Ida Sofie fikser det musikanter ikke tør å si høyt

Bøyd over en bulkete kornett i verkstedet sitt på Moi sitter Ida Sofie Hamre Halvorsen med spesialverktøy og stø hånd. Hun gir instrumenter nytt liv og utøver et sjeldent håndverk de færreste i Norge behersker; nemlig å reparere blåseinstrumenter i messing.

Hun ler når hun får spørsmålet om det finnes ett instrument hun helst ikke rører.

– Ja! Walthornet. Det er fullt av bøyler og kronglete ventiler, og man mister lett oversikten. Ikke min favoritt.

Ida Sofie er en av svært få messinginstrumentreparatører i Norge. Den spesialiserte utdannelsen tok hun via et amerikansk institutt i Colorado. Nettkurset foregikk på nattestid, parallelt med hennes jobb på det lokale biblioteket.

– Det var slitsomt, men også utrolig lærerikt. Jeg fikk tett veiledning og masse praktisk erfaring, forteller hun.

Fra musikkglede til håndverk

Korpsmiljøet har vært en rød tråd gjennom livet hennes. Med en mor som dirigent for Moi Musikkorps var hun en selvskreven musikant. Og hun har selv kjent gleden ved å mestre å sette toner på kornetten både som musikant og nå egne år som dirigent for skolekorpset.

Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.

– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.

Nettkurs om natten, messing på dagtid

De fleste i Norge går i lære hos en etablert reparatør. Men det ville ikke Ida Sofie. Hun ønsket faglig fordypning og et konkret bevis på det hun kunne.

– Jeg fant ut at det finnes utdanning i England, Tyskland og USA. England krevde opphold og helst aristokratisk tittel, Tyskland krevde flytende tysk. Men i USA fikk jeg en positiv og inkluderende respons. De ville gjerne legge til rette for meg.

Utdannelsen besto av både teori og praktiske prøver. Hun måtte selv skaffe skadede instrumenter, her var Facebook til så god hjelp at hun til slutt måtte sette en stopper for leveranser. 

– Det viste meg at her er det virkelig behov for flere reparatører. Jeg fikk tilsendt instrument fra hele landet, mange flere enn jeg trengte for å fullføre utdannelsen, forteller hun videre.

Det endte opp med at hun reparerte alle hun fikk tilsendt. Mange flere enn hun hadde behov for, og som hadde lignende skader. 

– Jeg hadde ikke samvittighet til å ikke fullføre oppdragene som ble sendt meg. Jeg får trøste meg med at det er mye god læring i repetisjon også, smiler hun.

Den avsluttende eksamen? Et instrument omtrent delt i to. Som hun klarte å reparere og fikk fullført utdannelsen rett før jul 2024.

Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.

– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.

blir flaue over skader

Verkstedet hennes hjemme på Moi er ikke stort, men det er effektivt. Der står det alltid instrumenter i kø. Noen har bulker, andre har ødelagte ventiler. 

– Noen er flaue over skadene og legger instrumentet utenfor døra uten å si fra. Men jeg bryr meg ikke om hvordan det skjedde, jeg skal bare få det til å virke igjen, understreker hun.

Oppdragene strømmer inn fra hele regionen. I tillegg drar hun ut på besøk til korps for å holde kurs om vedlikehold og renhold.

– Det er faktisk utrolig viktig. Et instrument som renses og oljes jevnlig varer mye lenger og er bedre å spille på. Og så skinner det jo også! Musikantene blir stolte av det.

Godt vedlikehold er helt avgjørende for at et instrument skal vare og fungere som det skal – men det er ikke alltid barn vet hvordan.

– Det kan ikke forventes at en tiåring skal vite hvordan man demonterer, oljer og rengjør et komplisert blåseinstrument, sier Ida Sofie.

Derfor er foreldrene en nøkkelressurs i korpsmiljøet. Da hun holdt kurs om vedlikehold og rengjøring for skolekorps, inviterte hun både barn og foreldre.

– Det ble en skikkelig fin opplevelse. Mange foreldre hadde aldri tenkt over hvor mye støv, fukt og slam som faktisk samler seg inni instrumentene. Når de lærer det sammen med barna, blir det også lettere å følge opp hjemme. Riktig vedlikehold handler ikke bare om å få god lyd – det handler om å ta vare på noe som betyr mye.

Frustrasjonen – og gleden – i korpshverdagen

Å spille i korps i Norge er mer enn bare musikk. Det er dugnad, pølser i termos, våte 17. mai-uniformer og mestringsfølelse som vokser i takt med tonene. For mange barn og unge er korpsmiljøet det første organiserte fellesskapet de møter. Korps er et sted hvor det er plass til både de stille og de utadvendte, og hvor lagfølelse og ansvar utvikles gjennom marsjøvinger, notelære og helgeseminarer.

Ida Sofie snakker varmt om korpsmiljøet og hvordan det former barn og unge.

– Korps er en utrolig viktig kulturarena, spesielt i distriktene. Det binder folk sammen, og det gir barn en arena der de får kjenne på både mestring og motstand. Man blir god i korps ved å øve – ikke fordi man er best fra starten, sier Ida Sofie. Hun tror det er nettopp derfor hun føler en ekstra stolthet når hun kan bidra med å få instrumentene til å fungere som de skal – fordi hun vet hvor mye det betyr for dem som spiller.

– Det er lett å undervurdere hvor frustrerende det kan være for en nybegynner å spille på et instrument som ikke fungerer som det skal. Når én ventil glir lett og en annen sitter fast midt i konserten, kan det ødelegge hele opplevelsen. Det er sånne ting jeg vil hjelpe med.

Når hun får et instrument tilbake i god stand – pent, blankt og med god tone – vet hun at det betyr mye for den som spiller på det.

– Det gir meg en stor glede å vite at jeg kan bidra til spilleglede. Jeg vet hvor mye det betyr.

Støtte fra bygda – og en ny vei fremover

Uten støtte fra nærmiljøet hadde det neppe blitt noe verksted. Lund kommune har bidratt med kulturstipend og næringsstøtte, NorDan-kulturfond har støttet henne, og både Moi Musikkorps og Moi skolekorps støttet henne.

– Det er helt uvurderlig. Jeg føler meg sett og heiet på, og det gir motivasjon til å fortsette.

I dag jobber hun fortsatt 100 % i kommunen, og tar reparasjonsoppdrag ved siden av. Men fremover drømmer hun om å utvide verkstedet og lære mer.

– Jeg har lyst til å ta videreutdanning og lære å reparere både treblås og strengeinstrumenter. Det får bli etter hvert. Nå handler det om å få verkstedet helt på plass og gjøre tjenestene mine kjent i hele regionen.

Artikkelen er produsert med støtte fra Rogaland Fylkeskommune.

Se også

• Partner: Lund kommune
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev