– Jeg trener nå 2-3 ganger i uken. Jeg gjennomfører iallfall to treningsøkter i uken, men prøver å få til flere. De dagene jeg ikke har anledning å være med på frisklivsøktene klarer jeg å komme ut selv nå, men det er kjekt å være en del av et frisklivsgjengen på grunn av det sosiale, forteller Stine.

Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste for deg som ønsker å endre levevaner. Her kan du få en egen helsesamtale, frisklivstrening, rehabilitering etter covid-19 og Bra mat-kurs. Du trenger ingen diagnose eller være syk for å delta i tilbudene. 

– I skrivende stund gjelder tjenesten for Eigersund-innbyggere, men kan tilbys lokale bedrifter i de andre Dalane-kommunene fra høsten av, forteller Anne Lise Gya som er Prosjektleder for frisklivssentral Dalane.

Gya ønsker å fortelle om tilbudet både til innbyggere, men også til arbeidsgivere. 

– Som arbeidsgiver er det viktig at dine ansatte kan møte på jobb, gjennomføre arbeidsdagen og oppleve mestring og glede. Fysisk og psykisk helse påvirkes av hverandre, og ansatte går gjennom arbeidslivet med ulik grad av god jobbhelse. Gjennom Frisklivssentralens tilbud kan du som arbeidsgiver bidra med å forebygge plager og sykdom eller støtte din ansatte ved å legge til rette for ønsket livsstilsendring knyttet til fysisk aktivitet, kosthold, snus- og røykeslutt. 

– Hadde jeg blitt introdusert for dette tilbudet for 3 år siden hadde jeg kanskje ikke vært i den situasjonen jeg er i nå og gått lenge sykemeldt, forteller Hilde Nilson.

Siden januar har hun deltatt på Frisklivssentralens gruppetilbudet Frisklivstrening. Sakte, men sikkert har hun jobbet seg tilbake i jobb etter en periode med utbrenthet. 

Hilde har opplevd mye positivt med Frisklivstreningen:

– Jeg vet at mange kjenner på stress i hverdagen. «Alle» vet at trening er bra for kroppen, men jeg ønsker å dele at trening også er bra mentalt. Jeg ønsker å vedlikeholde treningen selv om jeg kommer tilbake i full stilling på jobben, for å redusere tankekjøret. Det som er fint med frisklivstilbudet er at alle kan delta med de forutsetningene de har. Her finnes det hjelp og tilrettelegging. Jeg legger selv inn økta i kalenderen hver uke, slik at dette forplikter og ikke bare er et forslag. Dette skal jeg delta på!

Fikk tilbake gnisten

– Jeg trener for å få mer energi og kjenner jeg er gladere de dagene jeg får trent. Jeg opplever også at jeg pusher meg mer for hver gang og kjenner den positive utviklingen. Det oppleves godt å kunne møte på frisklivsøktene og tilpasse aktiviteten ut fra hvordan man har det akkurat den dagen. Man tar utgangspunkt i sitt eget nivå og dagsform, forteller Stine Kathrine Lædre.

Hun begynte også å trene med Frisklivstrening i januar og merker stor endring. 

– Frisklivssentralen har hatt mye å si for meg, jeg har hatt en positiv og god utvikling. Jeg opplever å mestre mye mer nå. Jeg har mer energi til jobben og barna, og blir ikke så sliten som jeg gjorde tidligere. Hverdagen har blitt mye mer positiv og jeg har lyst til å gjøre enda mer.

Stine Kathrine synes det er et pluss at deltakerne er ute i frisk luft på frisklivsøktene.

– Jeg liker å være ute og opplever at treningen blir bedre. Man får på en måte mer påfyll ved å være sosial ute. Det er også god helse å bli kjent med nye mennesker. Jeg trener mer effektivt nå, har lyst å komme på hver økt og fortsette deltakelse her, fortsetter hun.

