
Beskyttet: Backyard Camps: Unikt overnattingstilbud tar form i Bjerkreim
Passordbeskyttet
Skriv inn passord nedenfor for å vise innlegget:
Skriv inn passord nedenfor for å vise innlegget:
Publisert: 4. mai 2025
Selv etter mange år kjenner Else Marie og Terje Kåre fortsatt på dørstokkmila. Sofaen lokker av og til, men de har en fordel: de er to. Når motivasjonen svikter hos den ene, hjelper den andre til – sammen kommer de seg ut på Kraftverket treningssenter.
Trening har blitt en bonus for ekteparet Else Marie og Terje Kåre Apeland. Da de startet å trene fant de også sin egen treningsgjeng.
Da Else Marie begynte å trene på Kraftverket tok det ikke lang tid før også Terje gikk med på å teste treningssenteret. Nå bruker de hverandre som motivasjon for å holde kroppen i god stand.
– Else Marie forsikret meg om at jeg ikke kom til å skille meg ut her på Kraftverket. Det var andre menn på min alder, med litt mage og litt livserfaring. Det gjorde at jeg turte å ta steget inn døra, forteller Terje Kåre Apeland med et smil.
Det var kona Else Marie som først startet med trening. Hun prøvde seg på gruppetimer og ble etter hvert med i en treningsgruppe ledet av Tore Jacobsen. Da hun kom hjem og fortalte at det stort sett var menn på hans alder i gruppa, ble Terje Kåre med på en økt – og siden har han vært fast inventar.
– Det å vite at jeg ikke var alene i min situasjon var avgjørende for at jeg begynte å trene, sier Terje Kåre.
Siden den gang har gjengen som startet sammen holdt det gående. Tre ganger i uka, samme tid hver gang.
– Jeg trenger det presset som kommer av å trene sammen med andre. Det sosiale betyr utrolig mye. Egentlig er treningen bare en bonus, smiler han.
Selv etter flere år kjenner de fortsatt på dørstokkmila innimellom. Sofaen kan friste, men da hjelper det å være to – når den ene sliter med motivasjonen, drar den andre med.
– Det har blitt en kjekk aktivitet vi gjør sammen. Tre økter i uka tar jo tid, men når vi ser på det som kvalitetstid, er det verdt det.
Terje Kåre liker godt å pushe seg litt ekstra på trening, gjerne i dette apparatet.
Else Marie og Terje Kåre er bevisste på at trening handler om mer enn bare form i øyeblikket – det handler om helse og livskvalitet på lang sikt.
– Jeg trener for å holde meg frisk og funksjonell så lenge som mulig. Vi er heldige og har lite kroppslige plager til tross for at vi er 56 og 57 år, sier Else Marie.
De er enige om at mange først tenker på trening når kroppen begynner å si ifra – men da kan det være vanskeligere å komme i gang.
– Vi vil heller forebygge enn å reparere. Trening nå er en investering i en god alderdom.
Paret er også opptatt av å støtte det lokale treningssenteret i Bjerkreim.
– Vi er egentlig ikke så komfortable med å stille opp på bilder og uttale oss, men vi gjør det fordi vi er stolte av at vi har et treningssenter her og ønsker at flere skal bruke det, sier Else Marie.
Terje Kåre legger til at selv om Kraftverket er populært blant de yngre, er det viktig at også de litt eldre ser at senteret er for dem.
– Vi trenger å trene for å ha det best mulig når vi blir eldre. Å holde kroppen i gang bør være et mål for alle.
Kjersti Søyland Bye er daglig leder i treningssenteret Kraftverket. Hun er enig i ekteparet Apelands konklusjon om at trening er noe man må gjøre for å holde kroppen ved like. Her er hun selv i gang på favoritten elipsemaskinen.
Det er mange fordeler ved å trene med partneren sin. Forskning viser at de som trener sammen, ofte presterer bedre og er mer konsekvente i treningsrutinene sine.
Med en partner på treningssenteret får man ikke bare ekstra motivasjon, men også en som kan holde en ansvarlig. I tillegg kan det øke tryggheten, spesielt om man prøver nye øvelser eller utfordrer seg selv på tyngre vekter.
