Arbeidsplasser Archives - Egersundregionen

Søk om markedsføringshjelp

3.02.2025 | Aktuelt, Toppsak

Publisert: 04.02.25

Har du noe du ønsker å fortelle folk i Dalane? Egersundregionen søker etter bedrifter, personer og opplevelser som vil ha mer oppmerksomhet.

Helene Holm er daglig leder i Egersundregionen og den som skriver artikler for egersundregionen.no. Nå er hun klar for å skrive enda flere historier om det gode liv i Dalane.

Egersundregionen skal bidra til å markedsføre hvorfor det er godt å bo, jobbe og leve i Dalane. For å finne de beste historiene trenger vi din hjelp. Fyll ut søknadsskjema der du beskriver hvorfor vi skal markedsføre akkurat din arbeidsplass, din kollega, ditt prosjekt eller din favorittaktivitet i en av de fire kommunene i Dalane: Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund.

De beste forslagene vil få omtale på egersundregionen.no og i våre sosiale mediekanaler på Instagram, LinkedIn og Facebook. En redaksjonskomité bestående av representanter fra næringsliv og kommunene vil foreta utvelgelsen.

Eksempler på de som kan søke:

Nystartede bedrifter eller etablerte bedrifter som har en historie om hvordan det er å bo, jobbe og leve i Dalane
Aktører innen reiseliv og opplevelse
Historier om mat, gjerne om fisk
Ren energi og maritim fremtid

Dette får du hvis ditt prosjekt blir valgt:

En artikkel med bilder publisert på egersundregionen.no
En kortfilm/reel på våre sosiale medie-kanaler
Omtale på LinkedIn med lenke til artikkel

Søk her!

Hovedmålet i alt vi foretar oss via Egersundregionen handler om et ønske om flere innbyggere og flere

arbeidstakere til næringslivet i vår region. Uten flere hender er det vanskelig å få til vekst. Med flere innbyggere og arbeidstakere kan også økonomien i kommunene styrkes slik at velferdstilbudet og ulike aktiviteter på sikt kan bli enda bedre.

Men vi har allerede mye å fortelle verden om her i Dalane. Dette er det vi vil få frem i disse artiklene.

Egersundregionen har blitt en viktig aktør for å øke Dalanes attraktivitet overfor potensielle arbeidstakere og tilflyttere til området. Lesertallene for den digitale plattformen har hatt en årlig vekst på om lag 30%. Det siste året er det gjennomsnittlig 4,300 brukere av siden, mens sidevisningene er 141 000. Leserne er konsentrert rundt Dalane og store studentbyer som Oslo, Kristiansand og Bergen. Midlene til drift av egersundregionen.no kommer fra partnere.

Prosjektet «Markedsføringshjelpen» er delfinansiert av Rogaland Fylkeskommune.

Se også

Eirik og Steven trenger seks arbeidsgivere. Arbeidstakerne har de.

27.01.2025 | Aktuelt, Forsidesak

Publisert: 28.01.25

Sertifiseringsprogrammet er klart. Potensielle arbeidstakere er klare. Det eneste som mangler er arbeidsgivere. Det vil Steven og Eirik gjøre noe med.

Eirik Aarthun og Steven Kjørmo omringet av verneutstyr

Eirik Aarthun (t.v.) er programrådgiver for Flyktningetjenesten Eigersund kommune, NAV Dalane. Steven Kjørmo jobber i Energy innovation.

– Vi er klare for å sertifisere kandidater innen elektro, mekanisk, og hydraulisk i samarbeid med Energy Innovation. I løpet av åtte uker kan seks personer være klare for jobb, forteller en entusiastisk Eirik Aarthun.

Han jobber som programrådgiver i flyktningtjenesten, der jobben hans er å hjelpe deltakere ut i jobb. Flere av de potensielle deltakerne har relevant bakgrunn i de aktuelle fagene fra før og er bosatt i både Eigersund og Bjerkreim. Kandidatene har vært gjennom et introduksjonsprogram og er nå i gang med målrettet norskopplæring ved Eigersund Voksenopplæringssenter. Dette skal de fortsette med helt frem til sertifiseringskurset starter i slutten av februar.

Det er femten kandidater som har mulighet til å få en av de seks opplæringsplassene. Deltakerne skal matches med en bedrift før de kan starte på kurs.

– Vi er helt avhengige av at arbeidsgivere finner sin kandidat de ønsker å satse på før vi kan starte sertifiseringen. For å få dette finansiert må arbeidsgiver legge ut for kurset, som de vil få refundert fra Nav, understreker Aarthun.

