– Alle bygg og konstruksjoner trenger betong, det er den røde tråden i alt vi gjør, forteller Øyvind Espeland og Mona Tengsareid Espeland. Ekteparet bak Espeland AS har startet og driver en rekke selskap. Engasjementet for lokale arbeidsplasser er det som driver dem fremover.  

Det er to heisekraner i sving ved det som skal bli den nye svømmehallen på Lagård. Det effektiviserer arbeidet og gjør at de kan jobbe på to sider av hallen samtidig. – Det er sjeldent det er blitt brukt i Egersund på nybygg, forteller daglig leder Øyvind Espeland. (Foto: Helene Holm)

– Noe av det viktigste jeg vil snakke om er hvor variert og spennende betongarbeid vi driver med her i Espeland AS. Og at vi trenger flere folk – gjerne som lærlinger innen både betong og tømmer, sier Øyvind Espeland.

Firmaet er godt i gang med å bygge Egersunds nye svømmehall og nylig ble det kjent at de skal være med på å bygge nye Husabø skule. De har også lagt bak seg flere andre store prosjekt, som for eksempel den nye brannstasjonen i Egersund, Berentsens nye whiskylager og ikke minst fundamentet og underetasjen den mye omtalte Fonn-lekteren står på. 

– Det var et spesielt og kjekt prosjekt å være med på, forteller Espeland. 

Det måtte en god del beregninger til for å sørge for at konstruksjonen ble korrekt. Den ble støpt på Langholmen, rett ved sjøkanten, for å kunne heises til sjøs da den var klar. Norges største kranskip «Uglen» ble hyret inn for oppdraget.

– Vi hadde så flaks. Det hadde vært dårlig vær i flere uker, men bare noen timer før «Uglen» kom, klarnet det opp og det ble sol og vindstille. Dermed gikk hele løfteoperasjonen knirkefritt. 

Lekteren fløt. Oppdraget til Espeland var fullført. 

– Det er jo litt synd. Mesteparten av det vi lager er jo ikke synlig. Vi sørger for stabiliteten fra bunnen av. Men, nå har vi jo også etablert vår egen tømrer-avdeling, så det kan jo være noe av det endres litt på nå, smiler Espeland. 

Da Kvia gikk konkurs før jul i fjor, snudde ekteparet Espeland seg raskt rundt og ansatte både prosjektleder og tømrere som jobbet på Egersund-prosjektene som Espeland overtok. Det gjør at de står sterkere til å kunne løse flere oppdrag på egenhånd uten å være avhengige av andre firma.

Det trengs mye armeringsjern i veggene på Lagård svømmehall. (Foto: Helene Holm)

3-årig lærlingløp

– Vi trenger rett og slett flere folk, sier Øyvind Espeland. 

I samarbeid med Byggopp Rogaland og Dalane videregående skole kan de nå tilby et 3-årig læreløp i bedriften. Dette er en mer og mer vanlig vei til fagbrev innenfor flere yrkesfag. Da kan elevene begynne i lære etter å ha gått ett år på videregående.

– Mange elever i Dalane synes det er langt og tungvint å måtte reise til Bryne, Sandnes eller Lyngdal for å gå VG2-året i betongfag. De bruker så mye tid på å komme seg til skolen. Men med lærekontrakt hos oss vil det andre året på videregående være ute i bedriften, mens år nummer tre vil bestå av én skoledag ukentlig og fire dager på jobb, forklarer Øyvind Espeland.

Nå med den nye tømrer-avdelingen kan de tilby læreplass både i betongfaget og tømrerfaget. Men det er spesielt innen betongfaget det 3-årige læreløpet vil være nyttig, da denne VG2-linjen ikke finnes lokalt.

– Det å være lærling bygger selvtillit, legger Mona Tengsareid Espeland til. 

Som lærling får man lønn fra første dag på jobb. Espeland prioriterer at alle ansatte – også lærlinger – har tilgang på firmabil. Det hjelper på i de tilfellene hvor ansatte bor steder det ikke er kollektivtrafikk. Og letter logistikken når de forflytter seg mellom byggeplasser og for eksempel lager.