Kraftverket er det eneste treningssenteret i Vikeså, og for mange er det blitt et viktig samlingspunkt. Enten man trener alene, med venner eller sammen med sin bedre halvdel, er det en arena for helse, trivsel og fellesskap.
Daglig leder på Kraftverket, Kjersti Søyland Bye mener det er viktig å ha noen å trene sammen med.
– Det å trene som par er et godt verktøy for å klare å opprettholde treningen. Derfor gir vi rabatt til par som trener sammen – vi vil at flere skal lykkes med treningen. Å ha en fast treningsavtale med partneren gjør det vanskeligere å hoppe over øktene. Det skaper en forpliktelse som kan bidra til at begge opprettholder en jevnlig treningsrutine.
Å trene sammen med partneren kan gjøre treningen mer lystbetont og morsom. Det sosiale aspektet ved å være sammen kan øke motivasjonen og gjøre det lettere å opprettholde en aktiv livsstil. Ved å integrere felles trening i hverdagen slik som både Else Marie og Terje Kåre har gjort, kan dermed ikke bare forbedre fysisk helse, men også berike parforholdet på flere måter.
Publisert: 02.05.2025
Hun vet hvor viktig det er å få god lyd i et instrument. Messinginstrumenter får lett skjevheter, bulker og tette ventiler som kan skape problemer. Da kan Ida Sofie Hamre Halvorsen hjelpe.
Det er et tidkrevende arbeid å rette opp i små bulker. Tålmodighet er stikkordet. (Foto: Helene Holm)
Bøyd over en bulkete kornett i verkstedet sitt på Moi sitter Ida Sofie Hamre Halvorsen med spesialverktøy og stø hånd. Hun gir instrumenter nytt liv og utøver et sjeldent håndverk de færreste i Norge behersker; nemlig å reparere blåseinstrumenter i messing.
Hun ler når hun får spørsmålet om det finnes ett instrument hun helst ikke rører.
– Ja! Walthornet. Det er fullt av bøyler og kronglete ventiler, og man mister lett oversikten. Ikke min favoritt.
Ida Sofie er en av svært få messinginstrumentreparatører i Norge. Den spesialiserte utdannelsen tok hun via et amerikansk institutt i Colorado. Nettkurset foregikk på nattestid, parallelt med hennes jobb på det lokale biblioteket.
– Det var slitsomt, men også utrolig lærerikt. Jeg fikk tett veiledning og masse praktisk erfaring, forteller hun.
Korpsmiljøet har vært en rød tråd gjennom livet hennes. Med en mor som dirigent for Moi Musikkorps var hun en selvskreven musikant. Og hun har selv kjent gleden ved å mestre å sette toner på kornetten både som musikant og nå egne år som dirigent for skolekorpset.
Ida Sofie har en rekke verktøy hun kan bruke for å rette ut kornettens bulker. (Foto: Helene holm)
Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.
– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.
De fleste i Norge går i lære hos en etablert reparatør. Men det ville ikke Ida Sofie. Hun ønsket faglig fordypning og et konkret bevis på det hun kunne.
– Jeg fant ut at det finnes utdanning i England, Tyskland og USA. England krevde opphold og helst aristokratisk tittel, Tyskland krevde flytende tysk. Men i USA fikk jeg en positiv og inkluderende respons. De ville gjerne legge til rette for meg.
Utdannelsen besto av både teori og praktiske prøver. Hun måtte selv skaffe skadede instrumenter, her var Facebook til så god hjelp at hun til slutt måtte sette en stopper for leveranser.
– Det viste meg at her er det virkelig behov for flere reparatører. Jeg fikk tilsendt instrument fra hele landet, mange flere enn jeg trengte for å fullføre utdannelsen, forteller hun videre.
Det endte opp med at hun reparerte alle hun fikk tilsendt. Mange flere enn hun hadde behov for, og som hadde lignende skader.
– Jeg hadde ikke samvittighet til å ikke fullføre oppdragene som ble sendt meg. Jeg får trøste meg med at det er mye god læring i repetisjon også, smiler hun.
Den avsluttende eksamen? Et instrument omtrent delt i to. Som hun klarte å reparere og fikk fullført utdannelsen rett før jul 2024.
Instrumentene står i kø på det lille verkstedet til Halvorsen Musikk. (Foto: Helene Holm)
Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.
– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.