Sertifiseringen er det Steven Kjørmo og instruktører ved Energy Innovation som organiserer og står for. Bedriften er kanskje mest kjent for sin kompetanse på utdanning av vindkraftteknikere og kursing og sertifisering for arbeid med vindmøller. Med denne sertifiseringsrunden går de bredere ut enn før og tilbyr sertifiseringen innen elektro, mekanisk og hydraulisk.

– Dette er en kjempemulighet for bedrifter som trenger flere ansatte. Her får kandidatene god grunnleggende innføring i fagområdene som er tilpasset ulike industrielle aktiviteter.

Er du arbeidsgiver og ønsker mer informasjon om sertifiseringen, eller hvordan et inkluderingstilskudd virker er det satt opp et informasjonsmøte torsdag 6. februar kl. 13.00 på Egersund Energy Hub, Langholmen.

Jeg vil delta på informasjonsmøte

Vet du allerede at du ønsker å ta i mot en kandidat kan du melde deg direkte på informasjons- og intervjudag 14. februar kl. 09.00-15.00. Her vil du få et godt innsyn i CVen til kandidatene, treffe dem og dermed danne deg et godt bilde på om dette er en du vil tilby jobb etter endt sertifiseringskurs.

Jeg vil intervjue kandidater

Kursstart er satt til 24. februar 2025.

Hvis du er usikker på om dette er noe for din bedrift eller datoene ikke passer, ta kontakt med:
Eirik Aarthun
Programrådgiver Flyktningetjenesten Eigersund kommune, NAV Dalane
E-post: eirik.aarthun@nav.no
Telefon: 45655723

Se også

Trenger både helsepersonell og slaktere

23.01.2025 | Aktuelt, Forsidesak

Publisert: 24.01.25

Elever fra 10. trinn i hele Dalane var invitert for å utforske en karriere innen helsefag eller slakterfag torsdag 23. januar 2025. Hele 130 elever fikk sjekke ut sine muligheter for en fremtidig yrkeskarriere denne dagen.

Niels. Tekst på t-skjorte: En trekant sier til en sirkel: You're pointless

Her er elever i gang med å måle blodtrykket til læreren sin. (Foto: Helene Holm)

– Det er et stort behov for helsepersonell i Dalane. Da må vi ta grep for å få flere til å velge en karriere innen helsefag, sier Kjersti Søyland Bye, mulighetsutvikler i Eigersund kommune.

Sammen med Wenche Høghaug, rådgiver helse- og omsorg Eigersund kommune og Astrid van Hessing, fagleder Lundeåne bo- og servicesenter har hun initiert rekrutteringsdagen for helsefag for andre år på rad. Egersundregionen har også bidratt med organiseringen.

Nytt av året var at det samtidig ble arrangert en rekrutteringsdag for slakterfag ved Nortura Egersund.

– Mandatet vårt var å presentere litt av bredden i hva det er av jobbmuligheter i helse- og omsorgstjenestene og presentere det på en spennende måte som pirrer nysgjerrigheten til deltakerne. Det var med på å gi økte søkertall til helsefag forrige gang, og vi håper på samme effekt også nå, deler Wenche Høghaug.

Helse- og oppvekstfag har mange ulike karrieremuligheter. På denne rekrutteringsdagen fikk elevene oppleve litt forskjellige situasjoner man kan erfare som blant annet som helsefagarbeider, ambulansearbeider og sykepleier. Fem rom på Røde Kors-huset på Slettebø ble fylt med ulike situasjoner og verktøy helsepersonell benytter seg av.

FIKK PRØVE SELV

Elevene fikk blant annet se en situasjon der man simulerte en mopedulykke og ble hentet med ambulanse. De fikk teste ut hvordan helsearbeidere bruker VR-briller til å trene på ulike situasjoner, fikk måle blodtrykk og blodsukker på hverandre og de fikk se hvordan en situasjon hos en pasient med rusproblemer kan utarte seg med ulik håndtering av pasienten. Sist, men ikke minst fikk de også grunnleggende opplæring og demonstrasjon i hjerte- lungeredning.

Menn søkes! Kull 2025. Besøk oss på mennihelse.no

Elevene fikk demonstrert hvordan samarbeid mellom ambulansearbeidere og legevakt foregår med en simulert mopedulykke. Her er det elever fra VG2 helsefag som spiller pasient og ambulansearbeidere. (Foto: Helene Holm)

samarbeid med dalane videregående

Elever fra VG2 helsefag deltok som skuespillere og veiledere sammen med helsefagarbeidere og sykepleiere fra Bjerkreim, Sokndal og Eigersund kommuner. Elevene deltok aktivt både som pasienter, ambulansepersonell, i helsearbeideruniformer og med å assistere ulike målinger.

