Beskyttet: Astrosenteret, svar på alle småbarnsforeldres bønner og en ny møteplass for ungdom og voksne
Password Protected
To view this protected post, enter the password below:
To view this protected post, enter the password below:
Publisert: 02.05.2025
Hun vet hvor viktig det er å få god lyd i et instrument. Messinginstrumenter får lett skjevheter, bulker og tette ventiler som kan skape problemer. Da kan Ida Sofie Hamre Halvorsen hjelpe.

Det er et tidkrevende arbeid å rette opp i små bulker. Tålmodighet er stikkordet. (Foto: Helene Holm)
Bøyd over en bulkete kornett i verkstedet sitt på Moi sitter Ida Sofie Hamre Halvorsen med spesialverktøy og stø hånd. Hun gir instrumenter nytt liv og utøver et sjeldent håndverk de færreste i Norge behersker; nemlig å reparere blåseinstrumenter i messing.
Hun ler når hun får spørsmålet om det finnes ett instrument hun helst ikke rører.
– Ja! Walthornet. Det er fullt av bøyler og kronglete ventiler, og man mister lett oversikten. Ikke min favoritt.
Ida Sofie er en av svært få messinginstrumentreparatører i Norge. Den spesialiserte utdannelsen tok hun via et amerikansk institutt i Colorado. Nettkurset foregikk på nattestid, parallelt med hennes jobb på det lokale biblioteket.
– Det var slitsomt, men også utrolig lærerikt. Jeg fikk tett veiledning og masse praktisk erfaring, forteller hun.
Korpsmiljøet har vært en rød tråd gjennom livet hennes. Med en mor som dirigent for Moi Musikkorps var hun en selvskreven musikant. Og hun har selv kjent gleden ved å mestre å sette toner på kornetten både som musikant og nå egne år som dirigent for skolekorpset.

Ida Sofie har en rekke verktøy hun kan bruke for å rette ut kornettens bulker. (Foto: Helene holm)
Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.
– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.
De fleste i Norge går i lære hos en etablert reparatør. Men det ville ikke Ida Sofie. Hun ønsket faglig fordypning og et konkret bevis på det hun kunne.
– Jeg fant ut at det finnes utdanning i England, Tyskland og USA. England krevde opphold og helst aristokratisk tittel, Tyskland krevde flytende tysk. Men i USA fikk jeg en positiv og inkluderende respons. De ville gjerne legge til rette for meg.
Utdannelsen besto av både teori og praktiske prøver. Hun måtte selv skaffe skadede instrumenter, her var Facebook til så god hjelp at hun til slutt måtte sette en stopper for leveranser.
– Det viste meg at her er det virkelig behov for flere reparatører. Jeg fikk tilsendt instrument fra hele landet, mange flere enn jeg trengte for å fullføre utdannelsen, forteller hun videre.
Det endte opp med at hun reparerte alle hun fikk tilsendt. Mange flere enn hun hadde behov for, og som hadde lignende skader.
– Jeg hadde ikke samvittighet til å ikke fullføre oppdragene som ble sendt meg. Jeg får trøste meg med at det er mye god læring i repetisjon også, smiler hun.
Den avsluttende eksamen? Et instrument omtrent delt i to. Som hun klarte å reparere og fikk fullført utdannelsen rett før jul 2024.

Instrumentene står i kø på det lille verkstedet til Halvorsen Musikk. (Foto: Helene Holm)
Det skal ikke så mye til før et instrument får seg en trøkk – særlig når det spilles av små barnehender. Ida Sofie har sett det meste: bulker etter at instrumentet har falt i gulvet, ventiler som har låst seg etter at noen har satt seg på hornet ved et uhell, og kornetter fylt med alt fra perler til gamle melketenner. Noen ganger er det rett og slett rester av mat eller saft som har satt seg fast fordi noen glemte å skylle munnen før de spilte.
– Det er kanskje små ting, men de påvirker både lyden og spillegleden. Heldigvis kan det meste repareres, sier hun.
Verkstedet hennes hjemme på Moi er ikke stort, men det er effektivt. Der står det alltid instrumenter i kø. Noen har bulker, andre har ødelagte ventiler.
– Noen er flaue over skadene og legger instrumentet utenfor døra uten å si fra. Men jeg bryr meg ikke om hvordan det skjedde, jeg skal bare få det til å virke igjen, understreker hun.
Oppdragene strømmer inn fra hele regionen. I tillegg drar hun ut på besøk til korps for å holde kurs om vedlikehold og renhold.
– Det er faktisk utrolig viktig. Et instrument som renses og oljes jevnlig varer mye lenger og er bedre å spille på. Og så skinner det jo også! Musikantene blir stolte av det.

