett og heiet på, og det gir motivasjon til å fortsette.

I dag jobber hun fortsatt 100 % i kommunen, og tar reparasjonsoppdrag ved siden av. Men fremover drømmer hun om å utvide verkstedet og lære mer.

– Jeg har lyst til å ta videreutdanning og lære å reparere både treblås og strengeinstrumenter. Det får bli etter hvert. Nå handler det om å få verkstedet helt på plass og gjøre tjenestene mine kjent i hele regionen.

Artikkelen er produsert med støtte fra Rogaland Fylkeskommune.

Se også

• Partner: Lund kommune
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Opplæringskontoret i Dalane er avviklet, og Byggopp Rogland har overtatt personalet, ansvar for lærlingene og opprettet nye kontrakter med medlemsbedriftene av Opplæringskontoret i Dalane. Fra og med 01.01.2025 har Byggopp Rogaland startet et eget avdelingskontor i Egersund med navnet DATOPP (Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor). Selv om mye blir som før, vil både lærlinger og bedrifter merke fordelene ved å være del av et større faglig miljø.

Dette gir nye muligheter, men oppdraget er det samme: å gi lærlinger og bedrifter trygg og tett oppfølging.

– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men nå med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller Lars Christian Damgaard som nå blir avdelingsleder for opplæringskontoret.

Han understreker at kontoret fortsatt vil være lokalt forankret i Dalane, samtidig som de blir en del av et større nettverk. Dette betyr bedre støtte for både lærlinger og opplæringsbedrifter, samt flere faglige tilbud.

Lokal tilhørighet, større muligheter

Lars Christian Damgaard og opplæringskonsulent Marika Hetland fortsetter i sine roller. De vil fortsatt ha kontor i Dalane, og jobbe tett på de lokale bedriftene.

– Vi er fortsatt lokale, og det er viktig for oss. Vi kjenner bedriftene, og de kjenner oss, sier Lars Christian.

– Men nå får vi også muligheten til å samarbeide med flere dyktige kolleger i Byggopp-systemet, og det gir oss et faglig løft.

Byggopp er et landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontorer med tilknytning til Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, med avdelinger i de fleste fylker. Bare innen disse fagene finnes det 14 ulike fagbrev. Flere av fagene er kjente for Lars Christian og Marika. Som et tverrfaglig opplæringskontor er det i tillegg mange flere ulike retninger en skal kjenne til.

– Byggopp Rogaland har to tverrfaglige kontor, Rytopp i nord og ossi sør. Vi er Datopp, forklarer Lars Christian.

– Det gjør at vi også står sterkere, ved at vi har et annet tverrfaglig opplæringskontor vi kan samarbeide med, for å gi lærlingene best mulig tilbud. 

Ved å være en del av Byggopp Rogaland får DATOPP nå ansvar for nærmere 120 lærlinger, en økning på 50 sammenlignet med tidligere.

Bedre støtte for lærlinger og bedrifter

– Det har blitt mer å holde fingrene i, men det er travelt på en kjekk måte, understreker Lars Christian.

– Vi besøker bedrifter, følger opp lærlingene og stiller spørsmål som utfordrer dem – og som er tilpasset akkurat deres arbeidsplass. Mange blir overrasket over hvor mye vi faktisk vet om den enkelte bedriften.

Gjennom Byggopp får lærlingene tilgang til flere kurs og nettbaserte verktøy. Blant annet er det utviklet egne kursmoduler for tømrerlærlinger, samt kurs for betong-, murer- og malerfag.

– Vi stiller sterkere nå, både med tanke på ressurser og faglig støtte. Og vi lærer av hverandre i det større miljøet. Det styrker oss, og det styrker lærlingene, sier han videre.

Ny lovgivning, nye muligheter

Endringene kommer også som en respons på ny lovgivning.

– Det har blitt mer ansvar for bedriftene, og en mer kompleks styresammensetning. Ved å gå inn i Byggopp Rogaland står vi sterkere, og kan møte kravene på en bedre måte. Dette er vinn-vinn både for oss og for bedriftene, forklarer Lars Christian.

