Det nærmer seg 20-årsjubileum av Kjærlighedsvego i Sokndal. I 2003 startet Olav M. Lundø den første utgaven. Nå har det blitt et tradisjonsrikt arrangement hvert år i slutten av september.

– Vi gleder oss til å ta imot unge som gamle til årets Kjærlighedsvego. Programmet er variert og byr på mange små og store høydepunkter gjennom en hel uke.

Det sier Nils Jacobsen, nærings- og eiendomssjef i Sokndal kommune. Hver dag har fått sin egen tittel. Mandag 26. september har fått navnet «Vennskapsdagen». Da blir det historisk vandring langs Malmbanen med avduking av historiske skilt. Etterpå går det slag i slag med program hver dag. I tillegg til det offisielle programmet, har skolen og barnehager sitt eget program. Lag og foreninger i Sokndal er viktige bidragsytere til arrangementet. Søndag 2. oktober avsluttes Kjærlighedsvego med «Kjærlighets-søndag».

– Noen poster på programmet er faste, mens andre er nye for hvert år. Fellesnevneren for de alle er at de sprer varme og kjærlighet, sier Jacobsen.

Sjekk ut hva du vil ha med deg fra Kjærlighedsvego

Benytt anledningen til å besøke andre attraksjoner

Kjærlighedsvego er populært blant innbyggerne i Sokndal, men en god del kommer også reisende for å kjenne på gode og varme følelser i Sokndal.

– Vi har mye å vise frem til besøkende i Sokndal; Sogndalstrand, Jøssingfjord Vitenmuseeum, den nye skateparken, Motorcenter Norway, fisking i lakselver og mange naturperler. Ta turen til Kjærlighedsevego og samtidig opplev noen av de andre attraksjonene våre, oppfordrer Jacobsen.

– For våre egne innbyggere er Kjærlighedsvego god «indremedisin»

Mange forbinder den lille kommunen helt sør i Rogaland med varme og kjærlighet. Derfor var Sokndal den første kommunen i Norden som sluttet seg til den internasjonale bevegelsen Cittaslow. Ikke lenge etterpå dukket Kjærlighedsvego opp. Det gir stolthet i den vakre kommunen.

– Det skal være godt å bo i Sokndal, og hver dag jobber vi for å gjøre Sokndal til et attraktivt sted for besøkende og de som bor her.

Viktige verdier for Sokndal og Cittaslow er gjestfrihet, identitet, livskvalitet og bærekraftig utvikling.

– Når du besøker Sokndal, skal du kjenne disse verdiene på kroppen, smiler Jacobsen.

Se også

• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det sier Helene Holm som startet i jobben som prosjektleder og digital markedsfører for Egersundregionen 1. august. Stillingen er en 2-åring prosjektstilling, der ansettelsesforholdet ligger hos Eigersund Næring og Havn, én av partnerne i rekrutterings- og omdømmeprosjektet. En måned inn i jobben er hun i full aktivitet med å videreutvikle prosjektet.

– Det ligger allerede et godt grunnlag for videre utvikling av Egersundregionen. Videre fremover skal jeg jobbe med å øke aktiviteten på nettsiden vår og i sosiale medier. Når jeg kan følge opp prosjektet fra dag til dag vil det i seg selv hjelpe til å gjøre prosjektet mer kjent, forteller hun.

Den første dagen i jobben fikk Helene oppdraget med å lage en ny reklamefilm. Filmen skal presentere Egersundregionen for næringslivet, og vise frem de gode bo- og arbeidsområdene som finnes her. Det har blitt filmet på flere bedrifter og turistattraksjoner i regionen.

– Det har vært en opplevelse å utforske så mange flotte steder av regionen gjennom produksjonen av filmen. Det har ført til at jeg både har blitt bedre kjent med området og bedriftene jeg skal jobbe med. En flott start!

Sørlending på Jæren

Helene har jobbet med grafisk design, markedsføring, journalistikk og ledelse i flere år. Hun startet karrieren med svennebrev, og har stadig bygget på sin utdannelse.

Det mange legger merke til i en samtale med Helene er at hun ikke er jærbu. Hun vokste opp på Tromøya, ei øy like utenfor Arendal. Der bodde hun til hun flyttet til Randaberg for å gå på videregående skole der.

– Eigerøy og Egersund minner meg litt om oppveksten min på Tromøya. Der er det også broforbindelse for biler, og en god miks mellom landbruk, industri, hytter og bosetting. Det eneste som mangler for å få litt mer sørlandske vibber for min del hadde vært å få en liten ferjeforbindelse over fjorden. Jeg har hørt ryktene om at det er muligheter for en vannbuss her, så det blir et spennede prosjekt å følge med på videre, forteller hun.