Dette instrumentet har en bøyle som ikke vil tilbake der den hører hjemme. Her er det snakk om mindre enn en millimeters justering for at bøylen skal gli på plass. (Foto: Helene Holm)
Godt vedlikehold er helt avgjørende for at et instrument skal vare og fungere som det skal – men det er ikke alltid barn vet hvordan.
– Det kan ikke forventes at en tiåring skal vite hvordan man demonterer, oljer og rengjør et komplisert blåseinstrument, sier Ida Sofie.
Derfor er foreldrene en nøkkelressurs i korpsmiljøet. Da hun holdt kurs om vedlikehold og rengjøring for skolekorps, inviterte hun både barn og foreldre.
– Det ble en skikkelig fin opplevelse. Mange foreldre hadde aldri tenkt over hvor mye støv, fukt og slam som faktisk samler seg inni instrumentene. Når de lærer det sammen med barna, blir det også lettere å følge opp hjemme. Riktig vedlikehold handler ikke bare om å få god lyd – det handler om å ta vare på noe som betyr mye.
Å spille i korps i Norge er mer enn bare musikk. Det er dugnad, pølser i termos, våte 17. mai-uniformer og mestringsfølelse som vokser i takt med tonene. For mange barn og unge er korpsmiljøet det første organiserte fellesskapet de møter. Korps er et sted hvor det er plass til både de stille og de utadvendte, og hvor lagfølelse og ansvar utvikles gjennom marsjøvinger, notelære og helgeseminarer.
Ida Sofie snakker varmt om korpsmiljøet og hvordan det former barn og unge.
– Korps er en utrolig viktig kulturarena, spesielt i distriktene. Det binder folk sammen, og det gir barn en arena der de får kjenne på både mestring og motstand. Man blir god i korps ved å øve – ikke fordi man er best fra starten, sier Ida Sofie. Hun tror det er nettopp derfor hun føler en ekstra stolthet når hun kan bidra med å få instrumentene til å fungere som de skal – fordi hun vet hvor mye det betyr for dem som spiller.

Dette instrumentet har en bøyle som ikke vil tilbake der den hører hjemme. Her er det snakk om mindre enn en millimeters justering for at bøylen skal gli på plass. (Foto: Helene Holm)
– Det er lett å undervurdere hvor frustrerende det kan være for en nybegynner å spille på et instrument som ikke fungerer som det skal. Når én ventil glir lett og en annen sitter fast midt i konserten, kan det ødelegge hele opplevelsen. Det er sånne ting jeg vil hjelpe med.
Når hun får et instrument tilbake i god stand – pent, blankt og med god tone – vet hun at det betyr mye for den som spiller på det.
– Det gir meg en stor glede å vite at jeg kan bidra til spilleglede. Jeg vet hvor mye det betyr.
Uten støtte fra nærmiljøet hadde det neppe blitt noe verksted. Lund kommune har bidratt med kulturstipend og næringsstøtte, NorDan-kulturfond har støttet henne, og både Moi Musikkorps og Moi skolekorps støttet henne.
– Det er helt uvurderlig. Jeg føler meg sett og heiet på, og det gir motivasjon til å fortsette.
I dag jobber hun fortsatt 100 % i kommunen, og tar reparasjonsoppdrag ved siden av. Men fremover drømmer hun om å utvide verkstedet og lære mer.
– Jeg har lyst til å ta videreutdanning og lære å reparere både treblås og strengeinstrumenter. Det får bli etter hvert. Nå handler det om å få verkstedet helt på plass og gjøre tjenestene mine kjent i hele regionen.
Artikkelen er produsert med støtte fra Rogaland Fylkeskommune.
Publisert: 29.04.2024
– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller avdelingsleder Lars Christian Damgaard.