Lars Bue (t.v.) er lærling og Isak Gebrehiwoet har jobbet i Espeland i seks år. (Foto: Helene Holm)

– Klart jeg trives. Det er jo sol! 

Lars Bue stråler bak solbrillene. Han er spesielt glad i dagens finvær, men skal en tro Øyvind Espeland er han en god betongarbeider uansett vær.

– Lars har snart fullført ett år i lære, men han hadde nok bestått meget godt hadde han gått opp til fagprøve i dag, skryter han.

Kollega Isak Gebrehiwoet er enig og godt fornøyd med Bues innsats. Han har jobbet i Espeland de siste seks årene og begynte også som lærling. 

– Jeg ble voksen under tiden i Espeland, forteller han. Han ble interessert i betongfaget etter at han var utplassert i bedriften da han gikk på Dalane videregående skole. 

– Hva med deg, Lars? Sikter du på en jobb i Espeland når fagbrevet er i boks?

– Klart det. Planen er jo å bli værende, smiler han.

Målet til Øyvind Espeland er å alltid ha minst tre lærlinger i bedriften, og han ønsker å kunne tilby alle jobb når de er ferdig med utdannelsen. 

– For oss er det veldig viktig at de vi ansetter gjør ting riktig. Når vi tar dem inn som lærlinger sørger vi for at de kan jobben sin til punkt og prikke. Vi skal levere kvalitetsarbeid til rett tid og rett pris. Har du vært hos oss som lærling vet du hvordan ting skal være, understreker Øyvind Espeland.

Mona og Øyvind er involvert i mange selskap og er begge svært engasjerte i å skape og opprettholde lokale arbeidsplasser. (Foto: Helene Holm)

Betong i blodet

Den aktive bedriftslederen for Espeland har mange hatter. Både han og Mona er daglig ledere eller styreledere for flere selskaper. De har vært og er engasjert i næringsforeninger både i Bjerkreim og Egersund. De er ikke redde for å starte med noe nytt – så lenge det kan relateres til kjernevirksomheten deres. 

Øyvind Espeland startet i betongfaget i 12-årsalderen. Foreldrene hans drev forløperen til det som i dag er Espeland Gruppen. I flere år var Øyvind den yngste betongoperatøren i landet.

– Betongbilene skysset meg til og fra skolen. Både før og etter skoletid gikk det i betong, og da ble det ikke alltid fulle skoledager på meg, humrer han.

Kort tid etter Mona flyttet inn på gården ble hun også en del av den daglige driften.

– Det har alltid vært mye å gjøre. Det har faktisk hendt at vi har fått betongsjåførene til å stoppe og ta med seg barna våre fra barnehagen så de skulle komme seg hjem i tide, tilføyer Mona. 

De fire guttene deres har vært med på ulike prosesser i familiebedriften siden de kom til verden. 

Tor Ivar Espeland (t.h.) er Bas og kranfører på den ene siden av Lagård svømmehall. Da han begynte i familiebedriften måtte han jobbe seg oppover i firmaet på lik linje som alle andre som jobber i Espeland AS.  (Foto: Helene Holm)

– Vi har spurt dem flere ganger om de ville vi skulle gjøre ting annerledes, men de har trivdes med å være med på alt vi har satt i gang. 

Og det er ikke rent lite ekteparet har drevet med. Foretak innenfor eiendom, vind, sjokolade og vindmøller er blant det de har startet opp. Det var i sin tid de som startet Energy Innovation, der de fortsatt har en liten eierandel i morselskapet. 

Energy Innovation har i dag  Europas bredeste tilbud av GWO-kurs, sertifiseringer og utdanninger for on- og offshore vind i Europa samlet på ett sted. 