Pendler «feil vei»

Etter noen år på flyttefot i både Kristiansand og Stavanger slo hun seg ned på Nærbø for åtte år siden. Der bor hun med sine tre barn og katt og pendler daglig til Egersund.

– Barna har mange venner med foreldre som pendler til Stavanger, så det er ikke så uvanlig sett i reisetid at jeg pendler en times tid daglig. Men det er litt merkelig hvordan det fremstår som mye vanskeligere å pendle sørover enn nordover, humrer hun.

– Jeg har funnet flere i samme situasjon da jeg har vært rundt på bedriftsbesøk rundt omkring. Vi er flere som har funnet gleden med å pendle motsatt vei. Jeg deler til og med kontor med Sigrun Gabrielsen, som også pendler fra Jæren. Sigrun er ny næringsutvikler for reiseliv, og er også ansatt i Eigersund Næring og havn, som Helene.

Hele Dalane er med

Etter en måned i ny jobb er det ikke mye man rekker å få utført. Men Helene kan fortelle at allerede har de fått med seg flere gullpartnere inn i Egersundregionen:

– Nå er både Berentsens Brygghus og Bjerkreim kommune kommet med som nye gullpartnere, og både Sokndal og Lund kommune har oppgradert sine partnerandeler til gull. Det vil si at vi nå kan gjøre hele Dalane til satsingsområde for Egersundregionen.

Om jobben som digital markedsfører og prosjektleder for Egersundregionen sier hun forøvrig:

– Jeg ser frem til å bli bedre kjent med Egersundregionen og være tilstede i miljøet og løfte mulighetene som finnes. I dagens samfunn konkurrerer alle om folks oppmerksomhet, man har bare sekunder for å fange interessen. Da blir det viktig å presentere relevant og ærlig innhold om regionen. Vi får ikke befolkningsvekst og nyansatte kun ved å presentere glansbilder.

– Ønsket er at vi får Egersundregionen til å bli en «snakkis». Ved å samarbeide godt med alle partnerne er jeg sikker på at vi finner de gode historiene som vil vekke nysgjerrigheten for regionen, avslutter hun.

Se også

• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev
• Se alle partnere i Egersundregionen

Når gode krefter samles, skjer gode ting. Derfor var toppledere fra forskjellige Egersundregionen-bedrifter samlet før sommeren. Agenda: Hvordan skal regionen vår bli mer attraktiv?

Mange bransjer og næringer i hele Norge har problemer med å få tak i riktig kompetanse. Høy etterspørsel og rekordlav arbeidsledighet utfordrer bedriftene til å tenke nytt om rekruttering. Skal Egersundregionen lykkes med vekst fremover, må bedriftene sammen finne de gode løsningene for å gjøre Egersundregionen til et attraktivt sted å jobbe – enten du bor her, eller kommer reisende hver dag.

I starten av juni inviterte Eigersund kommune med ordfører Odd Stangeland i spissen til et toppledermøte hvor dette stod på agendaen. Samarbeid på tvers av bransjer og næringer, er viktig for å lykkes.

Vil løfte regionen gjennom samarbeid på tvers

– Vi skal løfte Egersundregionen som et lag, og ikke hver for oss, sier daglig leder for omstillingsprosjektet, Kjersti Søyland Bye.

Hun var fornøyd med resultatet av samlingen. Det er allerede lagt planer for ny samling senere i høst.

– Oppmøtet var bra, og bedriftene var enige om at dette var en fin måte å drive arbeidet videre på, sier hun.
Langsiktig strategi og helhetstenkning står sentralt når næringslivet i samarbeid med kommunen skal jobbe frem konkrete tiltak. Rekruttering er en utfordring for mange små kommuner. Oppskriften til Egersundregionen er å ta tak i de store utfordringene sammen, fremfor å løse de hver for seg.

– Alle har ansvar for å skape vekst i bedriftene sine og skape nye arbeidsplasser. Kommunen gjør det de kan for å tilrettelegge for videre vekst. Vi har blant annet et ambassadørprogram, og et fokus på å hente studentene hjem. I tillegg til et nært samarbeid med bedrifter og de andre kommunene i regionen. Målet er å styrke og bevisstgjøre regionen gjennom å identifisere hvilke utfordringer og styrker vi kan samarbeide om i Egersundregionen, sier Søyland Bye.

Fremtiden ser lys ut for regionen

Når omstillingsprosjektet er ferdig om halvannet år, skal ikke kommunen hvile på laurbærene. Det skal jobbes videre med interessante planer i høyt tempo. Søyland Bye drømmer om et felles lokale hvor de ulike samarbeidspartnerne kan sitte sammen å jobbe. Hun opplever at Egersund har fått en sterkere posisjon i Stavanger.

