Hvor skal vi servere komler neste gang?
Publisert: 12.06.2026
Vi var i Oslo og serverte verdens beste komler og hadde en hyggelig ettermiddag sammen med 35 utflyttede dalbuer. Nå er spørsmålet hvor skal vi servere komler neste gang?

Store og små fikk komme på komlemiddagen.
Kom heim til komler og barnevakt.
I april var vi i Oslo og serverte verdens beste komler og hadde en hyggelig ettermiddag sammen med 35 utflyttede dalbuer, to FANTASTISKE besteforeldre, Mia og Erik, som stilte opp og serverte en hel gjeng.
Turen til Oslo med 110 komler og 13 kg kålrabistappe var en biltur man husker for resten av livet.
Vi var i et lite grendehus på Grünerløkka og fikk pratet om ting man er opptatt av når man vurderer å flytte tilbake til regionen. Det som opptok familiene var jobbmuligheter, lekeplasser til barna, bolig nær sjøen og ikke minst: hvor nærme man kan bo mormor.
Det å skulle flytte på seg åpner opp mange spørsmål, så det var flott at Flekkefjord Sparebank og Norgeshus Egersund var med og hadde gode svar på mange praktiske problemstillinger.

Flekkefjord Sparebank fortalte om boligmarkedet og mulighetene for romsligere økonomi ved å bo et sted med lavere boutgifter
Og ja, komlene. Det var veldig gode komler. Så gode faktisk.

Inger Lomeland kvalitetsikret komlene!
Men dette var så hyggelig at vi har lyst til å gjøre det igjen!
Så da spurte vi dere: Hvor skal vi servere komler neste gang? Vi fikk enormt mange svar, og det som havnet på topp tre-listen var
- Bergen
- Stavanger
- Tromsø

Erik Ludvigsen med barn og barnebarn
Så nå må vi på jakt etter foreldre og besteforeldre som har barn og barnebarn i disse byene og har lyst til å bli med oss på komletur.
Vil du ha info om fremtidige komlemiddager? Følg med på nyhetsbrevene fremover, vi lover oppdateringer. Målet er én by per halvår.

Bestemor Mia Øglend med sønnen som hun veldig gjerne skulle hatt hjem igjen.
«Utforsk et fag»-dag
Publisert: 23.01.2026
Fire forskjellige bransjer presenterte seg for 10.-klassinger fra hele Dalane. Elevene skal snart ta sitt livs første utdanningsvalg. I år var det 196 elever påmeldt, og over 20 ulike fagretninger ble presentert.

Oppvekstfag stilte med nye T-skjorter for anledningen, med oppfordringen «bli en hverdagshelt»
For tre år siden begynte det med en dag for helsefag. Man forutså et kommende generasjonsskifte innen helse, der mange kom til å gå av med pensjon. Dette var et av tiltakene som ble satt i gang, og det førte til en økning på 25 prosent i søkerantallet til helsefag.
I fjor kom slakterfaget med.
– I 2026 har vi utvidet med flere fag. Bilfaget og barne- og ungdomsfaget meldte om få søkere og er derfor med. Vi ser særlig et stort behov for flere som vil jobbe i barnehage, sier Kjersti Søyland Bye.
En variert dag for elevene
Hos Nortura fikk elevene, i tillegg til runde i slakterhallen, møte Sebastian Randen og høre om hans hverdag som lærling. Dyrevernansvarlig Pål Augedal fortalte også om hvordan Nortura jobber med dyrevelferd.


Sebastian Randen og Geir Berge gav gruppene med elever terningkast seks.
Helse- og oppvekstfag
Hos oppvekstfag fikk elevene prøve å lage sin egen barnebok med KI, lage mat utendørs og se hvor viktig gode lekemiljøer er. Jens Arne og Erl Bernad er elever fra Dalane VGS og bistår med gjennomføring av dagen. De forteller villig vekk om viktigheten av gode lekemiljøer i barnehagen. Det styrker språkutvikling, samhold og kommunikasjon mellom barn.

Jens Arne og Erl Bernad er elever fra Dalane VGS og bistår med gjennomføring av dagen
Innen helsefag fikk 10.-klassingene blant annet være med og trene på å være førstemann på et ulykkessted, se hvordan Mestringsenheten jobber med kommunikasjon og relasjonsarbeid, og fikk prøve å sjekke blodtrykk og O₂-opptak på hverandre.

Margrete Andersen viser ulikt medisinsk utstyr som elevene skal få prøve
Teknologi- og industrifag
Elevene har sett at ved å gå TIF (teknologi- og industrifag) er det mange ulike fagbrev man kan ta, og at TIF ikke er den eneste veien inn i for eksempel bilbransjen. Der er det behov for mange forskjellige yrker, som renhold, salg og regnskap.