Lars Christian Damgaard får mer å henge fingrene i når han og kollegaen Marika nå får 50 ekstra lærlinger å følge opp. (Foto: Iryna Solkina)
Opplæringskontoret i Dalane er avviklet, og Byggopp Rogland har overtatt personalet, ansvar for lærlingene og opprettet nye kontrakter med medlemsbedriftene av Opplæringskontoret i Dalane. Fra og med 01.01.2025 har Byggopp Rogaland startet et eget avdelingskontor i Egersund med navnet DATOPP (Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor). Selv om mye blir som før, vil både lærlinger og bedrifter merke fordelene ved å være del av et større faglig miljø.
Dette gir nye muligheter, men oppdraget er det samme: å gi lærlinger og bedrifter trygg og tett oppfølging.
– Vi har alltid vært opptatt av å være til stede for bedriftene våre. Det fortsetter vi med – men nå med flere ressurser og sterkere fagmiljø i ryggen, forteller Lars Christian Damgaard som nå blir avdelingsleder for opplæringskontoret.
Han understreker at kontoret fortsatt vil være lokalt forankret i Dalane, samtidig som de blir en del av et større nettverk. Dette betyr bedre støtte for både lærlinger og opplæringsbedrifter, samt flere faglige tilbud.
Lars Christian Damgaard og opplæringskonsulent Marika Hetland fortsetter i sine roller. De vil fortsatt ha kontor i Dalane, og jobbe tett på de lokale bedriftene.
– Vi er fortsatt lokale, og det er viktig for oss. Vi kjenner bedriftene, og de kjenner oss, sier Lars Christian.
– Men nå får vi også muligheten til å samarbeide med flere dyktige kolleger i Byggopp-systemet, og det gir oss et faglig løft.

Lars Christian Damgaard legger vekt på betydningen av lokal tilstedeværelse og kjenner verdien av gode relasjoner med bedriftene i Dalane. Her i samtale med Helene Holm. (Foto: Iryna Solkina)
Byggopp er et landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontorer med tilknytning til Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, med avdelinger i de fleste fylker. Bare innen disse fagene finnes det 14 ulike fagbrev. Flere av fagene er kjente for Lars Christian og Marika. Som et tverrfaglig opplæringskontor er det i tillegg mange flere ulike retninger en skal kjenne til.
– Byggopp Rogaland har to tverrfaglige kontor, Rytopp i nord og ossi sør. Vi er Datopp, forklarer Lars Christian.
– Det gjør at vi også står sterkere, ved at vi har et annet tverrfaglig opplæringskontor vi kan samarbeide med, for å gi lærlingene best mulig tilbud.
Ved å være en del av Byggopp Rogaland får DATOPP nå ansvar for nærmere 120 lærlinger, en økning på 50 sammenlignet med tidligere.
– Det har blitt mer å holde fingrene i, men det er travelt på en kjekk måte, understreker Lars Christian.
– Vi besøker bedrifter, følger opp lærlingene og stiller spørsmål som utfordrer dem – og som er tilpasset akkurat deres arbeidsplass. Mange blir overrasket over hvor mye vi faktisk vet om den enkelte bedriften.
Gjennom Byggopp får lærlingene tilgang til flere kurs og nettbaserte verktøy. Blant annet er det utviklet egne kursmoduler for tømrerlærlinger, samt kurs for betong-, murer- og malerfag.

Det er viktig for Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor å være lokalt til stede i Dalane. Her er Lars Christian Damgaard og Marika Hetland under et tidligere besøk hos Westcontrol Robertson der de fikk omvisning og besøkte lærlingen Ludvig.
– Vi stiller sterkere nå, både med tanke på ressurser og faglig støtte. Og vi lærer av hverandre i det større miljøet. Det styrker oss, og det styrker lærlingene, sier han videre.
Endringene kommer også som en respons på ny lovgivning.
– Det har blitt mer ansvar for bedriftene, og en mer kompleks styresammensetning. Ved å gå inn i Byggopp Rogaland står vi sterkere, og kan møte kravene på en bedre måte. Dette er vinn-vinn både for oss og for bedriftene, forklarer Lars Christian.
Lund kommune har nå fått en representant i styret til Byggopp Rogaland, noe som sørger for at tverrfagligheten også er godt ivaretatt. Lund kommune har flere lærlinger innen kommunefagene.