– De legger stadig oftere merke til hva som skjer her. I fremtiden skal vi bli enda flinkere til å løfte fram de små bedriftene.

– Vi har stort fokus på kompetanse og utdanning, og vi er heldige som har fått en ny rektor på Dalane VGS som ønsker å løfte skolen. IT-faglige folk er spesielt vanskelige å få tak i, og derfor jobber vi med å få på plass et programmeringsstudie. Vi har planer om videreutvikling av byen, og biblioteket er også en arena med stort potensiale til utvikling, mener Søyland Bye.

Faktaboks

Omstillingsprosjektet i Eigersund kommune

Mål: Skape flere arbeidsplasser og styrke konkurransekraften til regionen
Styret består av ordfører Odd Stangeland, og styremedlemmer fra privat næringsliv, politikere og observatører.

Periode for prosjektet: 2018 – 2023

Fire satsingsområder:
• Prosjektstyring – gjøre bedriftene mer lønnsomme. Har etablert utdanningsløp innen prosjektledelse
• Digitalisering – et av resultatene er denne nettsiden
• Videreutvikling av maritime klynge
• HMS og reduksjon av sykefravær

Se også

• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Egersund Servering startet opp i 2011 med pølsebua ”Okka Bu” i Egersund. Siden har de ekspandert med stadig flere spisesteder. De driver Kniv & Gaffel, som er en samlingsplass for familier på dagtid med stor uteservering, gratis minigolf og isbar. På kveldstid forvandler stedet seg til mingleplass for de voksne med trubadur hver lørdag. Midt på torget i Egersund driver de Biblioteket, som er en lunsjrestaurant og cocktailbar, møteplassen på torget, hvor folk kommer langveis fra for å spise den populære fiskesuppen, gjerne etter at de har vært en tur langs Jærbanen eller de andre populære turløypene rundt Egersund.

Trakteriet, som de også driver, er en pub med stor fin bakgård og karaokeloft. De har trubadurer som opptrer sporadisk gjennom hele året. På Tengs driver de Kosen, som er en kafé med husmanskost, hvor familier gjerne kommer for den populære isen og milkshaken. På Skadbergstranden driver de Øybuå, som selger pølse, pommes frites, is og snacks. Det er her de yngste medarbeiderne får prøve ut arbeidslivet med delvis ansvaret for driften. Det siste tilskuddet er Langholmen Panorama, som er et selskapslokale på toppen av Egersund Næringspark, med panoramautsikt over Egersund ytre havn. Dette lokalet er kantine for byggets ansatte på dagtid og på kveldstid leies det ut til kurs/konferanser, bryllup, konfirmasjoner, jubileum og selskaper. Hovedkjøkkenet til bedriften er lokalisert her, og det er også her maten til Egersund Catering blir levert ut fra.

– Flere av våre ansatte jobber på tvers av de ulike spisestedene våre. De trives godt med dette fordi det gjør at arbeidsdagen deres blir variert, og de blir kjent med mange kjekke kolleger, sier daglig leder for Egersund Servering, Keino Hovland.

Gir de unge en sjanse

For tiden er Egersund Servering på jakt etter mellomledere, bartendere, servitører og kjøkkenmedarbeidere. I tillegg vurderer de en operativ driftssjef. De liker å rekruttere i tidlig alder og gi de unge en sjanse til å vokse i bransjen.

– Vi er etter hvert en stor bedrift med rundt 100 ansatte i sesong, og muligheten for å vokse og utvikle seg hos oss er stor. Vi er fremoverlente og utvikler oss selv hele tiden med stadig nye konsepter. Hos oss er det plass til dem som ønsker en jobb ved siden av studier, eller dem som vil skolere seg videre i bransjen og vokse sammen med oss, forteller Hovland.

Trives i Egersund

Det Hovland liker så godt med Egersund er at det er en liten by, men at man får litt av alt allikevel. Rett og slett en småby med noen av godene til en storby.

– Vi har jobbet målrettet for at Egersund skal ha god uteservering med trubadurer som f.eks. i Stavanger. I tillegg til bra uteliv og spisesteder har byen nisjebutikker, naturperler og turområder. For ikke å snakke om nærheten til sjøen, og alt den har å by på med båtliv og maritime aktiviteter, mener Keino.

I Egersund kan man slippe unna kjas og mas og nyte den sjarmerende og ærverdige trehusbebyggelsen i gågatene, som er så populær blant turistene.
– Ja takk, til begge deler, sier Hovland.