Helse- og oppvekstfag er for deg som ønsker å jobbe med mennesker i forskjellige aldersgrupper og livssituasjoner. Du bør være omsorgsfull, flink til å kommunisere og god til å samhandle med andre.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig. I flere yrker kreves det politiattest.

Etter første pulje med elever var ferdige spurte Egersundregionen hvilket rom som gjorde mest inntrykk. Svarene var like varierte som innholdet i rommene. Alle hadde ulike favoritter. Det lover godt for rekrutteringen.

Elevene fikk teste hvordan man bruker VR-briller til å trene på ulike situasjoner i helsetjenestene. Wenche Høghaug var ansvarlig for demonstrasjonen. (Foto: Helene Holm)

VIL VELDIG GJERNE HA LÆRLINGER

Eigersund kommune tar inn rundt 15 lærlinger årlig i helsefag. Både Lund, Sokndal og Bjerkreim kommune tar også inn så mange lærlinger de kan årlig. I alle kommunene er det gode, faglige opplegg som sørger for at helsefagarbeiderene får oppleve mange forskjellige arbeidsplasser, på samme måte som de også fikk oppleve det på rekrutteringsdagen.

En annen bransje som også har et stort behov for lærlinger er slakterfaget. På Nortura Egersund har de ikke hatt en lærling siden 2020. Det vil si, helt til Sebastian Randen startet som voksenlærling høsten 2024.

Overtrekksdressene kom godt med. Det er ikke til å komme unna at på et slakteri kan det bli en del blod og sprut når jobben fortsetter som vanlig selv med 15 ekstra personer som følger med. Her er elevene inne i sonen der storfehuden blir vasket og pakket for videre garving. (Foto: Svein Magne Skadberg)

GOde arbeidstider og god lønn

Ove Drange og Geir Berge ved Nortura Egersund inviterte 10. klasse-elevene på pølser, omvisning og presentasjon av Nortura og spesielt slakterfaget. Nesten 30 elever tok turen opp på Tengs for å se hvordan slaktere jobber ved avdelingen.

Alle de besøkende måtte iføre seg overtrekksdresser, sko og hjelmer. Hygiene er en veldig viktig del av slakting av storfe.

– Det er et kjekt yrke å lære. Men det er fysisk krevende, så jeg passer på å få trent noen ganger i uka så jeg holder formen, sier Sebastian Randen.

Han er også godt fornøyd med både lønn og arbeidstider.

Sebastian Randen (t.h.) fortalte elevene om sin hverdag som slakterlærling. Han kom inn i Nortura via en sommerjobb og er nå voksenlærling. Pål Augnedal (t.v.) er Dyrevelferdansvarlig (DVA) i bedriften og fortalte elevene hvordan de jobber med å ivareta god dyrehelse. Geir Berge i midten. (Foto: Helene Holm)

– Vi har også gode lønns- og arbeidsvilkår med et veldig godt arbeidsmiljø. Her er det ikke skiftarbeid som mange andre plasser, deler Berge.

Slakting av storfe er hovedaktiviteten på Nortura Egersund. I tillegg har de også noe skjæring av nødslakt. I tillegg til slakterfag, kjøttskjærerfaget og industriell matproduksjon, har de også andre fagområder det kan være muligheter innen. De har både elektrikere og medarbeidere innen lager- og logistikk hos Nortura Egersund.

Pølsene falt godt i smak hos elevene. (Foto: Svein Magne Skadberg)

Pål Augnedal fortalte hvordan de jobber med dyrevelferd ved Nortura. Norge er et av landene i verden med minst bruk at antibiotika og andre legemidler i landbruket. Det resulterer i en sunn og bærekraftig matproduksjon. Samarbeid mellom slakteri, mattilsynet og bønder gir gode resultater.

Flere av elevene fortalte om en spennende og annerledes skolehverdag med mange inntrykk å fordøye. Nå venter arrangørene spent på å få høre hvordan søkertallene til videregående opplæring på helsefag og restaurant- og matfag. Fristen for å søke videregående opplæring er i de fleste tilfeller 1. mars.

Se også

– Denne utdanningen har gitt meg et nytt liv

22.01.2025 | Aktuelt, Forsidesak

Publisert: 23.01.25

En arbeidsulykke gjorde ende på Niels sin karriere i byggebransjen. Det var ikke lenger mulig å jobbe som før og kursen mot uføretrygd var satt. Så ble han introdusert for studieløpet Menn i helse.