Trener etter senfølger av covid-19

Både Oddny Nodland Havsø og Tony Gajhede har vært utmattet og slitne etter å ha vært rammet av senfølger etter covid-19, såkalt «long covid». Etter å ha deltatt på kurs i regi av Frisklivssentralen har begge begynt å trene og opplever stor fremgang.

– De to faste øktene til frisklivssentralen i uken får meg ut i aktivitet, selv om jeg også kommer meg ut på tur på egenhånd nå, forteller Oddny.

– Jeg er i bedre fysisk form, men det at jeg kommer meg ut og treffer nye mennesker gir også god helse og livskvalitet, deler Tony.

Det er Oddny helt enig i. 

– At frisklivstilbudet er en sosial arena har stor betydning for meg, det er veldig kjekt. Jeg opplever at nye deltakere kommer raskt inn i gruppen og finner tilhørighet der. Man trenger ikke være redd for å prøve dette tilbudet, oppfordrer hun.

Viktig å ha faste treningsøkter

Tony synes det er fint at øktene er tilrettelagt og tilpasset slik at man kan møte i den formen man er i og får tilpasninger hvis det trengs. Det er også viktig for Tony at det faste økter.

– Motivasjonen er stor i hodet og liten i viljen, sier han leende.

– Det hadde blitt lite aktivitet hvis det ikke hadde vært for frisklivsøktene. Jeg har fått meg sykkel og bør komme meg i gang på den også. Det har nok mest med viljen å gjøre at jeg ikke har det. 

Oddny har hatt bedre hell i å trene på egenhånd:

– Mannen min prøver å motivere meg og oss til egentrening. Nå har vi laget et trimrom i kjelleren som vi håper blir tatt i bruk. Ellers bruker vi begge Vannbassengene til turer. Vi har el-sykler begge to, men med litt stivhet i det høyre beinet er det litt utfordrende å trø skikkelig. Men med litt tilpasning på trøa håper jeg på fine turer!

– Bra med et gratis tilbud

– Det som er fint med tilbudet er at det er en variert gjeng som møter. Det er også fint at jeg ikke er alene i min aldersgruppe. Det er i tillegg fint å kunne delta på frisklivsøktene og være seg selv. Hvis jeg ønsker å være i min egen boble, er det greit. Det er en veldig fin gjeng som deltar på frisklivsøktene. Det er også bra at det er gratis, og jeg syntes vi er heldige som har dette tilbudet.

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke behov for det sosiale ved tilbudet. Men å komme hit og få et «hei», le sammen og ha det sosialt opplever jeg som veldig kjekt. Det deltar mange mennesker med ulike styrker, og jeg blir mange ganger imponert over de som deltar. Det er en gjeng med fine mennesker, avslutter Hilde.

Her kan du lese mer om hvordan du kommer i kontakt med Frisklivssentralen.

Første del av arrangementet handlet om «Tips til å forberede en god Pitch for å skape interesse for nettopp din bedrift eller ditt produkt». Tønnes Helge Kverneland og Edel Bertine Dirdal dro forsamlingen gjennom flere ulike typer pitcher som kan skape interesse for idé, produkt og firma til ulike mottakere.

– En pitch er nesten som en filmtrailer, en kort versjon som skal vekke interesse, kunne Kverneland fortelle til en humrende gjeng gründere og andre interesserte.

De viktigste puntene for en god pitch kunne Innovasjon Norge oppsummere i:

• Vært kort og konsis – ha respekt for folk sin tid og prioritering
• Vær tydelig – Si noe bra om noe på kortest mulig tid, ikke snakk for mye.
• Vær interessant – får folk til å lytte og bli interesserte iå høre mer. Hva er bra med deg, ideen, det du jobber med?
• Neste steg – «Call to action»/avtal et møte.

– Ikke glem å øve, oppfordrer Kverneland.