– Vi har prøvd og driver mye forskjellig, men det har stort sett vært en rød tråd i det meste. Da vi kjøpte opp sjokoladefabrikken «Sjokoladehjørna» var det med tanke på at vi kunne støpe sjokolade med reklame på. Da vi kjøpte Reklamehuset var det fordi vi mente det var kostbart og tungvint å skulle få foliert biler og anskaffet skilt utenfor Dalane, forteller Øyvind Espeland.

Alt Espeland-familien driver med skal de kunne litt om selv. Mona T. Espeland var en av de første kvinnene i Dalane som tok GWO-kurset for å jobbe i høyden som vindoperatør. (Foto: Espeland)

Lokale arbeidsplasser som drivkraft 

Da vindkraftindustrien for alvor gjorde sitt inntog i Norge, tenkte ekteparet Espeland mer på å sørge for å få norske og lokale arbeidsplasser ut av noe som var bestemt skulle komme uansett. Hvis lokale aktører skulle få noe ut av industrien måtte det legges til rette for det. 

Entreprenørparet fryktet at alle jobbene i den nye industrien skulle gå til utenlandske selskap. Det ville de ikke være med på. De konkluderte raskt at dersom de selv og andre lokale aktører skulle ha en sjanse, måtte det legges til rette for opplæring lokalt. 

Mona Tengsareid Espeland tok selv opplæring for å jobbe på vindmøllene.

– Vi må selv være med fra bunnen. Hvis ikke vi selv kan utføre oppgavene blir det vanskelig å selge eller overtale andre til å prøve yrket. Det var slik da vi drev med sjokoladefabrikk også, vi måtte jo vite hvordan vi skulle blande, forme og smakssette sjokoladen hvis vi skulle kunne selge den, påpeker hun.

Selv om de har solgt seg ut av Energy Innovation har de ikke gitt helt slipp på vindeventyret. De har også en eierandel i selskapet Gvind, som drives av Odin Moen. De satser på vindmøller i en mindre størrelse, til for eksempel gårdsbruk. 

Et annet selskap i firmaporteføljen er Nordic Molecule Group som har en kalkgruve i Litauen. Kalk brukes mye i forbindelse med fiskeoppdrett, og Espeland ser for seg potensielle oppdrag innenfor den sektoren på sikt. 

Magnus Myklebust (t.v.) er det Øyvind Espeland kaller et prakteksemplar som hjelpearbeider. Han trives godt og liker best å gjøre de tingene som ingen andre vil gjøre. I midten ser vi lærling Esayas Berntsen og til høyre spaserer Kjartan Remme over en stor stabel armeringsjern som skal klippes til for å danne det stabile gulvet som trengs i svømmehallen på Lagård.  (Foto: Helene Holm)

I tillegg til alle bedriftene de har og er er involverte i er de også engasjerte i lag og foreningslivet i Bjerkreim, særlig på fotballsiden.

– Da minstemann ble født rakk ikke jeg all fotballkjøringen med resten av guttene alene, og Øyvind måtte involvere seg, forteller Mona.

– Han begynte som hjelpetrener, men det tok ikke spesielt lang tid før han ble leder for fotballgruppa. I løpet av ett års tid snudde han rundt på økonomien der og var med på å legge grunnlaget for en mer robust økonomi i fotballavdelinga i Bjerkreim Idrettslag.

Det å støtte opp om lokale idrettslag er noe av det viktigste de gjør som firma. 

– Det er viktig at barn og unge har gode arenaer for å utfolde seg. Det gjør at de gjerne har lyst til å bosette seg her i regionen når de vokser til og gir det videre til egne barn på sikt. Gode idrettsanlegg gjør også regionen mer attraktiv, sier Øyvind.

Espeland har vært med både på å bygge og sponse den nye Bjerkreimshallen.

Ekteparet har ikke noen hobbyer, så næringsinteressene og engasjementet for lokalsamfunnet er det som opptar dem omtrent døgnet rundt. Det vil si, sånn var det alltid før. Nå har nemlig Mona fått seg drivhus.

– Når jeg jobber i drivhuset får hodet mitt pause. Da slapper jeg av, forteller hun.