Se også

• Ledige stillinger hos Egersund Servering
• Partnerside for Egersund Servering
• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Brufjellhålene

Turen fra Roligheten opp til Brufjell har nydelig utsikt ut mot åpent hav, og gir et stort utvalg av naturattraksjoner i løpet av de tre timene kystturen tar. I tillegg til panoramautsikt over kysten får man også oppleve eksotiske Sandviga strand med hvite rullesteiner og til slutt en spektakulær steinformasjon fra istiden og store jettegryter i den bratte fjellveggen i havgapet. Brufjellhålene er en populær selfie-plass. Sosiale medier florerer med bilder av folk som lager spretthopp eller tar et gruppebilde foran det sjeldne naturfenomenet, som antakeligvis er gravd ut av havet og rullesteiner før fjellet steg etter siste istid. Stien ned til Brufjellhålene er svært bratt og utsatt, og det er satt inn stålbøyler å klatre i på det bratteste stykket.

Sogndalstrand

I et lite smalt sund like innenfor det mektige havet ligger tettstedet Sogndalstrand, som er et av de best besøkte reisemål i Rogaland. De sjarmerende trehusene fra 1700- og 1800-tallet bukter seg langs sjøen og danner en liten koselig gågate. Byens storhetstid var på 1800-tallet , da det ble driftet 20 forretninger, fire bakerier, to brennevinsutsalg og fire skjenkesteder i Sogndalstrand. Stedet har de siste årene hatt en kraftig oppsving etter at Riksantikvaren fredet byen og kulturhotellet ble etablert. I ettertid har det kommet til både galleri, golfbane, landhandel, utendørs amfi, skulpturmolo, havrafting og fiskerimuseum. Om sommeren er det konserter og/eller utendørs teater i Sogndalstrand Amfi, og hver høst arrangeres «Kjærlighedsvego». Tanken bak uken er å vise omsorg og ta godt vare på hverandre. Her er ingen turister, alle er gjester.

Trollpikken

Med sin fallosformede steinformasjon ruver Trollpikken over de andre steinene. Steinen med det spesielle utseende ble verdenskjent da den en natt i juni 2017 ble kuttet ned. Handlingen falt ikke i god jord, og med stor entusiasme og pengeinnsamling ble steinen løftet opp og montert på plass igjen etter bare to uker. Trollpikken er et fenomen skapt av isen under siste istid som sluttet for rundt 10 000 år siden, og befinner seg i dag i et flott kulturlandskap hvor bergarten i området er anortositt, som for øvrig er den samme som på overflaten av månen. Lenge før man visste at anortositt er samme bergart som på overflaten av månen, kalte man området her for månelandskap, da området hadde sparsom vegetasjon og var lite fruktbart.

Gursligruvene/Hattesteinan

Gursligruvene var i full aktivitet fra 1915 til 1919. De hentet ut molybden, som er et metallelement som styrker og herder stål. Dette ble levert til stålproduksjonen under første verdenskrig. Etter krigen krasjet prisen på molybden og gruven stengte i 1919. I dag er den gamle gruveveien med dets nedlagte bygninger blitt en populær tursti og et utemuseum med gruvekultur. Selv om det er svært bratt den første halvdelen av turen, er gruveveien i god stand til å gå tur på. Et lite stykke oppe i bakken åpenbarer det seg flott utsikt ut over Lundevann. Det er dette vannet som starter i Moi sentrum og går til Åna Sira. Lundevann er et av de dypeste vannene i Norge. Nede ved Gullvann opplever du ren idyll, maken til flott plass skal du lete lenge etter. Ved Gursli kommer du først til «Jentehytta» hvor kokkene til gruvedriften holdt til. Denne er åpen, og du har mulighet til å gå inn og kose deg. Rundt et par svinger til kommer du til selve plassen der malmen ble knust. Her finner du rasteplass med bord. Selve gruvene ligger et lite stykke forbi dette stedet. Vil du gå inn i gruvene og høre mer, bestill gjerne en guidet tur hos Magma Geopark.

Gloppedalsura

For mer enn 10 000 år siden satte frostsprengning enorme krefter i sving da isbreene smeltet bort. Resultatet av dette ble det som i dag er Nord-Europas største steinrøys og kalles Gloppedalsura. Den består av enorme rasblokker som ligger oppå endemorene, som er et flatt område av løsmasser som befinner seg nederst i en isbre i en periode hvor isbreen trekker seg tilbake. Steinrøysen er lett tilgjengelig siden det er vei gjennom uren, og den ligger i Bjerkreim og Gjesdal kommune.

Se også

• Magma Unesco 2030
• Lev godt i Egersundregionen
• Kultur og byliv
• Fritid, natur og idrett
• Meld deg på vårt nyhetsbrev