Verkstedet hennes hjemme på Moi er ikke stort, men det er effektivt. Der står det alltid instrumenter i kø. Noen har bulker, andre har ødelagte ventiler.
– Noen er flaue over skadene og legger instrumentet utenfor døra uten å si fra. Men jeg bryr meg ikke om hvordan det skjedde, jeg skal bare få det til å virke igjen, understreker hun.
Oppdragene strømmer inn fra hele regionen. I tillegg drar hun ut på besøk til korps for å holde kurs om vedlikehold og renhold.
– Det er faktisk utrolig viktig. Et instrument som renses og oljes jevnlig varer mye lenger og er bedre å spille på. Og så skinner det jo også! Musikantene blir stolte av det.
Dette instrumentet har en bøyle som ikke vil tilbake der den hører hjemme. Her er det snakk om mindre enn en millimeters justering for at bøylen skal gli på plass. (Foto: Helene Holm)
Godt vedlikehold er helt avgjørende for at et instrument skal vare og fungere som det skal – men det er ikke alltid barn vet hvordan.
– Det kan ikke forventes at en tiåring skal vite hvordan man demonterer, oljer og rengjør et komplisert blåseinstrument, sier Ida Sofie.
Derfor er foreldrene en nøkkelressurs i korpsmiljøet. Da hun holdt kurs om vedlikehold og rengjøring for skolekorps, inviterte hun både barn og foreldre.
– Det ble en skikkelig fin opplevelse. Mange foreldre hadde aldri tenkt over hvor mye støv, fukt og slam som faktisk samler seg inni instrumentene. Når de lærer det sammen med barna, blir det også lettere å følge opp hjemme. Riktig vedlikehold handler ikke bare om å få god lyd – det handler om å ta vare på noe som betyr mye.
Å spille i korps i Norge er mer enn bare musikk. Det er dugnad, pølser i termos, våte 17. mai-uniformer og mestringsfølelse som vokser i takt med tonene. For mange barn og unge er korpsmiljøet det første organiserte fellesskapet de møter. Korps er et sted hvor det er plass til både de stille og de utadvendte, og hvor lagfølelse og ansvar utvikles gjennom marsjøvinger, notelære og helgeseminarer.
Ida Sofie snakker varmt om korpsmiljøet og hvordan det former barn og unge.
– Korps er en utrolig viktig kulturarena, spesielt i distriktene. Det binder folk sammen, og det gir barn en arena der de får kjenne på både mestring og motstand. Man blir god i korps ved å øve – ikke fordi man er best fra starten, sier Ida Sofie. Hun tror det er nettopp derfor hun føler en ekstra stolthet når hun kan bidra med å få instrumentene til å fungere som de skal – fordi hun vet hvor mye det betyr for dem som spiller.
Dette instrumentet har en bøyle som ikke vil tilbake der den hører hjemme. Her er det snakk om mindre enn en millimeters justering for at bøylen skal gli på plass. (Foto: Helene Holm)
– Det er lett å undervurdere hvor frustrerende det kan være for en nybegynner å spille på et instrument som ikke fungerer som det skal. Når én ventil glir lett og en annen sitter fast midt i konserten, kan det ødelegge hele opplevelsen. Det er sånne ting jeg vil hjelpe med.
Når hun får et instrument tilbake i god stand – pent, blankt og med god tone – vet hun at det betyr mye for den som spiller på det.
– Det gir meg en stor glede å vite at jeg kan bidra til spilleglede. Jeg vet hvor mye det betyr.
Uten støtte fra nærmiljøet hadde det neppe blitt noe verksted. Lund kommune har bidratt med kulturstipend og næringsstøtte, NorDan-kulturfond har støttet henne, og både Moi Musikkorps og Moi skolekorps støttet henne.
– Det er helt uvurderlig. Jeg føler meg sett og heiet på, og det gir motivasjon til å fortsette.
I dag jobber hun fortsatt 100 % i kommunen, og tar reparasjonsoppdrag ved siden av. Men fremover drømmer hun om å utvide verkstedet og lære mer.
– Jeg har lyst til å ta videreutdanning og lære å reparere både treblås og strengeinstrumenter. Det får bli etter hvert. Nå handler det om å få verkstedet helt på plass og gjøre tjenestene mine kjent i hele regionen.
