– Det kokte til slutt ned til et verdivalg for oss, forteller Ruben Østrem.

Ruben og Henrikke hadde etablert et godt liv i Bergen med bolig, jobb og barn. Begge to er oppvokst i Lund kommune, der Ruben er fra Hovsherad mens Henrikke er fra Moi. Tanken om å flytte tilbake hadde egentlig ikke slått dem. Men en dag kom det et hus for salg på Moi. Huset hadde en stor, god tomt og de nærmeste naboene var svigerforeldrene.

– Da måtte vi rett og slett ta en prat og vurdere en gang for alle om vi skulle flytte hjem igjen. Hvis vi skulle flytte måtte det skje på det tidspunktet, forteller Ruben.

– Vi kom blant annet frem til at det var viktig for oss at ungene lærer mer om hvor man kommer fra. At de får oppleve en hverdag med besteforeldre og familie. Det er et lite samfunn her på Moi, med alt det gode som det innebærer. Samtidig er det kort vei til det man måtte trenge. For vår del er det nærmere med både Dyreparken, Danmark og Viking Stadion nå enn da vi bodde i Bergen, humrer Østrem.

12 minutter fra sofa til ski

– Og for å ikke glemme at vi har en helt fantastisk lysløype på Sætra. For meg som går mye på ski er det noe av det beste med å bo her. Det går 12 minutter fra man sitter i sofaen til man står med ski på beina. Det er gull!

Lund er omkranset av masse fin natur og mange turløyper i både heia og mer sentralt på Moi.

– Er det ikke det alle ønsker seg? Fin natur, tett innpå, et trygt og godt samfunn der vi har tid til barna våre? Spør han retorisk.

– Det er hakket roligere her på Moi. Det er et godt liv. Vi får mer tid med ungene våre og vi trenger ikke stresse med kø eller noen ting. Alt er lett tilgjengelig for oss.

Det står ikke på aktivitetstilbudene i Lund. Her er alt fra musikkorps, karate, dans, fotball, rideklubb, friidrett, skiidrett til svømming. Her er oversikt over lag og foreninger i Lund kommune.

– Det krever jo også at vi som bor her bidrar til at aktivitetstilbudene opprettholdes. Det er jo litt distrikt versus by. Men jeg synes det er en fin ting. Her betaler en ikke andre for å lære ungene en idrett, en bidrar selv, påpeker Østrem.

Han er selv både trener og pådriver i flere av barnas aktiviteter. I tillegg startet han sammen med sin søster duathlonet Bergeheia Challenge. Det starter med en 22 km sykkeletappe fra Moi Stasjon til Furubekktjørn, og deretter 6 km løpeetappe på merket sti til Lindtjørnsknuten – Lunds høyeste topp på 731 moh.

– Vi kom på ideen før vi flyttet tilbake. Det er gøy å finne på noe litt ekstra som skjer her.

Vil du utforske Lindtjørnsknuten? Her er en turbeskrivelse med bilder.

Overraskende godt jobbmarked

Som sosionom tok det ikke lang tid før Henrikke Østrem fikk jobb. Ruben var spent på hvordan arbeidsmarkedet ville være for han selv, men det ordnet seg raskt.

– Jeg var litt overrasket over hvor mange muligheter som dukket opp da jeg begynte å sondere jobbmarkedet. Og ser også at jobbmulighetene på sikt kan utvides ganske enkelt når en dag den nye E39 kommer på plass, da blir det fullt mulig å jobbe på både Forus eller sørover til Kristiansand med litt hybridkontor. Da er det ikke nødvendigvis å flytte til et mye smalere arbeidsmarked, selv om det isolert sett er sånn per dags dato.

Men Østrem trengte ikke tenke på pendling. Han sikret seg nemlig jobb hos NorDan med hovedkontor i bygda, kort tid etter familien hadde kjørt flyttelasset fra Bergen.

– Det har vært en oppdagelse å se hva NorDan har blitt. Da jeg vokste opp var det mer en fabrikk som sponset alt mulig, mens nå er det et internasjonalt konsern som faktisk er en aktør i det grønne skiftet.