Lund kommune har nå fått en representant i styret til Byggopp Rogaland, noe som sørger for at tverrfagligheten også er godt ivaretatt. Lund kommune har flere lærlinger innen kommunefagene.

Lærlingemarked i vekst

Etterspørselen etter lærlinger er høy.

 – Det er flere bedrifter som ønsker seg lærlinger enn det finnes lærlinger akkurat nå. Vi jobber iherdig med å finne gode matchinger, sier avdelingslederen.

– Noen bedrifter har ikke de samme ressursene til rekruttering som de store aktørene, men vi ser at de noe mindre bedriftene ofte gir muligheter til lærlinger som kanskje ikke passer helt inn i A4-boksen.

Mai og juni er høysesong for fagprøver, og mange lærlinger er i innspurten.

– Det er spennende tider. Og selv om noen fortsatt venter på kontrakt, så er det fortsatt tid. Det gjelder å ha litt is i magen nå på våren, understreker han.

En sterkere fremtid

Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor ser positivt på fremtiden som en del av Byggopp Rogaland.

– Vi er ikke lenger konkurrenter, men kolleger som jobber sammen for å styrke bedriftene og lærlingene. Det er et godt samarbeid, og vi får større faglig bredde – ikke bare innen tømrerfaget, men på tvers av mange yrkesgrupper, avslutter Lars Christian.

Se også

• Partner: Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Nesten alle de ansatte i BDO Egersund er involverte i mosjonsløpet på en eller annen måte. De er deltakere, løypevakter og med i arrangementskomiteen. 

– Det er veldig kjekt at BDO lar oss få bruke litt arbeidstid på å arrangere dette for byen og området, sier Wenche Nodland.

Hun er i arrangementskomiteen og gleder seg stort til mosjonsløpet som arrangeres fredag 25. april.

BDO-mila er et mosjonsløp som passer for de fleste og er et gratis arrangement. BDO har lange tradisjoner for å arrangere denne typen løp, det er bare andre gangen det arrangeres i Egersund. BDO har som bærekraftsmål å være en pådriver for god helse og livskvalitet og være en pådriver for mangfold og inkludering. I 2025 arrangeres det 7 løp i regi av BDO landet rundt.

– Vi synes det er veldig kjekt at vi har fått til en spennende løype rett utenfor kontorene våre i Egersund Forum. Det er gildt at det skjer litt utenfor byen også og vi håper at naboene våre vil synes det er kjekt at det blir litt liv i gata, smiler Wenche.

Hovedløypa er 5 kilometer lang, og for de som vil løpe hele mila må runden løpes to ganger. Både start og mål er utenfor Egersund Forum.  

Byløpet i Egersund er helt gratis og alle deltakere får t-skjorte. Microløpet starter utenfor Egersund Forum kl. 17.00, mens Mosjonsmila, Minimila og Utfordreren starter 17.20. Meld deg på via knappen under!

Er du helt ute i siste liten kan du få melde deg på helt til ti minutter før løpet starter. Her er det bare å børste støv av joggeskoene og bli med på en sporty ettermiddag.

For store og små

–  Hovedløypa starter litt bratt oppover Elganeveien og opp mot Grøne Bråden, før vi løper langs vannet og ned ved Slettebø. Jeg ser vel for meg at en del vil velge å gå opp bakkene og kanskje løpe resten. Da blir det jo litt spredning i feltet. Det blir spennende å følge med, sier Wenche.

For Mosjonsmila og Utfordreren skal løypa løpes to runder, mens Minimila kan si seg fornøyde etter en runde.

Micromila er knappe 500 meter lang og kan fullføres i alle aldre, fra de helt små til de som kanskje trenger rullator for å fullføre løypa. 