– Vi trenger gaming-ungdom, fordi elektronikken i bilene er så komplisert, sier Johnny Brekke, daglig leder hos Ford Bilservice Egersund AS. Elevene nikket gjenkjennende.
I tillegg fikk de rådet om å ta førerkort med manuell gir, for å kunne prøvekjøre alle biler. Et godt tips før man begynner på lappen.

Ungdommene møter denne dagen fagpersoner, lærlinger, og elever fra ulike fagretninger på videregående skole. De gir elevene førstehåndsinformasjon fra hverdagen i yrket. I tillegg møter de ekte engasjement og får mange lure tips.
Vi trenger flinke fagfolk i Dalane, men vi trenger også lykkelige ungdommer som tar godt informerte valg. I dag har de fått litt mer kunnskap som kan bidra til at de tar gode valg for seg selv og sitt fremtidige arbeidsliv.
Ida Sofie fikser det musikanter ikke tør å si høyt
Publisert: 02.05.2025
Hun vet hvor viktig det er å få god lyd i et instrument. Messinginstrumenter får lett skjevheter, bulker og tette ventiler som kan skape problemer. Da kan Ida Sofie Hamre Halvorsen hjelpe.

Det er et tidkrevende arbeid å rette opp i små bulker. Tålmodighet er stikkordet. (Foto: Helene Holm)
Bøyd over en bulkete kornett i verkstedet sitt på Moi sitter Ida Sofie Hamre Halvorsen med spesialverktøy og stø hånd. Hun gir instrumenter nytt liv og utøver et sjeldent håndverk de færreste i Norge behersker; nemlig å reparere blåseinstrumenter i messing.
Hun ler når hun får spørsmålet om det finnes ett instrument hun helst ikke rører.
– Ja! Walthornet. Det er fullt av bøyler og kronglete ventiler, og man mister lett oversikten. Ikke min favoritt.
Ida Sofie er en av svært få messinginstrumentreparatører i Norge. Den spesialiserte utdannelsen tok hun via et amerikansk institutt i Colorado. Nettkurset foregikk på nattestid, parallelt med hennes jobb på det lokale biblioteket.
– Det var slitsomt, men også utrolig lærerikt. Jeg fikk tett veiledning og masse praktisk erfaring, forteller hun.
Fra musikkglede til håndverk
Korpsmiljøet har vært en rød tråd gjennom livet hennes. Med en mor som dirigent for Moi Musikkorps var hun en selvskreven musikant. Og hun har selv kjent gleden ved å mestre å sette toner på kornetten både som musikant og nå egne år som dirigent for skolekorpset.

Ida Sofie har en rekke verktøy hun kan bruke for å rette ut kornettens bulker. (Foto: Helene holm)
Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.
– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.
Nettkurs om natten, messing på dagtid
De fleste i Norge går i lære hos en etablert reparatør. Men det ville ikke Ida Sofie. Hun ønsket faglig fordypning og et konkret bevis på det hun kunne.
– Jeg fant ut at det finnes utdanning i England, Tyskland og USA. England krevde opphold og helst aristokratisk tittel, Tyskland krevde flytende tysk. Men i USA fikk jeg en positiv og inkluderende respons. De ville gjerne legge til rette for meg.
Utdannelsen besto av både teori og praktiske prøver. Hun måtte selv skaffe skadede instrumenter, her var Facebook til så god hjelp at hun til slutt måtte sette en stopper for leveranser.
– Det viste meg at her er det virkelig behov for flere reparatører. Jeg fikk tilsendt instrument fra hele landet, mange flere enn jeg trengte for å fullføre utdannelsen, forteller hun videre.
Det endte opp med at hun reparerte alle hun fikk tilsendt. Mange flere enn hun hadde behov for, og som hadde lignende skader.
– Jeg hadde ikke samvittighet til å ikke fullføre oppdragene som ble sendt meg. Jeg får trøste meg med at det er mye god læring i repetisjon også, smiler hun.
Den avsluttende eksamen? Et instrument omtrent delt i to. Som hun klarte å reparere og fikk fullført utdannelsen rett før jul 2024.

Instrumentene står i kø på det lille verkstedet til Halvorsen Musikk. (Foto: Helene Holm)
Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.
– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.
blir flaue over skader
Verkstedet hennes hjemme på Moi er ikke stort, men det er effektivt. Der står det alltid instrumenter i kø. Noen har bulker, andre har ødelagte ventiler.
– Noen er flaue over skadene og legger instrumentet utenfor døra uten å si fra. Men jeg bryr meg ikke om hvordan det skjedde, jeg skal bare få det til å virke igjen, understreker hun.
Oppdragene strømmer inn fra hele regionen. I tillegg drar hun ut på besøk til korps for å holde kurs om vedlikehold og renhold.
– Det er faktisk utrolig viktig. Et instrument som renses og oljes jevnlig varer mye lenger og er bedre å spille på. Og så skinner det jo også! Musikantene blir stolte av det.