Lars Christian Damgaard får mer å henge fingrene i når han og kollegaen Marika nå får 50 ekstra lærlinger å følge opp. (Foto: Iryna Solkina)
Etterspørselen etter lærlinger er høy.
– Det er flere bedrifter som ønsker seg lærlinger enn det finnes lærlinger akkurat nå. Vi jobber iherdig med å finne gode matchinger, sier avdelingslederen.
– Noen bedrifter har ikke de samme ressursene til rekruttering som de store aktørene, men vi ser at de noe mindre bedriftene ofte gir muligheter til lærlinger som kanskje ikke passer helt inn i A4-boksen.
Mai og juni er høysesong for fagprøver, og mange lærlinger er i innspurten.
– Det er spennende tider. Og selv om noen fortsatt venter på kontrakt, så er det fortsatt tid. Det gjelder å ha litt is i magen nå på våren, understreker han.
Dalane Tverrfaglige Opplæringskontor ser positivt på fremtiden som en del av Byggopp Rogaland.
– Vi er ikke lenger konkurrenter, men kolleger som jobber sammen for å styrke bedriftene og lærlingene. Det er et godt samarbeid, og vi får større faglig bredde – ikke bare innen tømrerfaget, men på tvers av mange yrkesgrupper, avslutter Lars Christian.
Publisert: 15.04.2024
Fredag 25. april blir BDO-mila igjen arrangert i Egersund. I fjor var det nesten 300 deltakere klare til start i fire ulike distanser med start og mål utenfor Egersund Forum. Nå håper arrangørene at enda flere vil være med på det gratis mosjonsløpet.

Wenche Nodland, Karsten Helleland og Janne Lædre Vold er klare for BDO-mila fredag 25. april.
Nesten alle de ansatte i BDO Egersund er involverte i mosjonsløpet på en eller annen måte. De er deltakere, løypevakter og med i arrangementskomiteen.
– Det er veldig kjekt at BDO lar oss få bruke litt arbeidstid på å arrangere dette for byen og området, sier Wenche Nodland.
Hun er i arrangementskomiteen og gleder seg stort til mosjonsløpet som arrangeres fredag 25. april.
BDO-mila er et mosjonsløp som passer for de fleste og er et gratis arrangement. BDO har lange tradisjoner for å arrangere denne typen løp, det er bare andre gangen det arrangeres i Egersund. BDO har som bærekraftsmål å være en pådriver for god helse og livskvalitet og være en pådriver for mangfold og inkludering. I 2025 arrangeres det 7 løp i regi av BDO landet rundt.
– Vi synes det er veldig kjekt at vi har fått til en spennende løype rett utenfor kontorene våre i Egersund Forum. Det er gildt at det skjer litt utenfor byen også og vi håper at naboene våre vil synes det er kjekt at det blir litt liv i gata, smiler Wenche.
Hovedløypa er 5 kilometer lang, og for de som vil løpe hele mila må runden løpes to ganger. Både start og mål er utenfor Egersund Forum.

Spente deltakere venter på sidelinjen før de skal til pers. (Foto: Helene Holm)
Byløpet i Egersund er helt gratis og alle deltakere får t-skjorte. Microløpet starter utenfor Egersund Forum kl. 17.00, mens Mosjonsmila, Minimila og Utfordreren starter 17.20. Meld deg på via knappen under!
Er du helt ute i siste liten kan du få melde deg på helt til ti minutter før løpet starter. Her er det bare å børste støv av joggeskoene og bli med på en sporty ettermiddag.
– Hovedløypa starter litt bratt oppover Elganeveien og opp mot Grøne Bråden, før vi løper langs vannet og ned ved Slettebø. Jeg ser vel for meg at en del vil velge å gå opp bakkene og kanskje løpe resten. Da blir det jo litt spredning i feltet. Det blir spennende å følge med, sier Wenche.
For Mosjonsmila og Utfordreren skal løypa løpes to runder, mens Minimila kan si seg fornøyde etter en runde.
Micromila er knappe 500 meter lang og kan fullføres i alle aldre, fra de helt små til de som kanskje trenger rullator for å fullføre løypa.