Dagen disse bildene ble tatt var første dag meg gulvstøping på Lagård svømmehall. Da ringte byggeplassleder Olas Karakurt etter Kåre, som er en av dem med lengst fartstid i Espeland. (Foto: Helene Holm)

Ikke noe problem å ansette familie

Nå jobber alle de fire sønnene til Mona og Øyvind i firmaet. Flere av dem har jobbet utenfor familiens selskap, men alle har kommet tilbake i ulike roller. 

Tor Ivar Espeland jobber som en av to heisekranoperatører og bas på svømmehall-prosjektet på Lagård. Men det var ikke rett opp i den rollen da han begynte i firmaet. 

– Jeg måtte jobbe meg oppover jeg også, som alle andre, smiler han. 

Før han begynte å jobbe i Espeland jobbet han blant annet som murer med utdanning som murmester. 

Øyvind Espeland synes det er viktig at alle blir vurdert ut fra hva de kan og ikke hvem de er. Bror til Mona, Kåre, er en av dem som har jobbet lengst i firmaet. Det er erfaringen og fagkompetansen som skal telle.

Nå skal det første gulvet i svømmehallen støpes. Da er Kåre kalt inn ekstra. Han er en av de beste i Espeland på gulvstøping. I svømmehallen er det mange små rom som krever et godt håndlag. Da er det trygt å ha Kåre der med den rette erfaringen slik at jobben blir utført til punkt og prikke. Han har også hatt ansvaret for mange av lærlingene Espeland har hatt opp igjennom tidene.   

– Det er viktig for oss at vi kan levere oppdragene vi får til rett tid og rett kvalitet. For å få til det trenger vi ansatte som gir det lille ekstra. Vi setter vår stolthet i å levere når vi har sagt det skal overleveres, understreker Øyvind Espeland.

Bedriften ble nylig resertifisert som Miljøfyrtårn. Der er det Mona som har lagt inn arbeidet. Det krever mye dokumentasjon å få slike sertifiseringer. Men de er så viktige. I mange anbudsprosesser så trenger man dokumentasjon på at man tar grep for å sikre bærekraft og har et godt arbeidsmiljø.

– Jeg tror jeg jobbet med resertifiseringen i tre måneder. Det er jo ikke slik at den vanlige jobben min kan legges til side når det er på tide med en oppdatering. Så det kommer i tillegg til alt det vanlige, forteller hun.

Nylig har de ansatt en kvinnelig administrasjonsassistent på kontoret. Men, flere personer på kontoret krever også mer plass. Derfor bygges det nå på flere kontorer i det kombinerte lager- og kontorbygget på Kjelland. Alt i alt vil det jobbe nærmere 40 personer i Espeland AS i løpet av kort tid. 

Olas Karakurt er byggeplassleder på Lagård svømmehall. Han er i tillegg tillitsvalgt i bedriften bedriften og sitter i styret for de ansatte. (Foto: Helene Holm)

Gav mer i lønn enn klubben krevde

Espeland har tariffavtale og er stolte av det. Bedriftens leder synes det er viktig at det finnes et avtaleverk som også legger listen for at de ansatte skal ha det bra. 

Olas Karakut er ansattes representant i Espeland-styret, tillitsvalgt, byggeplassleder for Lagård svømmehall. Han har selv jobbet i Espeland siden han var lærling og er en av medarbeiderne Øyvind Espeland har hatt med seg ut på skolebesøk. 

Fjorårets lønnsoppgjør var en spesiell opplevelse. De ansatte ba om lønnsøkning og følte de hadde tatt godt i. Allikevel endte oppgjøret med at bedriftslederen gav de ansatte mer enn de ba om i økning. 

– Det er slike positive overraskelser som gjør det ekstra kjekt å jobbe i Espeland. Den økte lønna har positiv innvirkning på arbeidsmiljøet, alle får en god innstilling og faren for ulykker med skader går ned, påpeker Karakut.