Dette instrumentet har en bøyle som ikke vil tilbake der den hører hjemme. Her er det snakk om mindre enn en millimeters justering for at bøylen skal gli på plass. (Foto: Helene Holm)
Godt vedlikehold er helt avgjørende for at et instrument skal vare og fungere som det skal – men det er ikke alltid barn vet hvordan.
– Det kan ikke forventes at en tiåring skal vite hvordan man demonterer, oljer og rengjør et komplisert blåseinstrument, sier Ida Sofie.
Derfor er foreldrene en nøkkelressurs i korpsmiljøet. Da hun holdt kurs om vedlikehold og rengjøring for skolekorps, inviterte hun både barn og foreldre.
– Det ble en skikkelig fin opplevelse. Mange foreldre hadde aldri tenkt over hvor mye støv, fukt og slam som faktisk samler seg inni instrumentene. Når de lærer det sammen med barna, blir det også lettere å følge opp hjemme. Riktig vedlikehold handler ikke bare om å få god lyd – det handler om å ta vare på noe som betyr mye.
Frustrasjonen – og gleden – i korpshverdagen
Å spille i korps i Norge er mer enn bare musikk. Det er dugnad, pølser i termos, våte 17. mai-uniformer og mestringsfølelse som vokser i takt med tonene. For mange barn og unge er korpsmiljøet det første organiserte fellesskapet de møter. Korps er et sted hvor det er plass til både de stille og de utadvendte, og hvor lagfølelse og ansvar utvikles gjennom marsjøvinger, notelære og helgeseminarer.
Ida Sofie snakker varmt om korpsmiljøet og hvordan det former barn og unge.
– Korps er en utrolig viktig kulturarena, spesielt i distriktene. Det binder folk sammen, og det gir barn en arena der de får kjenne på både mestring og motstand. Man blir god i korps ved å øve – ikke fordi man er best fra starten, sier Ida Sofie. Hun tror det er nettopp derfor hun føler en ekstra stolthet når hun kan bidra med å få instrumentene til å fungere som de skal – fordi hun vet hvor mye det betyr for dem som spiller.

Dette instrumentet har en bøyle som ikke vil tilbake der den hører hjemme. Her er det snakk om mindre enn en millimeters justering for at bøylen skal gli på plass. (Foto: Helene Holm)
– Det er lett å undervurdere hvor frustrerende det kan være for en nybegynner å spille på et instrument som ikke fungerer som det skal. Når én ventil glir lett og en annen sitter fast midt i konserten, kan det ødelegge hele opplevelsen. Det er sånne ting jeg vil hjelpe med.
Når hun får et instrument tilbake i god stand – pent, blankt og med god tone – vet hun at det betyr mye for den som spiller på det.
– Det gir meg en stor glede å vite at jeg kan bidra til spilleglede. Jeg vet hvor mye det betyr.
Støtte fra bygda – og en ny vei fremover
Uten støtte fra nærmiljøet hadde det neppe blitt noe verksted. Lund kommune har bidratt med kulturstipend og næringsstøtte, NorDan-kulturfond har støttet henne, og både Moi Musikkorps og Moi skolekorps støttet henne.
– Det er helt uvurderlig. Jeg føler meg sett og heiet på, og det gir motivasjon til å fortsette.
I dag jobber hun fortsatt 100 % i kommunen, og tar reparasjonsoppdrag ved siden av. Men fremover drømmer hun om å utvide verkstedet og lære mer.
– Jeg har lyst til å ta videreutdanning og lære å reparere både treblås og strengeinstrumenter. Det får bli etter hvert. Nå handler det om å få verkstedet helt på plass og gjøre tjenestene mine kjent i hele regionen.
Artikkelen er produsert med støtte fra Rogaland Fylkeskommune.
Lærlingoppfølging i enda flere fag
Publisert: 29.04.2024
– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller avdelingsleder Lars Christian Damgaard.

Lars Christian Damgaard får mer å henge fingrene i når han og kollegaen Marika nå får 50 ekstra lærlinger å følge opp. (Foto: Iryna Solkina)
Opplæringskontoret i Dalane er avviklet, og Byggopp Rogland har overtatt personalet, ansvar for lærlingene og opprettet nye kontrakter med medlemsbedriftene av Opplæringskontoret i Dalane. Fra og med 01.01.2025 har Byggopp Rogaland startet et eget avdelingskontor i Egersund med navnet DATOPP (Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor). Selv om mye blir som før, vil både lærlinger og bedrifter merke fordelene ved å være del av et større faglig miljø.
Dette gir nye muligheter, men oppdraget er det samme: å gi lærlinger og bedrifter trygg og tett oppfølging.
– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men nå med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller Lars Christian Damgaard som nå blir avdelingsleder for opplæringskontoret.
Han understreker at kontoret fortsatt vil være lokalt forankret i Dalane, samtidig som de blir en del av et større nettverk. Dette betyr bedre støtte for både lærlinger og opplæringsbedrifter, samt flere faglige tilbud.
Lokal tilhørighet, større muligheter
Lars Christian Damgaard og opplæringskonsulent Marika Hetland fortsetter i sine roller. De vil fortsatt ha kontor i Dalane, og jobbe tett på de lokale bedriftene.
– Vi er fortsatt lokale, og det er viktig for oss. Vi kjenner bedriftene, og de kjenner oss, sier Lars Christian.
– Men nå får vi også muligheten til å samarbeide med flere dyktige kolleger i Byggopp-systemet, og det gir oss et faglig løft.