Niels Ediers er godt i gang med studieløpet som skal gjøre han til helsefagarbeider om bare litt over ett år. (Foto: Helene Holm)

I det nasjonale prosjektet «Menn i helse» finner du menn fra alle bransjer, her er det tidligere gravemaskinførere, revisorer, bakere og dørvakter. Og Niels. Det de har til felles er at de har mannet seg opp, tatt et utradisjonelt valg og satset på en ny karriere som helsefagarbeidere.

– Hadde du sagt til meg for to år siden at jeg skulle jobbe med helsefag, hadde jeg ikke trodd på deg, forteller Niels Ediers.

Niels har hatt maks uflaks med to arbeidsulykker som har satt han ut av spill. Den første ulykken skjedde for 6 år siden der han falt og skadet ryggen sin. Etter å ha kommet seg tilbake i sin gamle jobb var det en skjebnesvanger lørdag for 1,5 år siden at Niels igjen var uheldig og skadet seg kraftig på jobb. En betongsag på avveie er ikke å spøke med. Den siste arbeidsulykken har svekket styrken i armene hans og finmotorikken er ikke som den en gang var. Men Niels er tydelig på at han har fortsatt mye arbeidsvilje igjen. Med den nye yrkesretningen har han også funnet arbeidsgleden igjen.

– Denne jobben har gitt meg et nytt liv. Ikke bare fordi jeg er tilbake i jobb igjen, men jeg har blitt et bedre menneske.

Vendepunktet

Når man blir utsatt for en ulykke og går gjennom opptrening kan det være vanskelig å motivere seg til endring. Niels forteller at det i starten også var vanskelig å få NAV med på laget for en omskolering, selv om flere leger hadde påpekt at omskolering var nødvendig. I utgangspunktet ønsket NAV å hjelpe han tilbake på arbeidsplassen der han var, men det nyttet ikke med skaden.

– Kona mi viste meg et bilde av meg der jeg satt foran TVen og forfalt. Hun spurte meg om det virkelig var sånn jeg ville bli sittende for resten av livet. Etter det ble det mer fart på ting. Jeg gikk gjennom en kartlegging der det var et par resultater som utpekte seg. Den ene var helsefagarbeider.

Veilederen til Niels fortalte om Menn i helse.

– Jeg var veldig usikker, men en god nabo mente jeg hadde evnene man trenger. Etter infomøte om Menn i helse gikk jeg innom Bjerkreim omsorgssenter og spurte om jeg kunne få prøve ut jobben litt, bare for å se om det kunne passe for meg å jobbe med helse, deler han.

Utfordringen var at kommunen hans ikke var en del av programmet. Selv om de gjerne ville beholde han der, måtte det bli gjennom et ordinært lærlingløp. Niels var lei av å ikke komme videre og søkte seg inn på programmet uansett. Etter han fikk plass tok nabokommunen Sokndal i mot Niels med åpne armer.

– Jeg trives helt utrolig godt. Både på sykehjemmet og i miljøtjenesten har jeg blitt møtt på en veldig fin måte. Selv der arbeidsskaden min gjør noen oppgaver vanskelig, blir jeg møtt med forståelse og mange gode hjelpemidler, forteller han.

Av de fire Dalane-kommunene er det bare Sokndal kommune som er med i Menn i helse. Det komprimerte utdanningsløpet som er tilrettelagt for arbeidssøkende menn i alle aldre.

Nå er tiden inne for å søke plass på årets kull med «Menn i helse».

Livserfaring er gull verdt

For de fleste av oss byr livet på opp- og nedturer. Livserfaring er gull verdt sier de i Menn i helse. Den vil komme til nytte både under utdanning og ute i jobb.

– Det er mange forskjellige menn i klassen min. Noen tømrere, noen selgere og noen som ikke har kommet seg ut i jobb før nå. Men alle trives, og det er et godt miljø i klasserommet og veldig dyktige lærere. Det er litt godt også at vi er bare menn, humrer Niels.

Om du får deg jobb som helsefagarbeidere vil all tidligere yrkeserfaring gi lønnsansiennitet. Mange av deltakerne i Menn i helse er etablerte karer med familie, huslån og alt som hører med. Heldigvis er det tilrettelagt for at utdanningen kan gjennomføres med en forutsigbar økonomi. Dette innebærer at du under utdanning veksler mellom å motta ytelser fra Nav og lønn fra kommunen. Mange opplever at når fagprøven er bestått kan de gå rett ut i jobb med fast inntekt.

Niels har vært i en lengre periode i miljøtjenesten i Sokndal kommune. Der trivdes han enormt godt. Dit vil han gjerne tilbake igjen.

