TEST

Bli med på laget som bygger Dalane

Bertelsen & Garpestad snakker om laget som bygger Norge – og det gjør de. Men laget bygges også lokalt i Dalane. I Bertelsen & Garpestad er man veldig opptatt av å ha en god bedriftskultur og ha en gjeng som jobber godt, og har det kjekt sammen. Store kontrakter er signert og bedriften har behov for flere grunnarbeidere og maskinførere som ønsker å jobbe på lokale oppdrag eller som ønsker å dra på anlegg.

– Tenk om du kan si stolt; jeg har vært med på å bygge overføringsledning til ny vannkilde i Egersund. Eller sykle på gang- og sykkelveien på Ytstebrødveien og vite at du var med å bygge den til glede for så mange. Mulighetene og prosjektene lokalt er mange, sier HR-sjef Ida B. Grova.

Hun fortsetter:

– De lokale prosjektene vi jobber på nå er mange og spennende. Vi jobber blant annet med svømmehallen på Lagård, Feyer Brygge, Pelagia, industritomt i Svanavåg med mer.

Her kan du se Bertelsen & Garpestad sine pågående prosjekt samt referanseprosjekt. 

HR-sjefen håper på mange søkere

Som bedrift er Bertelsen & Garpestad opptatt av å ta godt vare på sine ansatte. Både i form av nytt og moderne utstyr, gode lønnsbetingelser og arbeidsvilkår samt sosiale goder som kan være alt fra pizzakveld, sommerfest, julebord, firmatur og mye mer.

– Vi ser hele tiden etter dyktige medarbeidere. Nå søker vi grunnarbeider og maskinfører. Men vi tar også imot åpne søknader, sier HR-sjefen som er ansvarlig for å ansette flere folk i Bertelsen & Garpestad.

Mulighetene er mange!

– Vi ser at vi kan skremme bort noen av de lokale heltene ved å si at vi er en reisebedrift, men hos oss er mulighetene mange. Vi sørger for at de som ønsker å ha en vanlig arbeidsuke også får muligheten lokalt, forsikrer Ida. 

Turnus og firedagers-uke er ikke for alle. I Bertelsen & Garpestad vet de at familie og fritid har mye å si for arbeidsprestasjoner. Prosjektene strekker seg fra Hammerfest i nord til Mandal i sør og bedriften har flere ulike arbeidstidsordninger som kan passe de fleste.

– Vi satser stort på ungdommen og har pr i dag 40 lærlinger – og flere vil vi ha! Når det kommer til utviklingsmuligheter for de som vil ha flere fagbrev så er det mange som tar fagbrev som privatist hos oss eller tar fagskole på deltid. Vi investerer både tid og penger i våre ansatte – og vil fortsette med det!

– Vi har hatt en stabil oppdragsmengde lokalt over tid og fremtidsutsiktene er gode, sier Kenneth Pettersen som er avdelingsleder på lokale prosjekt.

– Hva gjør en maskinfører?
– Som en landsdekkende aktør utfører vi komplekse jobber innen både infrastruktur og samferdsel. Graving og flytting av masser utgjør en stor del av vår arbeidshverdag. Våre erfarne maskinførere arbeider effektivt og presist, og leverer alltid god kvalitet. Bruk av store og kraftige anleggsmaskiner krever god planlegging og konsentrasjon, og ikke minst kunnskap om underlaget som skal kjøres på eller graves i. Derfor er det en trygghet i at våre maskinførere kan sette sin lit til oppdatert satellitt- og GPS-teknologi slik at sjansene for uhell under graving blir minimale.

– Hva gjør en grunnarbeider?

– En grunnarbeider er en veldig viktig brikke i prosessen. De utfører de innledende arbeidsoppgavene ved prosjektet og er helt avgjørende for et vellykket resultat, spesielt når jobben er gjort. Grunnarbeid kan inkludere graving og planering, fjerning av vegetasjon og trær, fjerning av stein og jord, og utjevning av terreng. Det inkluderer også arbeid for å installere infrastruktur som vann-, avløps- og elektriske systemer, samt arbeid for å legge fundament for bygg.

– Hva ser B&G etter?
– Våre ansatte er en viktig ressurs, og flere dyktige kollegaer er en grunnleggende suksessfaktor. Det er ikke nødvendigvis slik at de med den lengste og fineste søknaden får jobb her, vi har både sett og lært at arbeidsmoral og gode holdninger gir oss gode arbeidslag. Er du et arbeidsjern som liker å løse utfordringer i team anbefales du å søke!

Ida B. Grova legger til: 

– Vi ser etter folk både med fagbrev, men oppfordrer de med lang erfaring også, så vel som studenter og lærlinger å søke de lokale stillingene.