Lars Christian Damgaard legger vekt på betydningen av lokal tilstedeværelse og kjenner verdien av gode relasjoner med bedriftene i Dalane. Her i samtale med Helene Holm. (Foto: Iryna Solkina)
Byggopp er et landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontorer med tilknytning til Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, med avdelinger i de fleste fylker. Bare innen disse fagene finnes det 14 ulike fagbrev. Flere av fagene er kjente for Lars Christian og Marika. Som et tverrfaglig opplæringskontor er det i tillegg mange flere ulike retninger en skal kjenne til.
– Byggopp Rogaland har to tverrfaglige kontor, Rytopp i nord og ossi sør. Vi er Datopp, forklarer Lars Christian.
– Det gjør at vi også står sterkere, ved at vi har et annet tverrfaglig opplæringskontor vi kan samarbeide med, for å gi lærlingene best mulig tilbud.
Ved å være en del av Byggopp Rogaland får DATOPP nå ansvar for nærmere 120 lærlinger, en økning på 50 sammenlignet med tidligere.
Bedre støtte for lærlinger og bedrifter
– Det har blitt mer å holde fingrene i, men det er travelt på en kjekk måte, understreker Lars Christian.
– Vi besøker bedrifter, følger opp lærlingene og stiller spørsmål som utfordrer dem – og som er tilpasset akkurat deres arbeidsplass. Mange blir overrasket over hvor mye vi faktisk vet om den enkelte bedriften.
Gjennom Byggopp får lærlingene tilgang til flere kurs og nettbaserte verktøy. Blant annet er det utviklet egne kursmoduler for tømrerlærlinger, samt kurs for betong-, murer- og malerfag.

Det er viktig for Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor å være lokalt til stede i Dalane. Her er Lars Christian Damgaard og Marika Hetland under et tidligere besøk hos Westcontrol Robertson der de fikk omvisning og besøkte lærlingen Ludvig.
– Vi stiller sterkere nå, både med tanke på ressurser og faglig støtte. Og vi lærer av hverandre i det større miljøet. Det styrker oss, og det styrker lærlingene, sier han videre.
Ny lovgivning, nye muligheter
Endringene kommer også som en respons på ny lovgivning.
– Det har blitt mer ansvar for bedriftene, og en mer kompleks styresammensetning. Ved å gå inn i Byggopp Rogaland står vi sterkere, og kan møte kravene på en bedre måte. Dette er vinn-vinn både for oss og for bedriftene, forklarer Lars Christian.
Lund kommune har nå fått en representant i styret til Byggopp Rogaland, noe som sørger for at tverrfagligheten også er godt ivaretatt. Lund kommune har flere lærlinger innen kommunefagene.

Lars Christian Damgaard får mer å henge fingrene i når han og kollegaen Marika nå får 50 ekstra lærlinger å følge opp. (Foto: Iryna Solkina)
Lærlingemarked i vekst
Etterspørselen etter lærlinger er høy.
– Det er flere bedrifter som ønsker seg lærlinger enn det finnes lærlinger akkurat nå. Vi jobber iherdig med å finne gode matchinger, sier avdelingslederen.
– Noen bedrifter har ikke de samme ressursene til rekruttering som de store aktørene, men vi ser at de noe mindre bedriftene ofte gir muligheter til lærlinger som kanskje ikke passer helt inn i A4-boksen.
Mai og juni er høysesong for fagprøver, og mange lærlinger er i innspurten.
– Det er spennende tider. Og selv om noen fortsatt venter på kontrakt, så er det fortsatt tid. Det gjelder å ha litt is i magen nå på våren, understreker han.
En sterkere fremtid
Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor ser positivt på fremtiden som en del av Byggopp Rogaland.
– Vi er ikke lenger konkurrenter, men kolleger som jobber sammen for å styrke bedriftene og lærlingene. Det er et godt samarbeid, og vi får større faglig bredde – ikke bare innen tømrerfaget, men på tvers av mange yrkesgrupper, avslutter Lars Christian.

Siste kommentarer