Små og store løpeglade stilte til start under fjorårets BDO-mila som var den første gjennomførte i Egersund.
– Jeg håper vi passerer 300 deltakere sier Karsten Helleland.
Redd Barna er til stede med stand der de informerer om «Trygg på trening», som bidrar til at alle barn og unge møter trygge rammer på idrettsarenaen. Hensikten er at trenere, frivillige og befolkningen for øvrig får økt kunnskap og handlingskompetanse om barn og unge.
– Vi har også fått veldig god hjelp av EIK Friidrett som er teknisk arrangør og tilrettelegger. Det trenger vi, for det er mye å tenke på når man skal arrangere løp, sier Wenche.
Til nå er det påmeldte i alle aldersgrupper og alle de fire løpsvariantene.
– Nå blir det spennende både å se hvem som får løyperekord og ikke minst sørge for at dette blir en årlig tradisjon slik at noen kan slå rekorden til neste år, smiler Karsten.
I 2024 sprang Torstein Tengsareid Utfordreren på 34,43 minutter. Til sammenligning brukte Egersundregionens utsendte nærmere 45 minutter på Minimila.
Publisert: 09.07.2024
– Her i Bjerkreim trenger man bare kake på bordet, så kommer hele bygda, ler innflytter Kristoffer Gilje. Han har bygget drømmehuset i Bjerkreim kommune sammen med kona Olga og tre, snart fire, døtre.

Familien på Versland. Snart er de seks. (Foto: Helene Holm)
– Dette er Maria, Elisabeth og Anna. Snart kommer jente nummer fire, stråler Olga Gåsland Gilje fra den åpne terrassedøra med struttende mage.
Jentene koser seg med utendørs middag, mens hunden Rocky er storfornøyd med å ha besøk. Det er luftig og godt rundt det nybygde huset på Versland. Tre sykler i forskjellig størrelse er parkert i garasjen. Det er kaniner under trampolinen, sauer langs innkjørselen og besteforeldre i vinkeavstand. Her får barna leke fritt og har god plass å boltre seg på.
Paret har bygget hus på gården til Olgas foreldre. Det vil si, snart skal Olga og Kristoffer overta. Ved inngangen til 2025 er det de som formelt sett skal drive gården.
– Heldigvis skal far og mor være med litt videre også. Det er mye å sette seg inn i når en skal overta en gård, forteller Olga.
– Godt å ikke gå lens for arbeid, legger Kristoffer til med et smil.
Mye blir likt, men noe forandres. Blant annet satser Olga og Kristoffer på en ny kurase. De første Angus-oksene kommet til gards. Kurasen er kjent for å ha gode produksjonsegenskaper og er svært hardfør.
Kristoffer er fra Gilja, mens Olga er født og oppvokst i Bjerkreim. Hun flyttet fra bygda som 16-åring og hadde bodd borte like lenge utenfor Bjerkreim, før paret bestemte seg for å returnere. Muligheten for å overta gården og bygge hus var noe de tenkte grundig gjennom. Men en ting var Kristoffer sikker på:
– Jeg ønsket meg ut på en bygd. Det var for mye folk på Ålgård for meg. Jeg ville ha godt med luft rundt oss.
På Ålgård bodde paret mange år i et vanlig byggefelt, der Elisabeth, Anna og Maria ble født. Det ble en del kjøring til Bjerkreim og Gilja for å treffe besteforeldre.
– Nå kan de bare tusle opp bakken selv. Det er utrolig fritt og godt.
På tomten det nye huset står nå stod det tidligere et annet hus. Som tømrer har Kristoffer sett mange forskjellige løsninger på hus og hjem og fikk nå muligheten til å bygge deres drømmehjem. Det er høyt under taket i huset og himlingen har en helt spesiell utforming og egenskaper som gjør at lyden blir lun og god i huset. Vinduer fra gulv til tak gjør at de kan kikke ut på det grønne landskapet de bor i, tett på naturen.