– Hvilke kvalifikasjoner må du ha?
– Vi trenger folk med fagbrev eller kompetansebevis, men ser at lang erfaring kan erstatte dette. Som maskinfører må du ha M2, M4 og M6. Utover dette krever begge stillinger klasse B og kanskje har du BE også?

Les mer om stillingene her

BERTELSEN & GARPESTAD – ET FIRMA I VEKST!

Firmaet ble etablert i 1959, er et ledende maskinentreprenørfirma innen bygg og anlegg. Årlig omsetter firmaet for ca 3 milliarder og har over 450 ansatte. Typiske prosjekter for bedriften er veibygging, kraftanlegg, masseflytting og sprengningsarbeider. Selskapet inngår i konsernet B&G Holding AS som til sammen består av over 20 selskaper.

Bertelsen & Garpestad vinner stadig nye store kontrakter. Nylig ble de tildelt utbyggingen av den siste parsellen i Bømlopakken, Fylkesvei 541 Hetaneset – Sakseid, med en kontraksverdi på 470 millioner kroner.

B&G sine største oppdrag består av bygging av vei for det offentlige. I tillegg har de oppdrag med boring, sprengning og masseflytting i flere steinbrudd, kraftanlegg samt opparbeidelse av boligfelt og næringsareal. Prosjektene er fordelt over hele Norge, og det er en lang tradisjon for arbeid ute på anlegg. Bedriften utfører også en del oppdrag lokalt. Ingen jobb er for liten, ingen for stor. Maskinparken til Bertelsen & Garpestad er i den senere tid fornyet, og de har gravemaskiner fra 1-75 tonn. De fleste er utstyrt med GPS for å få en effektiv drift og utnytte maskinene maksimalt i tillegg til mindre klimautslipp.

Klar for å søke?
Søknadsfrist: 31. oktober.

Mer info og søknad sendes inn her.

– Jeg ville ikke ha språk, men var interessert i realfag, særlig matte. Samtidig var jeg utrolig glad i å bygge lego da jeg var liten. Noen sa at elektro var litt som å bygge lego, så da ble det den retningen. Jeg kan ikke si meg helt enig i den beskrivelsen, men jeg angrer ikke på valget, forteller Nora som er lærling hos DNF.

Sammen med Vilde, som er lærling hos Titania, går hun nå 2. året på YSK (yrkes- og studiekompetanse) som gir deg deg studiekompetanse i tillegg til fagbrev. Dermed kan elevene gå direkte til høgskole og universitet uten å ta påbygg først.

Foreldre og venner ble paffe

Da Vilde fortalte at hun skulle hoppe over fra studiespesialiserende til yrkesfag på hjemmebane ble foreldrene helt paffe. Det er fortsatt uvanlig at jenter velger linjer som bygg- og anleggsteknikk, teknologi og industrifag og elektrofag. 

– Nå er de veldig stolte. Jeg har ikke angret en dag. Når jeg er ferdig så har jeg både et yrke og jeg kan studere videre hvis jeg vil det. Jeg har i realiteten enda flere valg enn om jeg hadde fortsatt på studiespesialiserende, forteller Vilde, som er lærling i kjemiprosessfaget.

– Men det er klart, en møter mange spørsmål. Vennene mine synes det var vanskelig å forstå at jeg heller vil trekke på meg en arbeidsbukse enn å være sammen med dem på studiespesialiserende, legger hun til.

Begge jentene skal delta på tech-kvelden Jenter og Teknologi som arrangeres på Dalane videregående skole tirsdag 22. oktober.Det blir liveshow med både lokale og nasjonale rollemodeller innenfor teknologi. Næringslivet kommer til å være til stede og foreldre er hjertelig velkomne til å nyte kvelden og lære mer om mulighetsrommet innenfor teknologi. Dette er det første kveldsarrangementet Jenter og teknologi har.

Meld deg på her!

– Prosjektet Jenter og teknologi har alltid et ønske om å nå frem lokalt. Når Therese Anita Holmen fra Dalane videregående skole tok kontakt med oss om et mulig samarbeid var det vanskelig å si nei. Dalane er en spennende og viktig region i Rogaland med store muligheter innen teknologi og yrkesfag. Da må også jentene med! forteller Amalie Skaiå Larsen. 

Amalie er prosjektkoordinator for Jenter og teknologi i NHO.

– Vanligvis er målgruppen for arrangementene våre utelukkende 9- og 10. klasse jenter, men vi ønsker også å nå den største påvirkeren i jentenes liv – nemlig foreldre. Derfor inviterer vi til en tech-kveld i Egersund der også foreldre, lokalt arbeids- og næringsliv får muligheten til å lære mer om nasjonale og regionale muligheter innen teknologi, deler hun.

STORT BEHOV for arbeidskraft

Norske bedrifter rapporterer et stort behov for teknologer. For å sikre at bedriftene får den bredeste og beste kompetansen, jobber NHO, NITO og Nasjonalt Senter for Realfagsrekruttering for å få flere jenter til å søke teknologiutdanning. Jenter og teknologi ble startet av Universitetet i Agder i 2003. Prosjektet har som mål å øke kvinneandelen på henholdsvis tekniske yrkesfag, fagskoler og høyskoler og universiteter.