Artikkelen er produsert med støtte fra Rogaland Fylkeskommune.
Publisert: 30.04.2025
Hvordan står det til med LinkedIn-profilen din? Får du faktisk noe ut av å være der – eller bare er du der? Gjør deg klar for en ny runde aftERwork på Kontoret i Egersund, der vi snakker ærlig og uformelt om hvordan du kan bruke LinkedIn smartere – både personlig og profesjonelt.
Er du klar for å ta i bruk din LinkedIn-profil? Torsdag 8. mai får du flere gode grunner til det!
Torsdag 8. mai kl. 18.30 møtes vi på Kontoret i Strandgaten 76. Denne gangen handler det om LinkedIn – og hvordan du kan bruke plattformen på en måte som faktisk gir verdi, enten du representerer deg selv eller jobben din.
Ann-Mari Gregersen, redaktør i Visit Jæren, og Helene Holm, daglig leder i Egersundregionen, deler sine erfaringer og refleksjoner om hva som funker, hva som ikke gjør det – og hvordan du kan løfte både deg selv og andre frem på en ekte måte.
aftERwork er for deg som vil bli kjent med nye folk og få med deg det som skjer i Egersundregionen. Arrangementet er gratis og åpent for alle – meld deg gjerne på slik at vi vet du kommer.
—
On Thursday, 8 May at 18:30, we’re meeting at Kontoret in Strandgaten 76. This time the topic is LinkedIn – and how to use the platform in a way that actually creates value, whether you’re representing yourself or your company.
Ann-Marie Gregersen, editor at Visit Jæren, and Helene Holm, general manager of Egersundregionen, will share their experiences and reflections on what works, what doesn’t – and how to use LinkedIn to lift both yourself and others in a genuine way.
aftERwork is for anyone who wants to connect with new people and stay in the loop about what’s happening in the Egersund region. The event is free and open to all – sign up to let us know you’re coming.
aftERwork er et nytt, fast møtepunkt for deg som er nysgjerrig på folk, steder og muligheter i Dalane. Bak satsingen står Egersundregionen – sammen med en ny ressursgruppe bestående av unge voksne fra hele Egersundregionen. Odin Moen, Mathushan Somalingam, Elin Herredsvela og Olivia Vestbøstad Støle utgjør kjernen i gruppa, og planlegger nå 12 arrangementer gjennom året – i tett samarbeid med daglig leder i Egersundregionen, Helene Holm.
Målet er å skape lavterskel aktiviteter og møteplasser rundt om i hele regionen. Noen av ideene som er på bordet inkluderer klatring i Jøssingfjord, fototur til Eigerøy fyr, paint & sip og speednettverksbygging. Det viktigste er at det skjer noe – og at det er rom for å bli kjent på en naturlig måte.
Alle er velkomne, enten du er ny i området eller har bodd her lenge.
Afterwork med Egersundregionen skal arrangeres hver andre torsdag i måneden.
Arrangementene er støttet av Rogaland Fylkeskommune.
Publisert: 29.04.2024
– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller avdelingsleder Lars Christian Damgaard.
Lars Christian Damgaard får mer å henge fingrene i når han og kollegaen Marika nå får 50 ekstra lærlinger å følge opp. (Foto: Iryna Solkina)
Opplæringskontoret i Dalane er avviklet, og Byggopp Rogland har overtatt personalet, ansvar for lærlingene og opprettet nye kontrakter med medlemsbedriftene av Opplæringskontoret i Dalane. Fra og med 01.01.2025 har Byggopp Rogaland startet et eget avdelingskontor i Egersund med navnet DATOPP (Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor). Selv om mye blir som før, vil både lærlinger og bedrifter merke fordelene ved å være del av et større faglig miljø.
Dette gir nye muligheter, men oppdraget er det samme: å gi lærlinger og bedrifter trygg og tett oppfølging.
– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men nå med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller Lars Christian Damgaard som nå blir avdelingsleder for opplæringskontoret.
Han understreker at kontoret fortsatt vil være lokalt forankret i Dalane, samtidig som de blir en del av et større nettverk. Dette betyr bedre støtte for både lærlinger og opplæringsbedrifter, samt flere faglige tilbud.