Edel Bertine Dirdal fortalte om en grundigere metode som blant annet brukes i forbindelse med EU-søknader. Fortsatt skal pitchen sitte på maksimalt 10 minutter og krever god gjennomarbeiding. De viktigste punktene å svare ut er:

• Hvilket problem kan du løse?
• Hva er den innovative ideen, produktet eller tjenesten?
• Kort om HVEM (selskapet/teamet) som skal levere?
• Markedsstørrelse/muligheter (vær realistisk)
• Konkurrerende løsninger (som du er BEDRE enn)
• Status selskap/prosjekt i dag og neste steg.
• Nøkkelelement i forretningsmodell
• Maks 3 takeaway-messages

Dette er noe Innovasjon Norge kan bistå med om det er aktuelt for din bedrift. Ved å logge inn på innovasjonnorge.no kan du også få veiledning underveis i din prosess som gründer. 

Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet og har dermed en rekke tjenester å tilby.  

Tilskuddsordninger fra Rogaland Fylkeskommune

Trude Frøyland fra Rogaland Fylkeskommune, kultur- og næringsavdelingen, kunne bekrefte det Kjersti Søyland Bye innledet dagen med, det er helt klart plass til flere søknader fra Dalane.

Frøyland kunne også komme med gode råd til de som er på jakt etter finansiering til prosjekter:

• Les utlysningsteksten nøye
• Ta gjerne et møte med oss
• Husk å ha tydelige mål for prosjektet
• Har du funnet de riktige partnerne?
• Lag et aktivitetsbasert budsjett

Rogaland Fylkeskommune har flere mulige støtteområder. Regionalt næringsfond har for eksempel 21 millioner kroner i ramme for 2024. 

Prosjekter som får støtte herfra skal være forankret i Regionalplan for kompetanse i Rogaland, eller i ett eller flere av de tre satsingsområdene i Nærings- og innovasjonsstrategien til Rogaland fylkeskommune:
– Ren energi og maritim framtid
– Mat
– Reiseliv og opplevelser

Søknadsfrist er 1. september 2024. Her kan du søke.

Andre alternativ kan være :

Ulla-Førrefondet

FORREGION Rogaland (for bedrifter som vil benytte forskning i innovasjonsarbeid)

Skape: Ulike kurs, veiledning og etablererstipend (for bedrifter som er startet etter 2023)  

Skattefunn

– Her er det mange forskjellige prosjekter som kan få støtte, forteller Kjell Henriksen Grure. Han er partner i BDO Egersund, som holder til på Egersund Forum.

Skattefunn er en innarbeidet ordning med lang tradisjon. Helt siden 2002 har små og mellomstore foretak kunnet søke om støtten, som da utbetales over skatteseddelen – enten som redusert betalbar skatt på skatteseddelen eller ved utbetaling.

SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning for norske bedrifter. Du kan få skattefradrag for 19 prosent av kostnadene til et forsknings- og utviklingsprosjekt.

Stikkord om Skattefunn:

• Tilskuddet er ikke skattepliktig
• TIlskuddet anses som statsstøtte etter EU-regelverket
• Bedriften må være skattepliktig til Norge
• Uansett bransje/næring
• Bedriften må ikke være i (økonomiske) vanskeligheter

Prosjektet må være nyskapende til bruk i den skattepliktige virksomheten i Norge.

Før du søker bør du ha tenkt gjennom:

• Hva er nytt?
• Hva er utfordringen? (hva skal prosjektet lede fram til)
• Delmål i prosjektet
• Hvor store vil kostnadene bli (budsjett)?
• Hvem som skal være prosjektleder; rolle må bekreftes av vedkommende før søknad behandles (nytt fra 2024)
• Prosjektperiode ett eller flere år

– Det er lurt å sende inn søknaden snarest mulig, selv om søknadsfristen er 1. september. Da får du tid til å utarbeide dokumentasjon for prosjektkostnader, og hvis du får avslag kan klagebehandlingen ta noe tid! oppfordrer Grure.

– Det er mye nyttig informasjon på Forskningsrådet.no, eller du kan også ta kontakt med meg, legger Grure til avslutningsvis.

BDO er partner i Egersundregionen. Se deres partnersider her.