– Vi har store rekrutteringsbehov, forteller Arnhild Ravnevann fra TItania. 

– Da vi fikk forespørsel om å være med i referansegruppe for å starte opp med YSK-ordningen takket vi umiddelbart ja. Selv om dette er en fersk ordning så har vi lært mye underveis, og synes dette er en viktig del av det totale utdanningstilbudet, forteller Arnhild.

– Når det gjelder jenter og teknologi så er det også viktig for oss som bedrift med lav kvinneandel å bidra det i kan for å få flere jenter til å velge våre fag. Det er veldig sunt på alle arbeidsplasser med variasjoner både i kjønn, alder og kompetanse, fortsetter hun.

– Vi jenter kommer inn i arbeidslivet med litt andre forutsetninger. Jeg stiller mange spørsmål som mange av guttelærlingene ikke trenger å stille, fordi de allerede vet det. For eksempel om ulike verktøy og fagbegrep, som mange gutter har vært borti i oppveksten, legger Vilde til.  

Therese Anita Holmen er koordinator for YSK-elevene og bistår bedriftene med å tilrettelegge på arbeidsplassen. Nå er de godt i gang med det andre kullet med YSK-elever og har lært mye underveis.

 – En som kommer rett fra ungdomsskolen og inn i en bedrift har et annet informasjonsbehov om arbeidsliv og forventninger enn de som er et år eller to eldre, sier hun.

– Det hender kollegaene mine i arbeidsgruppa glemmer at jeg ikke kan like mye som en vanlig lærling enda, men de er flinke til å forklare. Det jeg lærer underveis hjelper meg også å forstå teorien mye bedre fordi jeg faktisk bruker den i praksis, forteller Vilde.

En annen måte å tenke på

Nora har en litt annen arbeidshverdag enn Vilde. Hun jobber mer selvstendig, mens Vilde er en del av et team som er avhengig av hverandre.

– Nå har vi et stort byggeprosjekt der vi har vært over lenger tid. Jeg blir tryggere for hver dag som går, og har flere kollegaer å lene meg på hvis jeg blir usikker, forteller hun.

I elektrikerfaget er det en kvinneandel på rundt 2-3%. Det merkes i form av at det er få jenter på byggeplassene Nora har vært på. Men hun har erfart at det er visse fordeler hun har i faget.

– Jenter har ofte mindre hender enn gutter, det gjør at det kan være lettere for oss å for eksempel trekke ut kabler.

– Mange jenter har også lettere for å forstå og utføre arbeidsrapportering, legger Therese Anita til, samtidig som hun understreker at det selvsagt er individuelle forskjeller på det meste, selv om man ser tendenser i begge retninger.

– Når en jente velger yrkesfag så er det veldig bevisst. De har en annen forventning til seg selv om å gjøre en god jobb, de har ofte en annen ordensforståelse og rett og slett en annen måte å tenke på, sier Ravnevann på spørsmål om hvordan forskjell det gjør på en mannsdominert arbeidsplass å få inn en økt andel kvinner.

En sikker jobb og god lønn

Therese Anita Holmen forteller at de gjerne skulle hatt flere jenter til å velge teknologifag. 

– Det skaper et bedre læringsmiljø å ha både jenter og gutter i klasserommet. Det er ganske interessant å se hvordan klassemiljøet endres til det positive med en gang det er jenter til stede, deler hun.

Hun er glad for at holdningene har bedret seg siden den gang hun selv valgte yrke og rådgiveren ikke støttet hennes valg om å bli elektriker.

– Jeg ville ha en jobb jeg kunne leve av. Det gjelder fortsatt i mange yrkesfag. Du får en god lønn og er omtrent garantert jobb, forteller YSK-koordinator Holmen som har jobbet som elektriker i over 30 år. 

Hun håper både foreldre og jenter i 9. og 10. klasse, og gjerne de som allerede går på videregående tar turen til Dalane vgs tirsdag 22. oktober. 

– Det er så mange muligheter innenfor teknologifag. Jeg håper flere jenter griper sjansen til å ta mer utradisjonelle valg. De har alle forutsetninger for å lykkes godt i disse fagene, oppfordrer hun.

– Det er en god idé å kunne faget før du bygger på med mer teori, legger Arnhild Ravnevann til. 

– I en rekrutteringsprosess der valget mitt hadde vært en som kommer rett fra høyskole eller universitet eller en som i tillegg har fagbrev hadde jeg ikke vært i tvil om at den med fagkompetansen hadde blitt foretrukket, avslutter en ærlig Ravnevann.

Meld deg Tech-kveld på Dalane vgs her!