Lars Christian Damgaard og opplæringskonsulent Marika Hetland fortsetter i sine roller. De vil fortsatt ha kontor i Dalane, og jobbe tett på de lokale bedriftene.
– Vi er fortsatt lokale, og det er viktig for oss. Vi kjenner bedriftene, og de kjenner oss, sier Lars Christian.
– Men nå får vi også muligheten til å samarbeide med flere dyktige kolleger i Byggopp-systemet, og det gir oss et faglig løft.
Lars Christian Damgaard legger vekt på betydningen av lokal tilstedeværelse og kjenner verdien av gode relasjoner med bedriftene i Dalane. Her i samtale med Helene Holm. (Foto: Iryna Solkina)
Byggopp er et landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontorer med tilknytning til Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, med avdelinger i de fleste fylker. Bare innen disse fagene finnes det 14 ulike fagbrev. Flere av fagene er kjente for Lars Christian og Marika. Som et tverrfaglig opplæringskontor er det i tillegg mange flere ulike retninger en skal kjenne til.
– Byggopp Rogaland har to tverrfaglige kontor, Rytopp i nord og ossi sør. Vi er Datopp, forklarer Lars Christian.
– Det gjør at vi også står sterkere, ved at vi har et annet tverrfaglig opplæringskontor vi kan samarbeide med, for å gi lærlingene best mulig tilbud.
Ved å være en del av Byggopp Rogaland får DATOPP nå ansvar for nærmere 120 lærlinger, en økning på 50 sammenlignet med tidligere.
– Det har blitt mer å holde fingrene i, men det er travelt på en kjekk måte, understreker Lars Christian.
– Vi besøker bedrifter, følger opp lærlingene og stiller spørsmål som utfordrer dem – og som er tilpasset akkurat deres arbeidsplass. Mange blir overrasket over hvor mye vi faktisk vet om den enkelte bedriften.
Gjennom Byggopp får lærlingene tilgang til flere kurs og nettbaserte verktøy. Blant annet er det utviklet egne kursmoduler for tømrerlærlinger, samt kurs for betong-, murer- og malerfag.
Det er viktig for Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor å være lokalt til stede i Dalane. Her er Lars Christian Damgaard og Marika Hetland under et tidligere besøk hos Westcontrol Robertson der de fikk omvisning og besøkte lærlingen Ludvig.
– Vi stiller sterkere nå, både med tanke på ressurser og faglig støtte. Og vi lærer av hverandre i det større miljøet. Det styrker oss, og det styrker lærlingene, sier han videre.
Endringene kommer også som en respons på ny lovgivning.
– Det har blitt mer ansvar for bedriftene, og en mer kompleks styresammensetning. Ved å gå inn i Byggopp Rogaland står vi sterkere, og kan møte kravene på en bedre måte. Dette er vinn-vinn både for oss og for bedriftene, forklarer Lars Christian.
Lund kommune har nå fått en representant i styret til Byggopp Rogaland, noe som sørger for at tverrfagligheten også er godt ivaretatt. Lund kommune har flere lærlinger innen kommunefagene.
Lars Christian Damgaard får mer å henge fingrene i når han og kollegaen Marika nå får 50 ekstra lærlinger å følge opp. (Foto: Iryna Solkina)
Etterspørselen etter lærlinger er høy.
– Det er flere bedrifter som ønsker seg lærlinger enn det finnes lærlinger akkurat nå. Vi jobber iherdig med å finne gode matchinger, sier avdelingslederen.
– Noen bedrifter har ikke de samme ressursene til rekruttering som de store aktørene, men vi ser at de noe mindre bedriftene ofte gir muligheter til lærlinger som kanskje ikke passer helt inn i A4-boksen.
Mai og juni er høysesong for fagprøver, og mange lærlinger er i innspurten.
– Det er spennende tider. Og selv om noen fortsatt venter på kontrakt, så er det fortsatt tid. Det gjelder å ha litt is i magen nå på våren, understreker han.
Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor ser positivt på fremtiden som en del av Byggopp Rogaland.
– Vi er ikke lenger konkurrenter, men kolleger som jobber sammen for å styrke bedriftene og lærlingene. Det er et godt samarbeid, og vi får større faglig bredde – ikke bare innen tømrerfaget, men på tvers av mange yrkesgrupper, avslutter Lars Christian.
Siste kommentarer