– Her kan jeg faktisk tenke meg å jobbe resten av livet. Det har jeg ikke opplevd før, forteller han.

Han fortsetter:

– Hadde jeg ikke skadet meg hadde jeg nok blitt værende i byggebransjen resten av livet, men jeg tror ikke jeg hadde hatt det like bra som jeg har det i dette yrket. Det har gitt meg en ny livskvalitet.

Selv om han virkelig trivdes i miljøtjenesten, venter forskjellige avdelinger slik at Niels blir godt rustet før fagprøven neste år.

– Det er også veldig fint å være på sykehjemmet hvor jeg er nå. Her er det andre behov, og mange nye ting å lære, deler Niels.

Meld deg på informasjonsmøte

Hvis du er interessert i utdanningen kan du lese mer på Menn i helse sin nettside og melde deg på ett av de to informasjonsmøtene som er i Sør-Rogaland:

29. januar på Folkets Hus i Stavanger

4. februar på Time Rådhus på Bryne

Ta sjansen å bli med på et uforpliktende informasjonsmøte hvor det gis informasjon om utdanningen, økonomi og jobbmulighetene. Helserekrutter fra tidligere kull er også til stede og deler sine erfaringer og anbefalinger. I etterkant av møtet vil det bli gjennomført intervju.

Om du går videre fra intervju, gjennomføres det referansesjekk før du får tilbud om å bli helserekrutt og delta på en utprøvingspraksis. Der får du erfare hva jobben som helsefagarbeider innebærer. Helserekruttperioden er en 12 ukers veiledet praksisperiode på sykehjem eller tilsvarende.

Se også

Nytt utdanningstilbud er etterspurt av næringslivet

13.01.2025 | Aktuelt, Forsidesak

Publisert: 14.01.25

Anleggsteknikk er et av de mest kostbare utdanningsprogrammene vi har i videregående skole i Norge. Selv om behovet for nyrekruttering til bransjen er stort, har det vært vanskelig å få til lokale tilbud. Helt til nå. Takket være samarbeid mellom lokalt næringsliv og Rogaland Fylkeskommune har Dalane videregående skole nå fått utdanningstilbudet til Dalane fra høsten 2025.

Borghild Sommerseth, Ole Garpestad og Svein Olav Skregelid er strålende fornøyd med at Dalane videregående skole får på plass Vg2 anleggsteknikk fra høsten 2025. (Foto: Helene Holm)

I flere år har det vært et ønske fra bransjen at det skulle vært en linje for anleggsteknikk lokalt i Dalane. Dessverre har det vært en av de mest kostbare linjene å ha, med behov for flere store maskiner. Ønsket om utdanningstilbudet har dermed i flere år ligget på is.

I juni 2024 tok administrasjonen ved Dalane videregående skole grep om situasjonen for å se på om det kunne være mulig å få til utdanningstilbudet i samarbeid med næringslivet. Et halvt år senere hadde Rogaland Fylkeskommune besluttet at Vg2 anleggsteknikk kunne opprettes på Dalane videregående skole.

– Jeg er imponert over positiviteten og problemløsingsviljen i samarbeid med bedriftene. De har kommet med utrolig mange gode løsninger og stor vilje til å få dette utdanningstilbudet på plass, sier Ole Garpestad, avdelingsleder for bygg- og anleggsfag, teknikk og industriell produksjon samt elektrofag på Dalane videregående skole.

UTdanningstilbud uten maskiner?

– I utgangspunktet er det jo ikke mulig å få til. Det er ikke økonomi til utdanningstilbudet og det er heller ingen plass tilgjengelig på skolen, forteller Svein Olav Skregelid, opplæringskoordinator i Bertelsen & Garpestad.

Han har vært involvert i samarbeidsprosjektet til Dalane som representant fra Bertelsen & Garpestad sammen med Titania og Risa.

Bertelsen & Garpestad driver over hele landet. Det var under et besøk på anlegget utenfor Ålesund at Skregelid oppdaget en skole som driver på den måten de nå planlegger for Vg2 anleggsteknikk på Dalane videregående skole.

– Jeg var i kontakt med dem for å høre hvordan de hadde løst undervisningen uten maskiner. Der fortalte de om det gode og tette samarbeidet med næringslivet. Det ga et godt grunnlag for videre arbeid med å få dette til lokalt i Dalane.

«Bingen» har et godt område der både Bygg- og anleggsfag og nyopprettede Anleggsteknikk har fått boltreplass. Håpet er å i det minste få en liten maskin tilgjengelig for demonstrasjon, selv om mesteparten av den praktiske undervisningen vil skje ute i felt. (Foto: Helene Holm)