• Micromila er løpet hvor småtassene stiller til start. Noen trenger hjelp for å fullføre de 500 meterne, men alle kommer i mål.
• Minimila er for dem som synes at 5 km er helt passe. I Egersund kan du løpe både med og uten tidtaking. 
• Mosjonsmila er for dem som vil løpe 10 km uten tidtaking.
• Utfordreren er 10 km med tidtaking. Ta opp kampen med naboen, eller kanskje en konkurrent?

Håper på over 300 deltakere

– Jeg håper vi passerer 300 deltakere sier Karsten Helleland.

Redd Barna er til stede med stand der de informerer om  «Trygg på trening», som bidrar til at alle barn og unge møter trygge rammer på idrettsarenaen. Hensikten er at trenere, frivillige og befolkningen for øvrig får økt kunnskap og handlingskompetanse om barn og unge.

– Vi har også fått veldig god hjelp av EIK Friidrett som er teknisk arrangør og tilrettelegger. Det trenger vi, for det er mye å tenke på når man skal arrangere løp, sier Wenche. 

Til nå er det påmeldte i alle aldersgrupper og alle de fire løpsvariantene. 

– Nå blir det spennende både å se hvem som får løyperekord og ikke minst sørge for at dette blir en årlig tradisjon slik at noen kan slå rekorden til neste år, smiler Karsten.

I 2024 sprang Torstein Tengsareid Utfordreren på 34,43 minutter. Til sammenligning brukte Egersundregionens utsendte nærmere 45 minutter på Minimila. 

Se også

• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Søndag 9. juni er det åpne porter hos Aker Solutions på Eigerøy. Programmet er rikholdig.  Det blir konsert med Stavangerkameratene, Peppa Gris besøker de yngste. De som liker store maskiner, skal få prøve de store kranene som står på Tangen. Utstillinger, stands og omvisning på verftet. Det blir rett og slett noe for enhver smak! Se hele programmet nederst i saken.

– Jeg har fått fri under selve jubileumsfeiringen. Jeg skal bare ta familien med på omvisning på verftet, forteller Leif Kristian med et fornøyd smil.

Han har jobbet i bedriften siden 11. august 1975. Da startet han i lære som platearbeider i J-hallen, som fortsatt brukes i dag. Dermed har han vært på samme arbeidsplass, men ikke i samme stilling, hele arbeidskarrieren. Alle de ulike retningene bedriften har hatt opp gjennom tidene har Leif Kristian vært med på. Nå jobber han i planavdelingen, der også relativt nyansatte Lene Marie Grure Henriksen holder til.

Aker Solutions Egersund startet som Kværner Brug Egersund i 1974. De ansatte i verkstedet besto av egersundere, mens formennene oftest var fra Oslo-området. Mange av produktene var kuletanker til skip og  stålkonstruksjoner til bygg. 

– Man kan ikke sammenligne hvordan arbeidslivet var i 1975 sett opp mot dagens standarder. Det er mye som har blitt bedre, særlig innen HMS-arbeidet. Det har vært revolusjonerende, forteller han.

For nærmere 50 år siden var det ikke sveisetråd da stålbjelker og ulike konstruksjoner skulle sveises, det var elektroder. Det resulterte i en svært røykfull J-hall.  Da arbeiderene ikke lenger kunne skimte klokka på veggen var det opp med alle dører. Senere fikk de mobile avsug for å ta unna røyken, men sett opp mot dagens krav og retningslinjer var det en helt annen standard. 

– Det var litt oppstandelse da vi fikk hjelmpåbud, humrer Leif Kristian når han forteller om hvordan ting har endret seg opp gjennom årene.

Det vil bli utgitt en jubileumsbok, skrevet av Tønnes Gundersen, i forbindelse med 50-årsjubileumet. Der vil hele historien og de ulike produksjonene bli grundig gått gjennom.

– Tidslinjen over alle de ulike prosjektene som har vært i denne bedriften er svær, kan senior kommunikasjonsrådgiver Sylvie Assersen Skadberg legge til.

et ekstra blikk for miljø

Det som er dagens selvfølge var ikke det når man skrur tiden tilbake. Det var en annen tid og andre standarder. Nå er det stadig nye krav til både menneskers sikkerhet og ikke minst miljøet.