Elisabeth og Anna har fått glimrende klatreferdigheter etter flytting til Bjerkreim. (Foto: Helene Holm)
– Jeg setter mye mer pris på utsikten og frihetsfølelsen enn jeg hadde trodd, forteller Olga.
Nå blir det også solceller på taket. Stillaset er satt opp og Kristoffer bruker fritiden på å få installert den ekstra energikilden. Paret skryter av kommunens byggesaksavdeling. I forbindelse med bygging av huset støtte de på lite hindringer. Kommunen har laget en god veiledning for andre som ønsker å bygge egen bolig.
– Det var god dialog og veldig god imøtekommenhet når vi kom med planene våre, forteller Kristoffer.
I tillegg til erfaringen Kristoffer har som tømrer, var det allerede et lite hus på tomta der de har bygget huset. Dermed var det lett å visualisere hvordan det ville bli å bo på akurat denne plassen.
– Vi ville gjerne ha litt utsikt, og det har vi fått her. Det er klart, en slipper jo ikke unna vinden hvis en skal ha utsikt, men sånn er det jo i Rogaland. En må bare leve med det.
– Jeg kan klatre helt opp til toppen, forteller Anna og peker på en stor stein som ruver i gårdsrommet.
Egersundregionen får en demonstrasjon. Først klatrer Anna, men storesøster Elisabeth er ikke langt bak. Olga passer på, men er trygg på at jentene har kontroll. Dette har de gjort mange ganger før.
Med fire tette barn har Olga valgt å jobbe litt redusert. Derfor går jentene bare tre dager i barnehagen. Det tenker hun å fortsette med når minstejenta ankommer. Jobben som prosjektleder i Tingbø lar seg kombinere med litt færre arbeidstimer i uka.

Kristoffer Gilje har alltid villet bo i ei bygd. Nå har han bygd drømmehuset i Bjerkreim. (Foto: Helene Holm)
Ikke bare kommer et nytt barn til verden, over sommeren er det en ny stor begivenhet. Elisabeth skal begynne på Bjerkreim skole. Hun er godt forberedt. I Røysekatten barnehage skal alle i avdelingen Revehiet begynne i samme klasse. Det føles trygt og godt.
– Vi har et enormt godt inntrykk av barnehagen. Både i forbindelse med overgang til skole, men også generelt. Her får barna ofte varm, hjemmelaget mat i løpet av dagen.
– En dag kom barna hjem og fortalte de hadde fått oksesteik til middag. Jeg tror ikke det er så vanlig i andre barnehager, forteller Kristoffer.
Røysekatten barnehage er en av to barnehager i Bjerkreim. Den ligger fint til rette med gode turområder like utenfor porten, som brukes aktivt hver uke. Nylig åpnet de egen grønnsakshage også.
En formiddag i uka får de benytte seg av gymsalen på Bjerkreim skule og mellom oktober og mars har de et tilbud om vanntilvenning i bassenget på Vikeså skule med 4- og 5-åringene. Barnehagen har åpningstid allerede fra 6.30 om morgenen til 16.30 på ettermiddagen.
Røysekatten barnehage er en kommunal barnehage, mens kommunens andre barnehage heter Storafjellet barnehage og er en del av FUS.

En helt vanlig, men litt uvanlig, mandags ettermiddag hos familien Gåsland Gilje. Jentene er slitne etter noen timer i barnehagen og synes det er veldig rart det er en dame på besøk for å snakke med dem. (Foto: Helene Holm)
– Jeg har prioritert å holde kontakten med venner, selv om vi har bodd noen år borte, forteller Olga.
Det var derfor lett for henne å returnere til hjembygda. Kristoffer stortrives også i Bjerkreim. I løpet av de ti årene de har vært sammen har han blitt godt kjent med Olgas nettverk, og føler seg godt mottatt og velkommen til bygda.
– Bjerkreimsbuen er trivelige, jordnære folk som er veldig glade i kake, deler Kristoffer med et smil.
Det kan jo være kjekt å notere seg for andre innflyttere til bygda.
Jentene blir med ut for å ta noen flere bilder til artikkelen. Det skulle vise seg å være en utfordring. Alle tre jentene løp i hver sin retning og hunden Rocky ville være med. Han elsker å løpe etter ball og blir aldri lei. Til slutt fikk vi sikret noen blinkskudd av familien på Versland, der vinden alltid er tilstede, mens husvarme, gjestfrihet og latter gir en helt egen ro.
Kunne du tenke deg å bygge hus i Bjerkreim? Det er flere muligheter for det. Det finnes både kommunale og private tomter, både i Røyslandsdalen og nærmere kommunesenteret Vikeså. Her får du en oversikt.


Siste kommentarer