– Jeg føler jeg blir satset på av NorDan. De ser verdien av meg og min kompetanse.

NorDan er partner i Egersundregionen. Les mer om dem her.

– Vi blander oss inn i alt

At det å engasjere seg gjør en forskjell vet Hildegunn Eikeland Vatne alt om. Som innflytter på Moi kjenner hun godt både de positive og de utfordrende sidene ved å etablere seg på en ny plass.

– Det kan være vanskelig å få innpass blant menneskene som bor her. Misforstå meg rett, de aller fleste er veldig hyggelige og imøtekommende, men det er vanskelig å få helt nære venner når man ikke er født og oppvokst her. Man må gjøre en innsats selv, tørre å være med, understreker hun.

Og det kan man trygt si hun og mannen, Thomas Christian Vatne, er gode eksempler på selv. Det er ikke få ting de har engasjert seg i eller meldt seg frivillige til. Barneidretten, svømmetrener, 17. mai-komiteer, FAU, politikk, diverse styrer for forskjellige organisasjoner for å nevne noe.

– Vi blander oss inn i alt, sikkert for mye ler hun.

Som selvstendig næringsdrivende møter hun mange i jobben sin. Hildegunn driver frisørsalongen Kjelleren Frisør. Navnet stammer fra da hun drev salong hjemme i eget hus, mens den nå ligger sentralt i Moi sentrum. Hun lyser opp dagene til forbipasserende med morsomme og annerledes sitater på reklamebukkene utenfor salongen. Da Egersundregionen var på besøk var det «Invester i håret ditt. Det er kronen du aldri tar av» som stod skrevet på plakaten.

– Det er gøy å se folk som stopper opp og smiler litt, eller rister litt «oppgitt» på hodet når jeg setter ut noe nytt. Jeg tror man har mye igjen for å gi andre noe å smile av. Inne i salongen henger mottoet mitt, «Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad». Det er en fin leveregel, sier hun.

Livet på Moi beskriver Hildegunn som trygt og greit. Naturen og turløypene er nydelige og blir ofte brukt sammen med mannen, ungdommene og hunden.

– Her er det mye barneaktiviteter som gjør at småbarna stort sett kan følge egne interesser. Men jeg savner litt flere samlingssteder for unge voksne og oss voksne midt i mellom. Så lenge man har en aktivitet eller idrett man deltar i er det et godt tilbud, men ellers bærer bygda fortsatt litt preg av å ha åpningstider mellom 7-15.

Hun påpeker at det er mange gode dugnadsfolk på Moi som stiller opp og gjør at tilbudene er så varierte som de er.

– Det er det beste med å bo på en liten plass. Her kjenner «alle» hverandre.

Mer bolig for pengene

Hildegunn Eikeland Vatne er opprinnelig Lyngdøl. Selv om hun ikke flyttet til Moi før i 2008 har hun tilbrakt mye tid i bygda før den tid.

– Jeg har en søster som er litt eldre enn meg. Hun etablerte seg her og det førte til at både jeg og mine foreldre brukte tid i ferier og helger her. Jeg fikk også lov å begynne å jobbe litt på gatekjøkkenet og bensinstasjonen som min søster og svoger driver allerede da jeg var 12 år. Fortsatte med det annenhver helg og ferier til jeg var over 17 år.

Da hun og mannen ventet barn nummer to bodde de i Kristiansand. Hildegunn var medeier i en frisørsalong og så at tiden ikke strakk til.

– Det var forventninger om at jeg skulle jobbe mye mer enn jeg egentlig ønsket, forteller hun.

Paret hadde også sett seg om etter større bolig, men det var for dyrt i Kristiansand. De innså at de kunne få mye mer hus og tomt for pengene ved å ta valget om å flytte til Moi.

– Vi kjøpte et litt kult hus som vi fikk nyss i skulle selges. Det var egentlig litt impuls, ler hun.

For å få den nye hverdagen på Moi til å gå opp, med små barn og en mann offshore, etablerte hun Kjelleren frisør hjemme i huset deres. På den måten kunne hun både være til stede for barna og drive egen salong samtidig. De tre barna vokste etter hvert til og da flyttet Hildegunn salongen til sentrum. Rett før korona-pandemien gjorde sin entré.

– Det har vært noen veldig harde år for meg, jeg kjenner fortsatt ettervirkningene av nedstengingen, sier hun ærlig.

På grunn av investering i ny salong har det blitt mye jobb på kvelder og helger. Heldigvis har Hildegunn en lojal og fast kundekrets som gjør det lettere. Hyttefolk er også jevnlig på besøk.

– Det er ekstra kjekt å få besøk av alle som besøker Moi, sier hun.

I tillegg til å drive frisør- og barbertjenester har hun også litt andre produkter til salgs i salongen, som sminke, smykker og te.

Nylig har hun også overtatt salongen på omsorgshjemmet. Den har fått en ansiktsløftning så det skal være ekstra trivelig for beboerene å få stelt seg på håret. Hun deler lokalet med en fotterapeut.

– Det er en trivelig ekstra tjeneste, smiler hun.

Håper på ny E39

Det er også korte avstander til skoler og barnehager. Bor en på Moi trenger en ikke kollektivtransport, eller bil.

Men, det er også et men:

– Det er litt verre når man skal ut av bygda, som for eksempel når ungdommene skal på videregående. Det blir lang reisevei og mye venting uansett hvilken skole de ender opp på. En ny vei med økt kollektivtilbud vil gi ungdommene mer reelle valg. En ny E39 vil helt klart gjøre bygda blir mer attraktiv.

Utforsket verden før hun kom hjem til Moi

Da Mai Gursli gikk på videregående var planen å komme seg fortest mulig bort fra Moi. Hun ville ut og oppdage verden. Som sagt, så gjort.

– Jeg flyttet til Spania og lærte meg spansk. Deretter gikk turen til Stavanger, hvor jeg veldig fort fikk et tradisjonelt A4-liv med fast jobb og rutiner. Det varte ikke så lenge før jeg ble rastløs, og fikk meg jobb som reiseleder i Ving. Der ble jeg i tre år før jeg igjen satte kursen mot Stavanger. Å tilbringe tid i andre kulturer gjør at man lærer veldig mye om mennesker.

Hun var vel etablert i Stavanger da dragningen mot Moi kom. Etter mange år på farten var hun klar for å flytte hjem igjen.

– Jeg jobbet veldig målrettet mot å skaffe meg jobb på Moi, spesielt fulgte jeg med på stillinger som ble utlyst i Lund kommune.

Gursli hadde hørt mye positivt om kommunen som arbeidsgiver og søkte derfor bevisst på stillinger hun var kvalifisert til, men også stillinger hun kunne utfordre seg selv i. Nå jobber hun med økonomi og administrasjon og kunne ikke hatt det bedre.

– Jeg stortrives. Jeg blir utfordret og lærer noe nytt hver dag. Det er så godt arbeidsmiljø og stor takhøyde her på Rådhuset. Samtidig er jeg veldig glad for og stolt av at også kolleger spør meg til råds. Jeg føler jeg er en ressurs på kontoret.

Lund kommune er partner i Egersundregionen. Les mer her.

– En ro i livet

Men, det var selvsagt ikke bare jobben som gjorde at Mai flyttet hjem til Moi.

– Det er så deilig å være her, helt nydelig, skryter hun.

– Å flytte tilbake har gitt meg en ro livet.

Gursli kjenner at det er trygt og godt å bo på Moi. Hun hadde et godt nettverk fra før hun flyttet fra bygda. Den gode kontakten har hun holdt ved like. Nå som hun har flyttet hjem har hun valgt å engasjere seg i Lund Rotary Klubb, som treffes ukentlig. De er kanskje mest kjent for å arrangere loppemarked på høsten.

– Det er jo årets begivenhet etter 17. mai, sier hun entusiastisk.

Rotary er kjent for å jobbe med flere prosjekt, og akkurat nå utforsker de nye muligheter.

– Det er kjempegøy å være med på gjøre en forskjell. Her i Lund ser man helheten i innsatsen man gjør for andre.

Se også

• Partner: Lund kommune
• Ledige stillinger i Egersundregionen
• Meld deg på vårt nyhetsbrev