Det setter Lene Marie pris på. Hun har en master i Energy Environmental Society og har dermed et ekstra blikk på alt som kan gjenvinnes eller endres til det beste for miljøet. 

– Det varmer hjertet mitt når vi gjenvinner stålkonstruksjoner. På et av prosjektene vi jobber med nå, er det flere deler vi kan bruke på nytt. Slik utviklingen har vært har vi nå klart å finne metoder for å bevare stål som har vært utsatt for vær og vind i mye større grad enn man kunne tidligere. 

Selv om Lene Marie er ganske fersk i sin nåværende jobb, har hun opparbeidet seg god kjennskap til bedriften allerede.

– Jeg begynte her i sommerjobb. Der søkte jeg på en av jobbene via Egersundregionen. Da fikk jeg begynne på lageret og registrerte materialrapporter. Etter sommerjobben spurte jeg rett og slett om jeg kunne jobbe litt deltid i bedriften mens jeg studerte på Universitet i Stavanger.   

 – Den gradvise utviklingen av nye produkter er bygget på tidligere kunnskap og tilpasset kundenes og markedets behov. Kompetansen som sitter i veggene her er gull verdt. I og med at de som jobber her har så mye erfaring har de gjerne alternative ideer til å løse nye problemstillinger, deler Lene Marie og påpeker at det er noe av det som er styrken i Aker Solutions i Egersund.

– I tillegg har arbeidsmiljøet her veldig korte veier. Det er alltid rom for å stille spørsmål eller komme med forslag, fortsetter hun.

Hos Aker Solutions i Egersund er alle på fornavn med hverandre.

– Det er også en av tingene som har kommet gradvis med årene, humrer Leif Kristian. Da jeg begynte var det kun etternavn det gikk i.

Største på 20 år

– Jeg tipper det er rundt 20 år siden vi har hatt et så stort prosjekt som ett av de vi har her på verftet nå. Volumet er kolossalt! Knutepunktene* vi lager nå, er de største jeg har sett, sier Leif Kristian entusiastisk.

– Selv ingeniørene som har tegnet dette blir overrasket når de ser hvor enormt stort det er, og ikke minst hvor mange timer det tar å lage et 40 tonns stort knutepunkt. 3500 arbeidstimer går med når et knutepunkt skal produseres. 

Utover året vil folk også på avstand kunne se hvor stor modulen som bygges på verftet er. Dekket er like stort som avstanden mellom 16-meterne på en fotballbane, og det skal plasseres oppå bein som er 11 meter høye. Dette er en konstruksjon som virkelig vil ruve når den skal monteres sammen før utskiping. 

* Hvis du er like usikker på hva et knutepunkt er som undertegnede, så er det altså bindeleddet mellom ulike deler av en oljeplattform.  

Konsert, skyttelbuss, grillmat og en ny hit?

Søndag 9. juni mellom kl. 12.30 og kl. 17 vil det gå skyttelbusser til og fra Eigerøy fra Gruset. På bussholdeplasser langs ruta vil det være mulig å hoppe på bussen. Bussene vil kjøre tur/retur under hele åpningstiden, slik at alle skal få muligheten til å ta turen ut til Søre Eigerøy.

I tillegg til et rikholdig underholdningsprogram med alt fra omvisning, test av sveisesimulator, rebusquiz, ansiktsmaling og leker, byr bedriften også på gratis grillmat, drikke og besøk av isbilen! 

Lene Marie har også bidratt med en ny Aker Solutions Egersund-sang basert på hiten Nøtteknekkeren fra 2005.

– Roy Hovland kom med ideen om ikke vi som har interesse for musikk kunne lage en ny versjon. Vi har fått en rekke kollegaer som også er musikere, Kari Skailand har skrevet om teksten og Kulturskulen har bidratt med dans under filminnspilling. Vi gleder oss til å vise frem det ferdige resultatet.  

Se også

• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev